Hei dere "førstegangs", er dere spente og hvor mye har dere klart ?

[optimist77]

Hei

Jeg er 30+3 idag og venter en liten gutt med termin 21. juli Dette er min (vår) førstefødte, og vi er ganske så spente ! Formen min har vært helt perfekt (bank i bordet) helt fram til nå, og "lillegutt" sparker og spreller som bare det, så jeg går utifra at han har det bra i magen min.

Samboer og jeg var på sykehuset forrige uke og fikk en omvisning på fødeavdelingen. Det var veldig allright, men, fy søren, da syns jeg pluttselig at "nå er det like før". Har igrunn ikke tenkt så mye på fødselen, men, må innrømme at etter det besøket, så ble jeg litt nærvøs, men, jeg tror det bunner i at jeg ikke er vant med sykehus, og liker ikke det sterile. Jeg er ihvertfall helt sikker på at jeg er i trygge hender neste gang jeg skal på føden igjen og skal føde barnet mitt. Nå som det nærmer seg, så merker jeg at det er litt blandede følelser ute å går. Er jeg klar til å bli mamma ? Ja, den ene dagen...nei, den andre dagen...Gleder jeg meg ? Ja, den ene dagen...nei, den andre dagen...Jeg er veldig spent, hvordan blir det nye livet med en baby ? Klarer jeg jobben som mamma ? Og ikke minst, jeg er veldig nyskjerrig på hvordan den lille gutten min ser ut. Vi har fått en hel masse av klær og utstyr. Meste er brukt, men, jeg er ikke så nøye på det at alt MÅ være nytt. Det meste er i boks nå, men, det er litt småtteri igjen. Hvordan er det med dere andre "førstegangs", er dere spente ? Har dere gjort mye klart til babyen kommer ? Og, føler dere at dere har det bra om dagen ? Syns ikke det er lenge siden jeg satt med den positive graviditetstesten i hånda etter å ha blitt gravid på første forsøk Da syns jeg det var lenge igjen, men fy søren som tida har løpt avsted.

[meandmylittle]

Hei på deg optimist77:-)

Jeg er straks i uke 33 og begynner å virkelig føle på kroppen at det nærmer seg fødsel.

Er vel både overlykkelig og kjemperedd på en gang,og aner jo ikke hva jeg går til her siden det er vår første. Men nå som barerommet står klart,klær til lillegutt er ferdig vasket,bilsete er kjøpt inn og det meste står klappet og klart,gleder jeg meg ENORMT!!!!

De største bekymringene nå er vel dette med fødselen,om jeg kommer til å gå over tiden,om det kommer til å ta laaang tid og ikke minst hvor vondt det gjør. Men jeg trøster meg med at dette har vi damer klart i alle år,så da skal jammen meg jeg klare det også :-)

Ønsker alle vi julifødene LYKKE TIL,nå er det straks tid for å møte bebisene våre :-)

[Birka]

Hei!

Det dere skriver, oppsummerer godt hvordan jeg tenker også. Er førstegangs og føler til tider at jeg ikke aner hva jeg går til og det er skremmende. Samtidig gleder jeg meg så forferdelig og tenker at det skal bli godt å bli mamma, -være nyttig for noen, på en måte. Jeg gruer meg ikke så mye til fødselen. Får ikke gjort så mye fra eller til her jeg sitter, uansett. Men nervene kommer glimtvis. Det er heldigvis bare en bitteliten del av et langt svangerskap. Jeg har kastet opp hver dag og er nå i uke 33. Det har vært utmattende men det går jo på et vis. Heldigvis tar de hensyn på jobb og spretter unna når jeg løper mot doen:)

Det som bekymrer meg er tiden etter fødselen. Jeg kan jo ikke så mye om spedbarn og er forberedt på en slitsom tid. Har jo lest det jeg kan om nyfødte og denne perioden, men jeg tror teori og praksis spriker litt her.

Ellers har jeg også arvet en hel masse tøy og det er en lettelse å ha en "startpakke". Vogna står her i stua og jeg styrer med den som en jentunge med ny dukkevogn:)

 

Mao: Er veldig spent, glad, usikker, stressa, stolt, sliten og klar!

Vi får støtte hverandre frem mot terminen når varmen kommer og vi blir enda tyngre...

[lissiliz❤tassen❤lillesøster]

hei!!!

har termin 20 juli, venter en gutt.

ja kan trygt si at jeg er spent, har alltid ønsket barn, men nå svirrer det mange tanker nå som det nærmer seg.

men vi gleder oss veldig.

formen har vært på topp(halsbrann og bekkenet som utvider seg bare, men ser på det som smerter som er bra å ha)

 

det meste er klart, fått masse gaver, kjøpt og arvet fra venner.

barne rommet er klart, mangler små ting men har laget liste til familien( etter dems ønske)

 

er ikke redd for fødselen men det er noe helt nytt, vet ikke hva det er før man ligger der.

 

har det bra men begynner å bli litt tungt å jobbe 100% i barnehage, men de er veldig snille på jobben da.

 

fint å høre andres tanker om dette også.

 

anbefaler du et slikt sykehus besøk???

[optimist77]

Ja, personlig så syns jeg et sykehusbesøk var veldig allright å ha vært igjennom. Samboeren min var også med, og han var veldig fornøyd. Som han sa, det er greit å bare vite hvor vi skal den dagen det skjer noe og man gjerne blir litt stresset. Omvisningen tok 1/2 time. Vi var sammen med jordmor som fortalte hva som normalt skjer ved innkomst av en fødende kvinne. Vi fikk se undersøkelsesrommet, fødestue, og barselavdelingen. Virka veldig koselig der Så nå føler jeg liksom ikke selve stedet som fremmed

[3a33a til 3]

Gratulerer så masse til alle dere som venter det første barnet. Det er virkelig noe spennende som venter dere. Jeg har vært gjennom dette to ganger allerede, og i juli kommer nummer tre. Gleder oss veldig. Jeg vil ikke være noe hønemor her, men jeg vet litt av erfaring som kanskje ikke blir tenkt over når en står midt i det. Det er ikke sikkert at jordmor tenker over alt å informere om, eller dere tenker på å spørre. Det er en fin opplevelse å dra til fødeavdelingen og få omvisning. En får mer tid til å kunne stille spørsmål ved det som foregår iløpet av den tiden dere skal oppholde dere der når fødselen er i gang, enten dere velger hjemreise samme dag eller dere blir 3-4-5 dager. Noen fødeavdelinger er det vanlig å få klyster, er det vanlig der? Må du ta det, kan du slippe, eller må du spørre om det når du kommer? Er det vaktskifte når du er der slik at du plutselig får en ny person å forholde deg til? En som ikke er like oppmerksom på dine ønsker om det ene eller andre? Husk da på at den personen du har med deg, enten det er barnets far eller din mor eller venninne er den personen som kjenner deg best, og som kan hjelpe deg med å få frem din mening. Det er DU som skal ha kontroll over din fødsel så langt det lar seg gjøre.

Ved min første fødsel fikk jeg pressriene før jeg hadde full opning. Jeg var litt svimmel så jeg hadde ikke lyst å stå på kne i sengen med stumpen i været slik jordmor sa, jeg ville ha en matte på gulvet så jeg følte meg trygg. Dette var ikke etter jordmors ønske, for jeg kom ikke til å ramle ned, fikk jeg beskjed om. Barnefaren støttet forslaget til jordmor, og jeg hadde mistet min støtte som burde være der og tale min sak. Husk å prat med den du har med slik at du ikke opplever å stå alene slik som meg. Dette var en filleting som ikke jordmor burde gjøre noe stort av mener jeg, det gjorde ingen forskjell for henne eller forløpet av fødselen, men nederlaget var stort for min del.

Har du lyst at pappan skal ta imot barnet og at jordmor bare overvåker fra sidelinjen og snakker til rette, er det deres valg. Det er ingenting som tilsier at det mååååå være jordmor som er den som tar imot når fødselen forløper normalt.

Håper dere alle får en fin og trygg fødsel, og at dere får en jordmor som er der for dere og deres ønsker. Lykke til alle sammen, og velkommen til verden dere som er ventet.