dersom det er smertene du er redd for.....

[Anonym bruker]

kan kanskje dette hjelpe å lese...

hadde selv sterk fødselsangst før min første fødsel...den begynnte vel igrunnen da jeg fikk positiv test.I over ti år hadde jeg hatt store muskel og leddsmerter og hadde derfor et svært anstrengt forhold til smerte. gruet meg noe så alvorlig til fødselssmertene at det gikk utover min hverdag....jeg gråt mye, sov hele dagene og hadde panikkanfall. ble tilslutt satt på medisiner så jeg ikke skulle miste ungen..dette var angstmedisiner.

jeg fikk time på fødepoliklinikken og fikk snakke med overlege på føden. vi fikk istand en avtale om at jeg skulle prøve å føde med epidural, og viss jeg ikke maktet det skulle jeg avbryte og få keisersnitt.

jeg var fremdeles livredd, for jeg fryktet komplikasjoner ved keisersnitt og at ikke epiduralen skulle virke osv osv. livet var ikke mye greit..

men etterhvert som termin nærmet seg var det som om jeg modnet litt i tankene og psyke og roet meg. . jeg innså at jeg måtte legge kroppen min og barnet i andre sine hender, her var det ingenting jeg kunne gjøre. det sa også jordmoren til meg da jeg kom for å bli igangsatt. nå skal du bare stole på oss og la oss gjøre jobben vår, du trenger ikke tenke på noen ting. det var godt å høre...jeg fikk beroligende akupunktur. nålene gjorde at jeg fikk litt sånn "jeg blåser i alt-følelse". riene begynnte og jeg fikk tidlig epidural, stor dose sånn at det tok bort smerten fullstendig...jeg sov det meste av åpningsriene pga de beroligende nålene. epiduralen satt som et skudd og jeg hadde ingen smerter.

jeg våknet av pressriene (kjennte press i underlivet men ikke smerter) vi ble enige om å ikke skrue av epiduralen under pressriene, istedet holdt jordmora meg på magen og sa fra når jeg hadde ri og skulle presse. jeg husker at jeg sa au akkurat idet hodet kom ud, men det tålte jeg da. det varte bare et halvt sekund.

gjett hvem som var stolt og glad da jeg fikk gutten opp på magen. dette hadde jeg klart!for en mestringsfølelse!!!jeg fnyser av de som sier at epidural fødsel ikke er "ordentlig" fødsel og at viss ikke vi føder naturlig er ikke det noe å være kry av...jeg var driiitkry!!!en kjempeflott opplevelse, men det hadde det nok ikke blitt dersom jeg ikke hadde fått hjelp og tilrettelegging. det er synd at om en får hjelp eller ikke skal være avhengig av hvilke folk en treffer på i helsevesenet.jeg var heldig å traff på noen engler..da jeg fikk nr to hadde vi ikke tid til epidural pga at fødselen bare tok en time og vi bor et stykke unna sykehuset..det gikk på et vis det også, men jeg må si at jeg foretrekker epiduralen!!! en fantastisk oppfinnelse!!men det viste at jommen meg greide jeg fødselssmertene da jeg måtte, og kom inn på sykehuset 3 minutt før barnet ble født. ,men for de med sterk angst for smertene er iallefall min erfaring av epiduralen kan redde alt!

[Anonym bruker]

Fint for deg at det gikk slik, men slik er det dessverre ikke for alle.

Jeg ble også lovet epidural, men ingen fortalte meg at det måtte være så og så mange cm åpning før jeg kunne få den, dvs. etter 14 timer fikk jeg den, og ingen sa heller at jeg ikke kunne ha den under pressriene, som jo i hovedsak var det jeg var redd for, derfor hadde jeg 4 timer pressing uten epidural, og følte meg JÆVLIG lurt!

Neste gang ble det keisersnitt og det blir det denne gangen og!

Uansett så kan ikke en epidural fjerne skrekken, og ligge der og føde i halvannet døgn mens man er livredd er ikke noe særlig!

[Anonym bruker]

hvilket sykehus fødte du på da, om du presset i 4 TIMER, på riksen sier dem mann ikke skal presse mer en 1 time, kommer ungen da ikke ut, så blir det ks.....det er fordi ungen ikke skal bli stresset og bæsje..

[Anonym bruker]

Et lite sykehus nordpå...

Det var en fødsel fra helvete!

Ungen satt fast, var 14 dager på overtid og ungen veide over 5kg. Stakkarn var blå da han kom ut og i dårlig form flere dager etterpå, kastet opp hele tiden og gikk masse ned i vekt!

Synes det var en uforsvarlig fødsel, som burde vært et ks, og kjempedårlig oppfølging etterpå! Når jeg sa det, ble jordmødrene sure.

Var min første fødsel og i ettertid har jeg jo forstått at de fleste ikke ligger med pressrier så lenge!

[AO3]

Fire timers pressing uten epidural høres helt vanvittig ut, slik skal det ikke være! Sykehuset hadde hatt en veldig dårlig sak hvis noe hadde gått galt med deg eller babyen pga det, for å si det slik. Uten epidural har jeg også hørt (og lest, i svært gode kilder) at en time pressing er maks. Selv presset jeg i to timer før det ble ks, vel og merke MED epidural så jeg hadde ikke store smerter, og med konstant CTG-overvåkning av barnet. Det var maks av det som gikk an, det var også på et lite sykehus i Nord-Norge.

[Anonym bruker]

Jeg tror deg 09.36. Jeg hadde også pressrier i fem timer uten epidural. Da hadde de skrudd opp dryppet også ,så jeg hadde rier uten stans. Så det skjer. Venta og venta på lege. Etter fem timer kom det en lege og dro ungen ut med tang på 15 minutter. Dette var et stort sykehus sørpå.