"Alle" sier at barnet mitt er begavet/flink for sin alder......

[❤lille stjerne❤]

....selv har jeg ikke tenkt så mye over det før nå i det siste. Hun er mitt første barn, så jeg har ikke så mye å sammenligne med, men jeg registrer jo at hun er kjapp og får med seg ting ja.....

Folk forteller meg hele tiden at de er imponerte over hva hun kan og alt hun kan si, og her forleden leste jeg i et Foreldre&Barn blad en del kjennetegn på et begavet barn. Og jammen synes jeg ikke at det var mye som stemte.

 

Skal prøve å beskrive henne litt her:

Hun er 16 mnd gammel og prater som en foss, begynner å få til små setninger på 2-3 ord nå. Hun begynte å si enkelte ord da hun var 8-9 mnd gammel, nå sier hun alt mulig!

Hun kan peke på alle deler av kroppen sin når vi spør. Ikke bare nese, munn, mage etc, men ned til detaljer som øyebryn, hake, panne, negler etc.

Hun har vært veldig interessert i bøker siden 6-7 mnd alder, å bli lest for er det beste som finnes! Hun kan alle bøkene sine "utenatt". Dvs at hvis vi leser litt av teksten og stopper opp, så sier hun det neste ordet. Hun har lenge kunnet alle dyra og deres lyder, kan telle til 4. Hvis vi nynner på en sang, eller spiller en sang på f.eks gitar, så sier hun straks hvilken sang det er. Hun husker også ting som f.eks ikke har blitt sunget/gjort på mange uker. Her forleden fikk hun øye på nuppefjerneren og da sa hun "bzzzzzzz". Jeg begynte å tenke og fant ut at jeg har ikke brukt den nuppefjerneren siden november!

Hun viser også tydelig at hun kjenner igjen mennesker hun ikke har møtt på flere måneder.

Når hun leker synes jeg at hun er veldig avansert for sin alder. Hun er observant og gjør gjerne de samme tingene som hun har sett oss gjøre. For tiden er hun veldig opptatt av å skifte bleie på dukkene sine. Hun går på badet og drar stellematta ned på gulvet, rapper våtservietter og tørker dukkene. Tar også bleier i bleieposen og prøver å sette dem på dukkene sine.

Hun spiser helt på egenhånd med skje/gaffel og kan drikke av glass stort sett uten å søle særlig.

Det har lenge sett ut til at hun forstår veldig mye av det vi sier. Sier jeg at vi skal bade så går hun til trappa. skal vi spise går hun til stolen sin. Jeg kan be henne hente det ene og det andre og hun henter rett ting. Kan til og med finne riktig bok i bokhylla om jeg ber henne hente en spesiell bok.

Hun har lenge sagt i fra når hun har bæsjet i bleien, og i det siste har hun begynt å si i fra at hun tisser. Et par ganger har jeg faktisk rukket å få av henne å sette henne på potten. Men oftest sier hun det i det hun tisser, så da rekker jeg ikke. Men hun er da i allefall bevisst på at det skjer....

Vanskelig å komme på flere konkrete eksempler. Hun er veldig selvstendig og observant i allefall. Og hun har tydeligvis en god hukommelse. Er dette tegn på at hun er begavet?

 

[Gjest]

Dette er da virkelig HELT normale ting å kunne på den alderen...synes heller hun er litt tregt ute jeg da...teller ikke lenger enn til 4????!!!

 

Sønnen min telte ihvertfall til 15 på den aldrenen...

 

Så tror ikke hun er mer begavet ann alle andre barn nei...

[Espoir]

Hehe. Hun er tydeligvis ei flink, men heeeelt normal jente. Ikke noe oppsiktsvekkende over det du beskriver her nei.

[❤lille stjerne❤]

Måtte jo komme noen sånne svar, burde visst det ja......

Men helsestasjonen (vi har nettopp vært der) er visst ikke enig med dere, de var så imponerte at de tok fram et skjema for 2 åringer og begynte å krysse av alt hun sier fordi de sier at hun er langt framme i forhold til 2 åringer. Du som har en sønn som telte til 15 før han var 1,5 år burde jo være kjempestolt, det er jo helt fantastisk!!!!!! hehe......

[blondie30]

Vil så absolutt si hun må være MEGET begavet, min sønn på 16 mnd er så laaaangt fra det der. Og mine to andre barn var på samme nivå som minsten når de var 16 mnd. Og de er relativt normale tror jeg

 

Kjempe spennende, du skal se du har et lite geni der

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Som om du beskriver min datter ;-) Tror nok heller de er kvikke....en megavet..... Utrolig stor forskjell på barna i den alderen......spesielt gutter på hennes alder synes jeg er langt etter i utvikling, men alle møtes de på veien ett sted ;-)

[Prinsesse_og_prins<3]

Synes det virker som om hun er veldig flink jeg. Min datter er 14 mnd og et stykke unna det der enda, vet ikke hvor hun er om 2 mnd, men tviler på at hun har nådd det der. Stolt skal du være!

 

Er folk som synes det er fantastisk å rakke ned på andre for å framheve sine egne barn ser jeg. Hvis det er det at barnet skal være "begavet" som er viktig for dere, så burde dere absolutt ikke ha fått barn. Hvis dere ikke har fått det med dere så er det noen som er geniale i matematikk, noen i norsk og andre i praktiske ting.

Jeg er lærer og jeg må si at det er ikke sikkert at det å være begavet og tidlig utviklet er så om å gjøre alltid, for det kan skape sosiale utfordringer. Dvs situasjoner hvor jenta/gutten rett og slett oppsøker voksne fordi de ikke vet hvordan tilpasse seg fellesskapet fordi de faktisk ligge foran de andre.

 

Jeg sier ikke at man skal være utrolig stolt av barna sine, men man skal også skjønne at andre fortjener å få være stolt av barna sine.

[Frøken Anonym]

Jeg har jobbet i flere år på småbarnsavdeling, og har møtt mange mange barn som er forskjellig utviklet.

Det høres ut som du har en flink og god jente. Men begavet vil jeg ikke si at hun er, det meste av det du beskriver er ganske vanlig. Det er mer enn det som er forventet for barn på hennes alder - men de fleste slike skjemaer - som TRAS, som er mye brukt av barnehager - er ikke lagt opp etter de barna som er kommet lengst i utviklingen, heller de som er gjennomsnittlig utviklet.Man kan jo ikke legge opp skjemaer etter de som kan mest! Selv om mange kan mye mer enn det som står i skjemaet. Frem til skolealder er de fleste på forskjellige stadier i utviklingen. Noen kan kjempemye når de er små, for noen stopper det opp etterhvert, og noen gjør ikke de tingene du beskriver før de er nærmere tre år. Men det er forholdsvis vanlig at jenter på din alder klarer det som du beskriver.

Å kjenne igjen lyder er en av de første tingene spedbarn kan, så det er ikke videre imponerende. Og klarer man nese og munn, så klarer man negler og øyenbryn også, hvis man bare får riktig navn på det. De fleste prøver jo bare nese, munn og øye, men hadde man prøvd på forskjellige 16mnd gamle barn og si negler, øyenbryn o.l så hadde de nok klart det helt fint.

Å kjenne igjen mennesker klarer de fleste også når de er over et år. Å leke med dukker ("virkelige" leker med mating, bleieskift, trille vogn, legge dyne over o.l) ser man ofte på småbarnsavdelinger med jenter yngre enn din. Har også vært borti mange barn på hennes alder som spiser pent, uten å søle, men det har mer med finmotorikk og øye-hånd-koordinasjon, enn med å være begavet å gjøre.

Når det gjelder pottetreningen, så er det nettopp rundt 15-17 mnd alder at de begynner å kjenne at det skjer noe, og de begynner å få såpass kontroll at de kan holde igjen litt, og si ifra, hvis de har interesse for det.

De aller fleste som begynner i barnehage fra 10mnd alder (forutsatt at de har blitt pratet til, og ikke bare "pjattet" til) å bevege seg til stolen når man sier at man skal spise, til badet når vi skal bytte bleie, svare ja eller nei (eller gjøre seg forstått på andre måter, ved å smile, stritte imot o.l) når de blir spurt om ting. Ber du en ettåring (med interesse for bøker, og som kjenner bøkene sine) om å hente den og den boken, med den eller den figuren, pippi eller karsten og petra, så klarer de fint å se forskjell på bøkene, og hente den riktige - på samme måte som de kan hente tussibamsen, eller fantorangenbamsen, om de blir bedt om det.

Jeg får inntrykket av at du tror du har en liten baby hjemme, en utrolig dyktig baby - men hun er på vei til å bli stor jente - og er ihvertfall på riktig vei i utviklingen.

 

Men fortsett å oppmuntre henne! Da hun tydelig har interessen for det, og hun er jo kjempeflink! Vær stolt over din lille jente!

[Frøken Anonym]

"Frem til skolealder er de fleste på forskjellige stadier i utviklingen. Noen kan kjempemye når de er små, for noen stopper det opp etterhvert, og noen gjør ikke de tingene du beskriver før de er nærmere tre år. Men det er forholdsvis vanlig at jenter på din alder klarer det som du beskriver. "

Jeg skulle selvsagt skrive jenter på HENNES alder. Regner med at alle jenter på DIN alder klarer det du beskriver...

[Espoir]

Hei. Jeg trodde du spurte oss om vi trodde hun var begavet? Det var det jeg svarte på, og svaret mitt er at nei, jeg tror ikke det. Det var litt rart at du mener dette svaret var så ille.

Jeg sier ikke at hun ikke er flink for sin alder, det er hun helt klart, men jeg mener at dette er godt innenfor det som er normalt, og at hun ikke er noe "vidunderbarn".

Klart du må være stolt over datteren din, det har du all grunn til. Men det er nok ganske mange flere foreldre som tror egne barn er utenomordentlig begavet enn det er barn som faktisk er det.

Jeg gadd ikke begynne å ramse opp alt mine barn klaret da de var 16 mnd - det blir for dumt - Men det er ihvertfall ikke så ulikt det din jente klarer. De er flinke, helt klart, og det er godt nok for meg.

[metski]

bra svart.du kan jobben din.

[❤lille stjerne❤]

Takk for mange og lange svar. Det er litt overraskende å se hvor engasjerte folk blir i å overbevise meg om at min datter umulig kan være begavet, er ikke det egentlig litt vanskelig for dere å bedømme bare utifra de få eksemplene jeg kom på i farten?. Jeg får nesten følelsen av å ha fornærmet noen bare ved å spørre om det.

Til irg vil jeg bare si at neida, jeg tror ikke at jeg har en liten baby. Jeg er veldig klar over at hun er en liten jente på 1,5 år og hun blir på ingen måter behandlet som en liten baby heller. Skjønner ikke helt hvor du tok det fra?

Men uansett så var det altså kun et spørsmål fordi jeg får så utrolig mange tilbakemeldinger hele tiden på at hun er så flink. Flesteparten av bemerkningene kommer faktisk fra foreldrene til jevngamle barn. Hvis det er som du sier at det er så vanlig å kunne prate så mye som hun gjør og forstå så mye av hva som blir sagt så er det rart at ingen av de andre barna på hennes alder som vi kjenner gjør det da? Og vi kjenner veldig maaaange. Men det går mest i mamma, pappa, se, hei, gakk og mø på dem foreløpig.......

Nei, jeg tror at jenta mi er begavet jeg. Kanskje ingen Einstein akkurat, men jeg tror hun er født med evner til å lære raskt og mye og det skal bli spennende å se hvor det fører henne!

[Prinsesse_og_prins<3]

Datteren min er nå nådd 16 mnd, og hun er et stykke unna datteren din

 

Jeg har ingen datter som er begavet, men tidlig ute det er hun. Og fordi jeg arbeidet som lærer begynte jeg å lese litt her inne, og du skulle bare sett hvor opptatt enkelte er av å fortelle at andres barn umulig kunne være begavet. Det virker som det er en kamp om å ha det "beste" barnet, noe som verken er bra for barn eller voksne. Men desverre ser nok ikke disse enkelte dette selv.

 

Din datter er utrolig tidlig ute, det må jeg si. Om hun er begavet ser du fort når tiden går. Kan fort hende det jevner seg ut etterhvert. I tillegg må jeg si at for min del er jeg lykkelig så lenge jenta mi er frisk, trives og er lykkelig:)

[Den heldige eier av ett barn]

Du vet det er en forskjell på å være flink/ tidlig ute og det å være begavet?

[Gjest]

Ikke nødvendigvis, det kommer an på hva du legger i ordet begavet og det er forskjellig både mellom ulike mennesker, ulike kulturer og også hva (i dette tilfellet hva barnet gjør og kan) som skal vurderes. Noen vil bare bruke ordet begavet om virkelig sjeldne og sære tilfeller som f.eks. Mozart som komponerte avanserte musikkstykker og leste og skrev lengre bøker i en alder av tre år, andre vil kalle barn som ligger godt over gjennomsnittet men ikke unormalt over gjennomsnittet begavet, dette er subjektivt og en definisjonssak. Og for å gå tilbake til Mozart-eksempelet mitt så er det en gutt, som jeg ikke husker navnet på, som har vært mye i media fordi han er tydelig psykisk handikappet, greier nesen ikke snakke og kunne ikke en gang telle til tre i en alder av åtte, men han spiller Beethoven perfekt og prikkfritt og har absolutt gehør. En åtteåring med hans musikalske evner ville nok de fleste kalt begavet, mens en åtteåring som ikke kan telle til tre ville blitt definert som nokså mye tilbakestående.

Jeg har ikke møtt barnet til trådstarteren men jeg kan godt si hun er begavet, utefra hva jeg definerer som begavet.

[Gjest]

Ps. til trådstarter.

Jeg syns absolutt du skal oppmuntre henne og utfordre henne og selvfølgelig fortelle hvor flink hun er og hvor stolt du er av henne. Men vær litt forsiktig med å si til henne at hun er begavet eller bedre enn andre barn, jeg har vært borte i mødre som sier det til barna sine mye og det har fått nokså negative konsekvenser på to måter. Det ene er at barnet fort kan føle et press og det andre er at de kan bli nokså overlegne og uempatiske. Jeg har et konkret eksempel med barnet til en slik mor som stadig vekk sa til datteren sin at hun var mye bedre enn andre barn og mye bedre oppdratt. Datteren var hos en venninne og kommenterte til venninnens mor hvor dårlig hun hadde oppdratt venninnen og at hun selv følte hun måtte oppdra venninnen sin og venninnens lillesøster. Hvis venninnens mor f.eks. bad dem om noe tok denne jenta over styringen og sa at slik skulle det ikke være, det skulle være sånn og sånn for det visste hun bedre, og datteren var faktisk i tenårene da denne episoden fant sted.

[månestråle32]

Heia!

 

jeg synes du bare skal fortsette å være stolt og fornøyd med jenta di, samt oppmuntre og rose henne til å fortsette utviklingen!!

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du har ei jente som er nokså tidlig utviklet og ivrig etter å lære mer og har evnen!! Jeg kan ikke si at hun er begavet eller ikke, men jeg har ikke sett noen i vår omgangskrets som er slik som din datter!!

har ei jente selv på 20 mnd, som er oppegående og forstår alt vi spør henne om og sier, men prate har hun ingen interesse av. derimot er hun et motorisk begavet barn(om det er noe som heter det.... ) Hun er, og har vært på nivå med 2- 3- åringer en stund. uredd og med veldig god kroppskontroll- artig å se, og jeg håper hun kan få styrke og mestring gjennom dette i årene fremover!

 

Fortsett å være stolt!!! Du har ei veldig spennende lita jenta

[al amin]

Hei, jeg tror du har erfart Janteloven her, ikke sant? Jeg synes dattera di høres veldig flink ut. Jeg er "ung" bestemor og har erfaring fra ganske mange barn oppigjennom. Noen er veldig riktig "skrudd sammen" men begavet som du spør konkret om, det er vel tidlig å si. Du kan se etter talenter og stimulere dem etterhvert. Mitt barnebarn på 21 mnd er ennå ikke helt der din datter er! Han er flink motorisk, tar seg fram overalt, men prater kun en håndfull enkeltord, han sier ikke engang mormor til meg, men mamma. Samtidig har han etpar mnd nå vist det du nevnte, å hente riktig bok osv. Mamman er forskolelærer og jeg er lærer, han går i barnehage, så tilgangen på ped. tilrettelegging er i fullt monn! Selvfølgelig er barn mer eller mindre "begavet" når det gjelder hukommelse, evner og anlegg. Det som er interessant hos oss er at snakker et annet språk en norsk for barnebarnet (et Midtøsten-språk). Dette språket er det kun jeg og litt min mann som snakker til barnet. Han har lært mange ord og å forstå setninger på det språket (anmodninger a'la "Hvor er ballen! Kan du gi ballen til kjære mammma?") men responderer på norsk (æi (nei), ææ (ja), der!) Så selv om han ikke prater, klarer han å absorbere språk og legge dem i riktige kategorier. Veldig interessant og spennende! Lykke til videre!

 

[Mamsebamsen]

Hei!

 

Jeg syntes det var kjempehyggelig å høre hvor flink den lille jenta di er:-) Hun er tidlig ute for alderen. Det er tydelig at dere er opptatt av -og flinke til- å stimulere henne. Hvis dere fortsetter å stimulere, hjelpe med lekser når den tid kommer, lese bøker osv kan det godt hende hun vil få topp-karakterer hele oppveksten.

 

Min gutt kunne omtrent det samme da han var 16 måneder. Med unntak av do-treningen, det har jeg enda ikke tatt meg tid til å begynne med, selv om han har tisset på potta ved "uhell" et par ganger. Nå er han 22 mnd, og forteller uoppfordret f.eks om hendelser som har skjedd i løpet av barnehagedagen, som jeg ikke har hørt om. Setningene er vanligvis på 5-7 ord. Han kan telle til 8, men glemmer alltid 3-tallet.

 

I tillegg synger han hele teksten fra Bjørnen sover, Mikkel Rev, Bæ bæ lille lam, Lille Petter Edderkopp, en hundesang vi har laget selv, Lille kattepus hvor har du vært, Når trollmor har lagt sine elleve små troll og et par til. Jeg må sette han i gang med første ordet, men resten kan han. Melodien er det så som så med... Bøker (også en på engelsk vi leser på originalspråket) og navn på kroppsdeler kan han også utenat. Han husker navnet og kjenner igjen folk han har møtt en gang før for flere måneder siden. Vi får alltid høre både av barnehagepersonalet, foreldre i barnehagen og andre vi treffer at han er veldig moden og utviklet for alderen. De fleste venninnene mine fikk barn året før meg, og han snakker bedre enn de fleste av disse.

 

Jeg er helt enig i at han er flink, og synes er kjempekoselig å høre at andre også legger merke til dette. Men jeg er fullstendig klar over at han ikke nødvendigvis vil være like flink bestandig. Andre kan kanskje ta han igjen i utviklingen med årene, og dette har jeg ikke noe problem med.

 

Mine tanker om dette er egentlig IKKE at gutten min er spesielt BEGAVET. Det er et så sterkt ord, at jeg tenker på vidunderbarnet Mozart og en helt eksepsjonell begavelse. Men jeg mener helt bestemt at gutten min er flink til mange ting, og tidlig utviklet.

 

Men jeg mener også at det har en ganske enkel forklaring:

 

Teorien min er at hovedgrunnen til dette er at vi har alltid tatt oss god tid til å prate mye, helt fra han var nyfødt. Ennå er han enebarn, og får vår fulle oppmerksomhet. Vi øver på ord, har ordleker der jeg gjentar ord (av og til med mange stavelser, f.eks "uakseptabelt") og deler opp stavelsene til han uttaler dem riktig. Andre ganger går vi rundt og snakker om ting vi ser rundt oss, jeg forklarer med helt vanlig voksenspråk om følelser, hva ting brukes til og hvordan de virker, hvordan jeg går frem når jeg lager mat (mens jeg gjør det og han får sitte på benken og holde råvarene for meg) om fenomener og himmellegemer og dyr og alle mulige ting. Deretter forklarer jeg det med litt forenklet språk, slik at han får med seg stikkordene. Neste gang vi snakker om samme ting husker han flere av ordene vi brukte sist. Vi ser nesten aldri på TV, men bruker tiden til å lese, synge, telle alt mulig, leke, bygge lego og legge puslespill.

 

Jeg tror at barn "lærer utenat" hverdagen sin. Om man synger og prater og teller mye, er det jo dette barnet lærer. Som alle vet suger de til seg all stimuli som en svamp; både ord, handlinger og væremåte/sosiale koder. En venninne av meg sa en gang at "Barn står på opptak hele tiden", og dette er etter min erfaring helt riktig. Selv om gutten min teller til 8, tror jeg ikke han har peiling på hva det egentlig betyr. Tallene er på dette tidspunkt mer en morsom regle, enn reell tallforståelse. Når han gjentar en handling han så meg utføre 2 uker tidligere, tror jeg det er en kombinasjon av god hukommelse og matnyttighet.

 

Barn som ikke blir stimulert like mye, lærer seg disse tingene senere. Ikke fordi de er mindre begavet, men fordi de har ikke hørt ordene ENDA, hvis du skjønner hva jeg mener. Mange foreldre har dårlig tid i hverdagen, eller har ikke tenkt tanken om at barn kan lære de utroligste ting hvis man tar seg tid til å øve på dem.

 

En artikkel jeg leste for en stund siden, omhandlet en forskningsrapport som viste at det var størst sjanse for å bli det mest intelligente søskenet når man var eldste søsken. I en gjennomsnittlig ungeflokk hadde barna stort sett fallende intelligens sammenholdt med hvor langt ut i søskenflokken de var. Forklaringen på dette var at eldste barn var enebarn og fikk udelt oppmerksomhet og mest stimuli av foreldrene helt fra det var nyfødt. Dette stimulerte evnen til å lære, også på lang sikt. Lenger ut i søskenflokken hadde ikke foreldrene like mye tid, og det var flere å konkurrere med oppmerksomheten med.

 

Både jeg og gutten min har så stor glede av samværet vårt at jeg kommer helt klart til å fortsette å prate om ting og øve på handlinger som han egentlig er "for liten" til. Slik håper jeg at intelligensen hans blir stimulert til å bli det beste den kan bli. Jeg håper også at det at han opplever seg selv som "flink" stimulerer selvfølelsen hans og videre lærelyst. Og det viktigste er at vi har det kjempekoselig mens vi gjør det:-)

 

Har HI en hverdag som ligner på min, med ordlek, tallek, sanglek osv?

 

[al amin]

Hei, da kan jeg sammenligne med barnebarnet mitt, som jeg skrev ovenfor er 21mnd. Sønnen din er virkelig kjempeflink i forhold. "min" kan altså bare ca fem ord totalt. Og han er blir stimulert masse; første barn, første barnebarn, jeg (som passer han masse) og min datter er lærerer, han går i barnehage... Han blir snakket til på et normalt språk, og skjønner det meste (men ikke veldig abstrakte ting), men det var det med pratingen. Blir masse babling og roping, høres ut som han er publikum på en fotballstadion! Vi besteforeldre er muslimer og han har lenge skjønt hva bønneteppet brukes til, når i sier Allah o akbar!, holder han hendene ved ørene som er åpningen av bønnen. Han skjønner en god del av et Midtøstenspråk, men jeg trur ikke dette har forstyrret hans (manglende) språk. Hans mor, altså min datter, husker jeg snakket lange setninger i toårsalderen. Barnebarnet mitt er motorisk veldig flink, klatrer og løper overalt, er veldig sterk selv om han er tynn som en strek, bærer på trehjulsykkelen sin, barnemøblene sine og elsker å spake forball. Er din sønn motorisk flink?

 

[Mamsebamsen]

Hei, al amin!

Jeg har aldri tenkt på om min sønn er motorisk flink eller ikke, så jeg spurte personalet i barnehagen ved en passende anledning hvordan de vurderer han. Selv aner jeg ikke hva det er forventet at de skal kunne i denne alderen, men jeg vil tippe han er helt rundt gjennomsnittet. I barnehagen sa de at han var veldig flink motorisk. Går stødig, og kommer seg frem overalt, i dypsnø og over steiner. Men de smører jo gjerne litt tjukt på for at ikke foreldre skal bli unødig bekymret.

 

Han gikk 4-5 skritt uten å falle ved 13 måneders alder, men hadde god kontroll da han var 13 1/2. Ikke så veldig tidlig ute med det, altså. I dag (snart 23 måneder) går og springer han uten problem. Han kan hoppe med en og en fot uten å holde i noe. Hvis jeg holder han i handa kan han hoppe med begge beina samtidig ned fra en skammel, og gå baklengs opp igjen uten å snu seg for å se hvor han setter beina. Vet ikke om det har noe med motorikk å gjøre, men han liker å gå med ei bøtte over hodet:-) Da vandrer han rundt i stua uten å se noe, og det går som regel helt fint.

 

Han liker å klatre. Har heldigvis ikke prøvd seg på sprinkelsenga enda, men klatrer fra sofaen og ned i lekegrinda (som fungerer som oppbevaringssted for lekene). Han skyver ofte gyngehesten eller andre ting bort til kjøkkenbenken for å nå fatt i det som ligger der. I det siste har han klatret på handtaket på den nederste skuffen for å komme høyere. Gutten min liker også å bære og skyve på ting, jo tyngre jo bedre. Og fotball er tydeligvis obligatorisk, alle mannfolk sparker med han, så det gjør han ofte selv også. Han har prøvd å sykle på trehjulssykkel, men rekker enda ikke ned til pedalene så jeg vet ikke om han skjønner hvordan det skal gjøres.

 

Finmotorisk kan han pusle utstemplede puslespill av den enkleste typen, og putte plastbrikker i hullet med den riktige formen. Han bygger tårn med plastkopper, men er ikke så nøye med rekkefølgen, så 5 kopper kan fort bli bare 2-3 etasjer fordi han setter noen av dem inni hverandre. Han sier han skal skrive en O, og lager kruseduller på arket. Det er jo forsåvidt riktig, men ikke helt, hvis du skjønner. Han klarer stort sett å tegne innenfor arket.

 

Når det gjelder barnebarnet ditt, så har jeg lest at barn som er to- eller flerspråklige ofte snakker selv senere enn andre barn, selv om de forstår mye. Det er fordi de må lære så mange flere ord, setningsoppbygning, gramatikk - og ikke minst putte alt i riktig sekk. Men på sikt blir ofte disse barna bedre i språk enn mange andre. Språksenteret i hjernen har blitt sterkt stimulert fra tidlig alder, og dette gjør at de fortere kan lære seg og kategorisere nye språk. De blir som regel minst like flinke i de enkelte språk, som de ville blitt hvis de bare hadde lært ett språk, så ingen taper noe på det.

 

Jeg kjenner flere som har tospråklige barn. De eldste av disse er nå 6 år. De foretrekker å svare på norsk, uansett hvilket språk de blir tilsnakket på. Men de snakker også uten problem det andre språket hvis de blir oppfordret til det, for de KAN det jo. Særlig fra 4-5-årsalderen begynte de å snakke det andre språket.

 

Jeg vil tro at barnebarnet ditt tilhører de som har så mange ord å lyder å holde rede på at de trenger litt ekstra tid på å fordøye språkene før de prater selv. Det kommer nok når han føler seg klar:-)

 

 

[GreitÅVæreAnonym]

Jeg har en sønn som alltid har vært "forut for sin alder". Tidlig ute med alt fra han var spedbarn. Han har ikke lykkes like godt sosialt, og det er vel så viktig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

min sønn er også veldig observant og tidlig ute med mange ting, men ikke språk, er helt på "normalen" på dette området. Men når det gjelder problemløsning er han veldig langt fremme for å være 11 mnd. Han er på det stadiet hvor han studerer problemet, prøver kun 1-2 ganger, og studerer igjen før han finner en løsning. Gjerne mer avansert enn det trengs:p Og han er veldig elektronisk nysgjerrig, elsker data og spill, og prøver iherdig å få til det samme som vi på data eller med håndkontroller. Elsker også bøker, finner riktig dyr i boka si når vi spør etter det osv.

 

Men han er langt fra begavet. jeg ser for meg begavede barn som Mozart eller lignede. Alle barn er forskjellige, og de utvikler forskjellige aspekter på forskjellige tidspunkter. Min sønn kan et ord (mamma) og han kan ikke krabbe eller gå, men kryper og drar seg opp på ke. Han ligger på 25 prosentilen ifg sin alder mtorisk. Han har atså brukt mer energi på å utvikle problemløsningssansen enn å utvikle det motoriske og språket.

 

Din datter er en herlig unge utifra det du skriver HI Og hun er definetivt skarp, men jeg ville ventet til nærmere skolealder på å sette begavetstempel på henne. Det er ikke ensidig positivt å være begavet, det kan gi problemer i skolesammenheng eller det sosiale. Gled deg over at din datter er ei herlig og søt jente som ønsker å gjøre deg til lags:)

[Ludoline]

Hei,

Mye av det du skriver gjelder for jenta mi også. Hun har veldig interesse for ord, bilder og musikk og er veldig flink finmotorisk. Jenta mi vokser opp i et trespråklig miljø, to språk hjemme og et tredje i barnehagen. Har noen ganger tenkt at de i barnehagen ikke ville kunne bli klar over at dattera vår har et utrolig godt ordforåd for sin alder, da de naturlig nok ikke skjønner de språkene vi snakker hjemme.

 

MEN, den ene ansatte kom en dag til meg og sa at dattera di er en smart liten jente, hun kan navnene på alle barna! Hun snakker også mer enn de andre, selv om de ikke alltid skjønner hva hun sier.

 

Ville ikke satt merkelappen begavet på min datter, alt for tidlig å si noe sånt. Men hun har helt klart veldig god hukommelse, og har interesse for ord. Noe som jeg synes er flott, og jeg er veldig stolt av jenta mi

[👀tante Sofie 👒]

Hei...

Skjønner at du har veldig lyst til å "merke" ditt barn som begavet.;-)

Men vent litt med å gjøre det !! Min sønn som nå er 16 var også en utroli fløt onge. Som din lille datter.

Han var tørr når han fylte to. Snakket rent når han var 20 mnd. Begynte å intr.seg for bokstaver når han passerte to år....Leste før han var fire... "Alle" påpekte at han var tidli,glup osv.

Idag er han en kjekk ungdom som nettopp har gått ut av ungdomsskolen med normale resultater.

 

Mulig at datteren din er begavet,men vent litt med å sette stempelet er mitt råd til deg.

(men la henne få lov til å være ett lite barn,samtidig som dere gir henne utfordinger videre)

 

Lykke til :-))