Min fødselshistorie-en lang historie kort.

[Mrs. Charming]

Min fødsel startet med over 30 timer med åpningsrier. I disse timene kom riene med alt fra 6-25 min mellomrom dag og natt og da jeg kom til sykehuset var jeg allerede veldig sliten. Men før jeg kom dit var jeg hjemme med mannen min; vi gikk turer, så på tv, jeg gikk i trapper, gjorde bekkenbunnsøvelser, sov, spiste, pustet, dusjet...Innimellom var det veldig vondt, men jeg pustet godt og lå med varmeflasker. En eller annen gang i disse 30 timene gikk slimproppen, og det synes jeg var godt-enda et tegn på at noe var igang. Jeg ringte ikke til føden, sikker på at de ville si; Du er førstegangsfødende, det er helt normalt og alt du gjør er helt riktig. Og da jeg ringte til føden, fikk jeg akkurat det svaret, pluss: "og det kommer til å gjøre enda vondere!" Da vi kom til sykehuset hadde jeg 3-4 cm åpning og da de målte riene mine fant de ut at hjerterytmen til babyen sank. Da måtte de ta vannet og dopplere ble festet til babyens hode og jeg fikk drypp på grunn av de lite effektive riene mine-Så jeg ble kort og godt lenket til sengen-som var hard og helt forferdelig å ligge på. Timene sneglet seg av sted- jeg fikk det stadig vondere og håpet på progresjon, men det gikk så sent, så sent og jeg ble veldig, veldig sliten og psykisk matt! Etterhvert foreslo jm lystgass-og det funket bra gjennom hele fødselen-mest fordi jeg trengte et mentalt holdepunkt i denne sneglefødselen. Etter mange, mange timer til foreslo jm epidural, jeg fortalte mine redsler for det(lammelse i beina) men det gikk fint. Å ta epiduralen var jævlig, jeg kasta opp og skreik. Timene sneglet seg videre, jeg var veldig, veldig sliten og det begynte å bli veldig vondt. Da det andre vaktskiftet jeg hadde trykt meg gjennom snart var over hadde jeg endelig 10 cm åpning. Nå hadde jeg supt i meg snart maks av hva som er lovlig med drypp, og nå ble det satt på full hasighet. Jm "lovte" meg at jeg kom til å kjenne pressriene- at de skulle være annerledes enn åpningsriene, men den gang ei. Jeg var ikke sikker på når jeg hadde rier en gang og presset nok et par ganger selv om jeg ikke hadde ri. Med andre ord; jeg var sinnssykt sliten etter 54 timer med rier og flere døgn med ingen søvn. De siste to-tre timene jeg lå der, var det stor rotasjon av mange, ulike folk- Jeg begynte å bli stressa, jeg så de snakket sammen og så veldig fokuserte ut. Mannen min fortalte at legen ga "hvisom atte, dersom atte" instrukser til jm og ordet keisersnitt ble nevnt. I all min sløvhet klarte jeg vel å uttrykke at jeg virkelig ikke ønsket keisersnitt. Vel, ungen måtte ut og etter ca 45 min med pressrier eller liknende, måtte han tas med vakuum. Sammen med epiduralbedøvelsen og pudendentalblokkadene jeg fikk underveis, er dette det aller verste minnet ved fødselen: Jeg ville virkelig dø! Pressriene var forferdelige, men vakuum tok 1 pris. To barnepleiere la seg over magen min, legen tok to runder med vakuum og jeg tror jeg klarte å la være å skrike, selv om det var forferdelig. Han kom ut og han skreik høyere enn meg hvertfall og det var endelig over. Min første tanke var ikke; "babyen min!" Nei, jeg tenkte; "Det er over og jeg overlevde!" Mannen min var en bautastein og god hjelp hele veien, men da han kom hjem brøyt han sammen i gråt for han synes det var en forferdelig lang og pinsom fødsel. Jeg underskriver, men heldigvis husker jeg ikke så mye-må si det var en deilig følelse da babyen sklei ut! Jeg er ikke avskrekka, jeg tåler såpass...Med andre ord; det blir nok flere fødsler...

[:*lillefru*:har født*:]

Huff da, hørtes ikke bra ut, men som sagt...vi glemmer fort )

Gratulerer så mye med gutten & velkommen til verden skal du være Prinse gutt ) Ønsker dere masse lykke til videre!!

God Jul & Godt Nytt År )

[Mrs. Charming]

Glemte å fortelle at han kom fire dager etter ul-termin og en dag før menstermin. Jeg fikk også en rifte, men den ble veldig vakkert sydd igjen. Han veide ca 3,8 kg og var 53 cm lang.

[Trønderpie & MAGEN :)]

Huffa meg, ingen burde måtte gå igjennom slike lange, slitsomme fødsler. Likevel bra at alt endte godt, at du klarer å glede deg over at dere endelig har skatten deres. Gratulerer så mye!

 

Ønsker dere ei riktig god jul & et godt nytt år!

[M79+♂08♥+♂12♥]

Gratulerer så masse med gutten:-) Syns du virker som litt av en tøffing! Det der var ikke akkurat noen enkel fødsel nei..... Godt det endte bra:-) Nyt tiden fremover, og god jul!

Jeg er 4 dager over ul termin i dag, og en dag før menstermin;-)