Vil bare fortelle min historie, og håpe at det kan hjelpe noen andre.. Ang ferber metoden

[Hanne..]

Vet at det er utrolig mange som er imot denne metoden, men vil gjerne fortelle hva jeg har opplevd..

 

Har en 6 mnd gammel datter som jeg siden hun var tre måneder har hatt veldig vanskeligheter med å legge..

Før det hadde jeg begynt litt med rutiner, men plutselig en dag sa det stopp, og alt ble bare kaos. Vet ikke helt hva som skjedde, men ble utrolig vanskelig når jeg skulle legge henne.. Etter to tre uker med 1 til 2 timer skriking hver kveld før hun skulle legge seg (jeg prøvde å holde hardt på rutinene, noe som jeg angrer på idag, siden hun fortsatt var så liten) ga jeg litt opp, og lot hun sovne ved puppen. Etterhvert fungerte ikke puppen heller for å få henne til å sovne, og det ble rett og slett bare stress hver kveld.

 

For en liten stund siden var jeg rett og slett så sliten en kveld at jeg tenkte, nei nå orker jeg ikke mer! Følte jeg hadde prøvd flere ting, som å sitte og holde henne i hånda, synge, bare sitte der for at hun skulle være trygg osv osv. Det funka ikke. Følte meg mislykka som mor..

Mamman min overtalte meg til å prøve den metoden, med at man lar ungen gråte i 5 minutter før man gikk inn, og så går man ut igjen osv.

 

Jeg tok vel en litt mild versjon.Når vi var ferdig med leggerutinene og amming, så la jeg henne i senga si, og etter en stund begynte hun og gråte. Jeg tok henne opp i begynnelsen for å forsikre meg om at hun ikke måtte rape eller ikke var mer sulten. Når jeg var sikker på det, og at ikke noe annet var galt med henne, lot jeg henne gråte mens jeg gikk ut i stua. Det gikk kanskje 3-4 minutter mellom hver gang jeg gikk inn til henne og prøvde å roe henne, og noen ganger sto jeg inne på soverommet så hun kunne se meg. Jeg tok henne aldri ut av soverommet, men bare hysjet og snakket litt rolig til henne. Jeg hadde soveromsdøra åpen så hun fikk lyd og lys inn. Må innrømme at det var helt forferdelig å høre henne gråte, jeg satt bare å gynga frem og tilbake til tider, føltes IKKE naturlig. Men etter 2 dager bare, en og en halv time gråting første dagen og en time gråting dag nr 2, så sovnet hun på egen hånd i egen seng bare med litt sutring! Å så glad jeg var! Nå sovner hun fint hver kveld, ligger litt våken først, og så sovner hun.. Ikke noe sutring, ikke noe grining.. Helt ubeskrivelig deilig..

 

Var veldig skeptisk til denne metoden, men er så glad jeg prøvde.. Nå er det så mye bedre både for henne og meg.

Men må si at jeg ikke mener man bør prøve dette, så lenge man ikke er helt sikker på at babyen ikke er syk, har vondt, må rape, har våt/møkkete bleie eller er sulten, og babyen ikke er for liten.. Og alle babyer er forskjellige. Dette kan funke fint på noen men ikke på andre. Må si jeg angrer på at jeg har fulgt råd som er blitt gitt inne her til tider, fordi ofte når noen sier noe, så sier de det på den måten at det er veien å gå. Men alle babyer er forskjellige, og hver mamma må kjenne etter på hva som passer best for henne og hennes baby! Ta det som blir sagt her inne med en klype salt, snakk heller med helsesøster hvis det skulle være noe du sliter med. Er mange gode råd å få her inne, men som sagt alle babyer er forskjellig!

 

Var en som sa til meg at hvis man ikke innarbeider faste rutiner rundt 3 mnd alderen så ville man få mye problemer med barna når de ble eldre. Jeg ble jo så redd når jeg leste det! Men tenk, når de er tre måneder er det ikke

lenge siden de har kommet ut av magen!! Noen babyer liker kanskje å ha rutiner på det tidspunktet, andre trives kanskje best med å bare ta det som det kommer. Gi babyen mat når det er sultent, la det sove når det er trøtt osv, og babyen er blid og fornøyd med det.

 

Tror min baby hadde blitt vant til at mamma skulle styre og stelle så fælt med henne før hun sovnet, at hun ikke klarte å sovne selv. Og når hun var blitt over 5 og en halv måned tenkte jeg at hun er såpass stor at dette burde hun klare nå..

Ja dette ble langt, men følte jeg bare måtte få sagt dette.. Og håper det kan være noen til hjelp..

[1222]

Kjenner meg veldig igjen i deg og det du skriver. Nå har ikke vi tatt skrittet til å gjennomføre Ferbers enda (det har ikke vært nødvendig for oss), men om jeg hadde prøvd alt annet uten at det gikk, og babyen var over 6 mnd gammel, ville jeg prøvd.

 

Jeg vet "de lærde (og ulærde) strides" om denne metoden, men tenk så flott resultat den gir, barnet lærer seg å sovne på egen hånd (ja, jeg vet noen mener at babyen lærer at det ikke nytter å gråte), det må jo gjøre noe med selvfølelsen til barnet tenker jeg.

 

Viktigst er at hver finner sin måte og sin metode - ikke la seg overtale til å gjennomføre gråtekur om man føler det er feil.

 

Det HI skriver er fornuftig!

[2 fine små]

Synes du skriver mye fornuftig jeg, og har alltid irritert meg over at dette kalles en "metode". Synes du sier det best i siste avsnitt, at babyen ikke har behov for alt "sirkuset" i forbindelse men legging, men ro, fred og tid (til å gråte litt om det trengs før man lærer helt).

 

Jeg har lagt babyen min uten "sirkus" siden hun ble født og hun sovner best på egenhånd og blir sutrete og forvirret "tror jeg" når noen på død og liv skal lage ritualer, synge, bysse og nusse før hun skal sove (tror jeg da) Det tar i hvert fall mye lenger tid enn når jeg og mannen min legger henne (mett, ferdigkost med i stuen, stelt og glad) rett ned i sengen, slokker lyset og går rolig men bestemt ut, uten å sjekke om det går bra eller ikke. Vi lukker døren nesten igjen, det er litt pludring noen ganger og så er det rett i søvn etter noen få min.

 

Jeg synes du påpeker at det går an å rette opp ting som holdt på å bli litt vel mye "curlingforeldrestil" uten at man er for barsk. Likte godt det du skrev om at du sjekket at alt var ok, var i nærheten og at alle behov du vet barnet trenger - var dekket før du varsomt, med få minutters intervaller, sjekket innom barnet, før du gikk ut.

 

Liker ikke dette Ferbers navnet, heller ikke at det kalles skrikemetode, det er ganske mye god fonuft i det å la et barn finne søvnen selv. Hva med å kalle det "nei til mammas samvittighetssirkus"?

 

Veldig satt på spissen der, og vet det en en brannfakkel, men her i huset skal vi ikke ha en 1, 2 og 3-åring som sutrer seg til oppmerksomhet om natten, som sist, fordi hun visste at da ble det service TRALLALA, så vi har snudd helt fra altforvarsomprinsippet til mer sunn fornuft og "Ja til å finne søvnen selv" og som sagt, vi startet fra dag 1.

 

Et ømt tema dette, men barn trenger fred og ro, jeg vet ikke helt hva som skjedde med norske mødre, men det har blitt mye sirkus må jeg si.

 

Og for ordens skyld; hver med sitt, bare at vi vil gi barnet vårt trygghet om at når man legges i sengen er det værsågod og en fornøyelse å få fred, ro og det er lov å bare legge seg, man trenger ikke å leve opp til masse støy (for jeg tror nemlig foreldre lager mye av dette selv jeg da, som vi gjorde med nr 1, sukk....) for små nusselige bøllefrø.

 

God natt!

 

Hilsen herdet 2barnsmamma

[2hærligegutter]

Jeg har og brukt "ferber metoden" på eldstemann. Leste da alt jeg kom over. Skulle ha vanlige leggerutiner, men ikke sitte inne å bysse,synge ol.

Jeg begynte med 1-2 min før jeg gikk inn, så økte jeg gradvis. Etter et par dager la han seg greit, og har stort sett hvert grei å legge. Minstemann har jeg ikke dullet bysset i det heletatt. Han har fått pupp, nattasang og rett i seng, og så har jeg heller gått litt ut og inn å puttet i smokken hvis han har hvert urolig. Han er veldig lett å legge. Vi har hatt faste kveldsrutiner fra han ble født.Dette måtte gjøres litt pga storebror som ikke helt skjønte at han måtte legge seg før lillebror, så derfor var minsten pysjen før storebror. Leggingen har kommet av seg selv, leggetiden ble gradvis tidliger og tidligere.

 

Jeg har ingen dårlige erfaringer med ferber, men det er veldig viktig at barnet ikke er under 6 mnd, ikke er sykt osv. Og så må man høre ann gråten. De fleste foreldre kjenner gråten til barnet sitt, om det er "ville ikke ligge her alene" gråt eller om det er vondt eller redd gråt.

[Aibell]

Jeg får litt intrykk av at en del misforstår HVORFOR mange er i mot Ferber. Det er ikke fordi man synes dere er slemme. Det er ikke fordi at man liksom skal orke barn som ikke vil sove. Det er ikke fordi man er fordømmende. Det er ikke for å være slem med slitne foreldre.

 

Det er fordi Ferber kan være skadelig for barnets psyke! For en vanvittig risiko dere tar?!?

Dere risikerer å påføre barna deres en sårbarhet som vil gi ganske store utslag som voksne. Kanskje blir de fratatt muligheten til å ha gode, nære relasjoner til partner og barn. Kanskje de vil lett får depresjoner. Kanskje de vil få problemer med å oppsøke hjelp når de trenger den.

Det er dessverre ikke slik at man kan se på en tre-fire åring at barnet har en sårbarhet for psykiske lidelser, det viser seg først når det er blitt tenåring-voksne. Det er intet annet enn trist at vi i vesten måler morsegenskaper etter hvor fort vi klarer å lære barnet å "bli selvstendig". Som om barnet ikke har en hel barndom og ungdom å lære det på.

 

Det er utrolig kort tid i den store sammenhengen at barnet vil trenge en voksen for å sove. Det er synd det at så mange foreldre ikke gir barnet den tiden.

 

Jeg kan ikke annet enn å håpe desperat at barna deres ikke har den genetiske disposisjonen som garantert gir skade ved å forlate barnet gråtende.

[Lykkeli <3]

Jeg og synes Hanne.. har mye fornuft i det hun forteller her. Man skal absolutt tenke at det som er riktig for meg og mitt barn, ikke nødvendigvis er riktig for andre. Lær barnet ditt å kjenne, og gi det trygghet.

Det er våres jobb å legge til rette for at de skal ha det godt og trygt, og også lære de gode rutiner når tiden er inne for det.

 

Våres jente blir 4 mnd den 13, og hun er en ren drøm å legge, men for en mnd siden, var hun absolutt ikke det.

Vi leste på sovecoach og begynte med det. Fungerte noen lunde den korte tiden vi prøvde, men det gikk opp for meg en kveld at hun ble forferdelig overstimulert.Lite konsekvent, gikk vi bort fra denne metoden. Hun trengte rett og slett tid og hjelp til å være litt alene. Da hun var 3 mnd bestemte vi oss for at hun ikke har vondt av å gråte litt. Hun ble ikke forlatt, jeg var inne hos henne hvert 3 min, snakket til henne, trøstet henne.

Første kveld tok det 30 min, andre kveld 20 min, og tredje kveld ingenting...... og vært slik siden.

 

Siden hun fant søvnene sin på kvelden, ble hun og automatisk glad i å ligge i vugga si på dagen. Hun ville heller aldri ligge der, men nå stor-koser hun seg der.

 

Våres baby ble altså overstimulert med for mye styring rundt legging. I dag har vi kjempe koselige kveldsrutiner, og hun sovner etter litt skravling rundt halv sju/sju. Mating et par-tre ganger i løpet av natta og står opp en plass mellom sju og ni.

 

Tror arlig talt ikke hun har opplevd dette som i nærheten av traumatisk, og det vil overraske meg hvis noen en gang om 20 år da hun evt skulle ha det litt kjett, at dette skyldtes at hun gråt i 30 og 20 min to kvelder da hun var tre mnd.....

 

Jeg skjønner at man syns det er vondt å høre på babyen sin skrike, og at man kvier seg for det,men jeg er ikke så veldig bekymret for at det skal føre til traumer, psykiske lidelser eller depresjoner. Det viktigste er at alle må gjøre det som er riktig for dem. Selv er jeg veldig glad for at vi turde å prøve......

[Mammamia:)]

Utrolig fornuftig innlegg av HI!

Vi gjore det samme med vår eldste og det fungerte utrolig bra. Alt med måtte selvsagt.... Etter noen kvelder med skriking, har hun sovnet selv uten problemer! Vi lot henne aldri ligge alene å være redd, men gikk inn og ut og roet ned. Hvis dette skal føre til traumer og psykiske lidelser, da tror jeg nesten alle barn får det...

Men som sagt før: alle barn er ulike, og det er vi som foreldre som kjenner barna våre best! Stol på deg selv og stå for dine valg!

[Hanne..]

Veldig koselig å lese alle innleggene, og fint å høre at flere har hatt samme erfaringer..

Måtte bare kommentere det som ble sagt over her, med at barna kan ta psykisk skade av denne leggemetoden.

Du kom med ganske grove uttalelser! Synes man bør være litt ydmyk og forsiktig når man legger ut kommentarer og innlegg her på denne siden. Selvfølgelig skal man få lov til å ha sin egen mening om ting, men husk at det er mange usikre mødre der ute som kan ta innleggene ganske alvorlig!

Tror barnet mitt ville tatt større skade, for å si det på den måten (ikke at jeg tror hun har tatt noe skade av dette, tvert imot) av å holde på og stresse og grine i 2 og en halv time hver natt, mens mamma bare blir mer og mer sliten og nervøs og deprimert, mens hun synger, holder hånda og stryker på kinnet til babyen og prøver ALT for å få babyen til å sovne på en "barnevennlig og mild" måte!

Barna trenger grenser, det er det som får dem til å føle seg trygge. Å lære å sovne på egen hånd er viktig og noe de fleste barn trenger å lære!

Forskjellige måter å lære dem dette på, og alle barn er individer så det finnes ingen fasit.

Og bare for å nevne det, utrolig viktig for barna og ha en frisk og uthvilt mor, ikke en som er utslitt! Man tenker først og fremst på barna, men man må også ta hensyn til seg selv hvis man er opptatt av at barnet skal ha det bra.

 

Ellers, god søndag til alle dere mødre og babyer der ute! :-)

[Labambie]

Jeg er ferbermotstander av sterkeste grad og har unngått denne tråden i flere dager...

Men mtp svaret over meg nå, må jeg bare skyte inn en ting. Det er faktisk sant at Ferber er blitt bevist poteniselt skadelig for babyhjernen.

Om det er ønsket kan jeg godt legge ut en håndfull linker som viser til forskning som sier at barnet KAN få psykiske lidelser senere i livet osv.

Siste jeg leste ang. forskning på Ferber nå var at det kan kanskje knytes opp mot krybbedød. Men jeg regner med at slik info ikke er ønsket i en slik tråd som dette, for dere vil bare se det positive i denne metoden. Jeg ser ikke vitsen med å gjøre noe som KAN være farlig og skadelig for barnet. Hva dere gjør får være deres sak. Og skal man utføre ferber er det ikke noe som heter "light".. Da får man enten gjøre det eller la det være. Selv ferber selv har jo gått ut i senere tid og sagt at metoden hans faktisk ikke passer for barn under 2 år, de forstår rett og slett ikke noe av det før den tid. Men da var metoden allerede i bruk, og det var for sent.

Det finnes noen helsesøstere som anbefaler denne metoden fremdeles, men det blir færre og færre. Fler får øynene opp, setter seg inn i ny forskning og velger andre metoder fremfor denne.

Leste over her at noen hadde gjort dette på en 3 mnd gammel unge.. Det er faktisk bare skremmende.. Men men, ikke mitt barn og gudskjelov for det..

Barnet sovner til slutt fordi det er utmattet. Det har skjønt at mamma og pappa kommer ikke til meg uansett hvor mye jeg roper på dem.

Og dette med å gå inn etter "klokka" er ikke spesielt gangbart da små barn ikke har tidsbegrep. Om du er borte 5 minutter eller 5 timer spiller ingen rolle, du er fortsatt borte for dem.

 

Hvis folk skal utføre ferber synes jeg man i det minste bør ta et opplyst valg, man bør lese alt som er for og imot før man eventuelt tar sin beslutning. Jeg synes det å gå ukritisk inn i denne metoden er galt.

Det strider mot "mammehjertet" og er ingen naturlig ting for en mor å gjøre mot sitt barn.

Det er selvsagt en metode som funker, men til hvilken pris.

[Aibell]

Ja, jeg håper virkelig at noen tar meg alvorlig! Tror du seriøst at jeg finner på dette her? Jeg håper jeg gjør et sterkt inntrykk på usikre førstegangsmødre.Jeg håper at Ferbers metode ALDRI mer blir brukt på barn under to år.

 

Det er ikke snakk om individuelle barn eller stressede mødre. Det er snakk om noens psykiske helse! Det er å risikere at barnet ditt ikke har fullt utviklet empatisenter. Det er å risikere at barnet ditt ikke klarer å knytte dype bånd til sitt barn. Det er å riskere at din datter sårbar for fødselsdepresjoner. Det å riskere at hun får det vanskelig som tenåring fordi hun har angst. Det er en risiko jeg aldri ville ta på min datters vegne.

 

Jeg sitter ikke med et genkart som kan fortelle meg om det ville være skadelig for henne. Det er det ingen foreldre i dag som har. Derfor skremmer det meg at dere tar en slik sjanse.

Det blir sagt her at "alle" ville ha psykiske problemer om det å gråte alene fører til det. Vel, i Australia så snakker de om å forby gråtekurer fordi man ser at samfunnet bruker så ekstremt mye penger på psykiatri. De tror nemlig som meg at skrikekurer er med på å bidra til høyere antall menesker med psykiske lidelser.

 

Hvis dere vil ha dokumentasjon på det jeg sier så bare si fra. Jeg komme med en litteraturliste.

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Ok,kan du komme med litteraturlisten?

Kunne vært interessant å lese...

 

Mvh

[Audacious Angel]

Jeg syns det er interresant å høre på dere som mener at barna trenger å lære seg å sove alene fordi det er best for dem.

 

Liker du å sove alene i senga di eller sammen med partneren din? Jeg vet hvertfall med meg selv at jeg føler meg tryggest når jeg sover sammen med andre.

 

Ferber eller ikke ferber (selvfølgelig er det ikke bra at barn gråter seg i søvn) det er ikke meningen at vi skal sove alene. De nydelige små babyene våre som kommer ut fra den varme gode kroppen vår. Det må jo være helt forferdelig for dem å bare bli lagt ned i en kald seng helt alene uten den kroppsvarmen som de har vært vant med i 9 mnd.

 

Jeg tror at mange foreldre i dag, og kanskje spesielt mødre stresser altfor mye med å få babyen sin til å passe inn i normen. Også skal man jo rekke så mye når man er i permisjon. For man kan jo ikke gå rundt hjemme og bare ta vare på babyen sin, da er man lat.

[Hanne..]

Nei vet du hva.. Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert av å lese dette. Jeg vet ikke hvor godt du leste første innlegget mitt, men før jeg startet med "denne metoden" så prøvde jeg masse andre "milde metoder" for å få henne til å sovne på kvelden. Jeg leste på nettet, og her på dinbaby for å få råd til hvordan jeg skulle få henne til å sovne på kvelden. Ikke noe av det jeg prøvde funket på min jente, og det var ca 2 timer sutring hver kveld. Hun ble kjempe trøtt i ca seks tiden, men klarte altså IKKE å sovne, ikke med hjelp av puppen engang.

 

Når jeg skulle prøve denne metoden, var jeg så utslitt av et utrolig styr i snart 3 mnd, og lillejenta mi var heller ikke særlig fornøyd. Før jeg lot henne gråte, forsikret jeg meg om at hun ikke var mer sulten, dobbelt forsikra meg ved å legge henne til puppen flere ganger for å se om hun ville ha, jeg fosikret meg om at hun ikke hadde noen rap som måtte opp, eller at hun hadde vondt noen steder. Også at hun ikke var våt eller hadde bæsj i bleia.

Jeg lot henne gråte i ca 3-4 min før jeg gikk inn til henne, og noen ganger stod jeg på soverommet så hun kunne se meg. Jeg hadde døra oppe så hun fikk lys og lyd inn.

 

Som sagt, etter 2 dager, en og en halv time tok det den første dagen før hun sovnet, og en time den andre dagen, så sovner hun nå hver dag i sin egen seng på egen hånd. Ligger å pludrer litt fornøyd for seg selv en ti miuntters tid før hun sovner. Jeg har alltid vært nøye med rutiner og så får hun amme før hun legger seg.

Ikke kom å si til meg at pga disse TO dagene, at min datter kan få store (ja for det virker veldig alvorlig det du sier kan skje) psykiske lidelser senere i livet?!

Datteren min er 6 mnd, og jeg ville ikke funnet på å gjort det hadde hun vært under 5 mnd ihvertfall.

Hun får alt når hun vil og trenger, mat,kos og stell.

[Aibell]

Webartikler;

 

http://toogto.com/index.php?option=com_content&task=view&id=6&Itemid=1

 

http://www.continuum-concept.org/reading/whosInControl.html

 

http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/families/article396168.ece

 

http://phdinparenting.com/2008/07/05/no-cry-it-out/

 

http://www.hno.harvard.edu/gazette/1998/04.09/ChildrenNeedTou.html

 

http://www.gymealily.org/resources_paperva7.htm

 

http://askdrsears.com/html/10/handout2.asp

 

http://drbenkim.com/articles-attachment-parenting.html

 

http://www.fresnofamily.com/articles/aa040100a.htm

 

http://www.kathydettwyler.org/detsleepthrough.html

 

 

Artikkelsamling;

Cynthia García Coll; Developmental Psychology (2005)

 

En bok å merke seg;

Sunderland, Margot. "The Science of Parenting" (2008)

 

Kan komme med flere, men nå skal jeg legge barn

 

 

[aya75]

ehh er DET argumentet ditt så synes jeg hvertfall det er utrlog tåpelig Audacious Angel!!!!! Jeg liker faktisk best å sove aleine, selvom jeg er gift:) Gjør som regel ikke det, men sover MYE bedre når jeg sover aleine. Nettopp fordi jeg våkner hver gang min kjære snur seg i sengen eller må på do eller puster litt tungt. Akkurat som jenta mi. Våkner av ingenting. Men denne tråden dreide seg vel ikke om samsoving akkurat?? Jeg synes enkelte av dere er litt vel trangsynte når dere er konsekvent imot dette. Jeg sier ikke at det er en super løsning, men som HI sier, når man har prøvd alt så ser de fleste av oss ingen annen utvei. Som jeg har etterlyst her før; kom gjerne med en annen metode som funker, så er jeg veldig med på den. Men dere kommer ALDRI med noen alternativ metode bortsett fra å la ting skure å gå og det vil si at hverken mor, far eller barn får noe søvn og jeg vil faktisk påstå at det er mye verre for psyken. Har lest endel bøker om tema, men har fortsatt tilgode å finne metoder som faktisk fungerer på barn som er veldig temperamentsfulle og nekter å sove, eller sover kun i korte bolker. Så min oppfordring til dere som er helt imot dette, kom med en saklig måte å håndtere disse søvnproblemene på. De fleste gjør ikke dette fordi de er late!!! Forferdelig usaklig av deg A A. Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om.

[Lykkeli <3]

Det er mange ulike oppfatninger om alt innenfor barneoppdragelse, både oss her imellom, og forskere imellom. Og det må jo og være helt ok syns jeg.

Jeg hadde ikke ferber i bakhodet da vi valgte å gjøre som vi gjorde, selv om det er mye likheter, for oss dreide det seg kun om en måte, ikke metode for å legge datteren våres uten at hun venner seg til at vi er der hele tiden.

Jeg har overhodet ikke behov for at noen her skal synes synd på henne, da hun har to foreldre som elsker henne himmelhøyt, og gjør alt de kan for å skape trygghet rundt henne.

Jeg står hardnakket på at barn og babyer trenger gode rutiner. Barna liker rutiner, det gir forutsigbarhet, som igjen gir trygghet.

 

Men jeg vil og si at for de av dere som tror at barna deres vil lide under store konsekvenser av noen minutters gråting, så er ikke den omtalte måten å lære babyer å finne søvnen sin selv på, den riktige for deg/dere.

Hadde jeg trodd at hun ville få så store problemer av å gråte litt, ville jeg heller ikke gjort det på denne måten.

 

Igjen vil jeg påpeke at det strides om alt. Vær enig i å være uenig. Gjør det som dere selv føler er riktig, bare ikke send sympati i min retning:)

 

Lykke til!

 

 

 

[Hanne..]

Er så enig så enig Bra sagt!

[Yo&La+spire]

Vil bare send en takk til de som tar dette paa alvor og legger ut lister med info og alt:) Om andre vil bruke ferber paa sine barn, skal eg ikke blande meg i (selv om det stikker litt i hjertet), men eg synes det er bra at de da faar riktig info om metoden og vet hvilke konsekvenser den KAN faa.

 

For meg har det alltid vert uaktuelt aa bruke ferber eller andre "skrikemetoder", saa eg har byssa og baert, og puppa i sovn til snuppa var ca 9 mnd. Da begynte hun aa sovne helt greit av seg selv;) (det gikk i perioder da, ikke alltid det var problemer). Glad eg valgte aa gjoere det paa den maaten, for da vet eg at hun aldri foelte seg alene. Vi samsover enda noen ganger, og synes det er kjempefint:) (hun er naa 1,5 aar). Ogsaa baeringa (meitai og sjal for det meste) hjalp mye paa sovinga! Naar eg bar henne sovna hun paa 5 min! Og aa amme i soevn har vert helt genialt, ogsaa da har hun sovna fort;)

 

(maa legge til at eg ikke har fulgt noen metode, eg bare gjorde det hjertet mitt sa var rett;)

[Audacious Angel]

(maa legge til at eg ikke har fulgt noen metode, eg bare gjorde det hjertet mitt sa var rett;)

 

og dette sns jeg hørtes helt rett ut, man skal følge hjertet. Og jeg blir veldig lei meg på mammahjertenes vegne når jeg leser de verker av alle disse "metodene" vi skal bruke på barna våre.

 

til deg litt over her, jeg ser på denne tråden som en av mange tråder om ferber og andre "metoder" som vi i dagens samfunn skal bruke i oppdragelsen av barna våre. Jeg ville bare si noe om hvordan vi i dagens samfunn ikke har tid til å bare være der for barna våre. Jeg prøver ikke å si at det er noen andres feil enn samfunnet som ikke gir plass til en rolig mor/barn relasjon. Jeg sa heller ikke at de som bruker diverse "metoder" er late, det var en ironisk setning om at samfunnet stempler de som holder seg mye hjemme i permisjonen som late.

Og der vet jeg akkurat hva jeg snakker om siden jeg hadde fødsels depresjon og ikke gikk ut av huset de første 4 mnd. med begge.

 

Jeg er også en mor av dagens samfunn og må jobbe og gjøre alt det som trengs for at familien skal fungere, og jeg blir sliten. Men jeg gjør mitt beste for å høre på mammahjertet mitt og å sette meg inn i barnas sted. Jeg prøver alltid å tenke på hva hadde jeg følt hvordan ville jeg at det skulle blitt gjort.

 

Og som mannen min sa i går kveld: "Om du hadde ligget i senga og grått så hadde jo ikke jeg stått på utsiden i 3-4 min og hørt på deg for så å gå inn og gi deg ett klapp på kinnet og en kos og så gått ut igjen for å høre deg gråte enda 3-4 min. Jeg hadde jo selvfølgelig gjort mitt ytterste for å trøste og vært der for deg."

 

 

 

 

[Yo&La+spire]

Saa fint sagt av mannen din:) det hoeres fornuftig ut, og akkurat saann eg foeler det med snuppa ogsaa...eg klarer rett og slett ikke hoere paa at det kjaereste eg har ligger aa graater naar eg vet at det eneste som skal til er at eg gaar inn der, tar henne opp og bysser litt....

 

Og som sagt lenger oppe (husker ikke av hvem...) saa har ikke babyen noe begrep om tid naar de er saa smaa...5 min eller 5 timer blir det samme! (saann er det forresten for mammahjertet mitt ogsaa...naar eg forsoeker aa troeste og hun ikke roer seg (f eks ved magevondt), foeles det som om hun graater i timesvis! naar eg ser paa klokka har det kansje gaatt 10 min....Kansje er det ikke slik for alle, men eg klarer ikke hoere paa at snuppa mi graater iallefall...og som kjent; graat avler graat, saa "skrikemetoder" virker ulogisk for meg....)

[kisselin]

Man må faktisk i denne diskusjonen skille mellom ferbers metode og det å la barnet ligge å gråte litt før man går inn!!!! Er stor forskjell på å la barnet ligge i 3-4 min og å ligge i 10 min eller mer. Er ikke nødvendigvis ferbers metode fordi vi lar barna gråte litt....

[Gjest]

Må si meg enig i Yo&La og Calypso.

 

Jeg synes man forventer alt, alt formye av babyer under ett år!!! La babyer være babyer og bit tenna sammen under slitsomme perioder. Jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til søvnmangel og tidkrevende legginger. Men å gamble med barns helse, det MÅ man bare IKKE gjøre.

[anette&tutta mari :)]

Signerer deg Trøtta&Snuppa, Yo&La og Calypso. Man forventer for mye av barna. Jeg er selv førstegangs og ingen ekspert i det hele tatt, men jeg lar jenta mi være baby. Vil hun sovne til puppen om dagen så lar jeg henne gjøre det. Nå sover hun i fanget mitt med puppen halvveis i munnen, jeg sitter på DIM og leser ser på TV. Hvis hun ikke får pupp rett før jeg legger henne for kvelden så gråter hun. Med en gang hun gråter om natta så tar jeg henne opp hvis hun ikke roer seg. Som regel sovner hun i armkroken min.

 

Jeg er dødstrøtt og utslitt, men det er jammen verdt det:) Jeg skal jo ingenting i morgen, bare være hjemme med snuppa, gå en tur og ordne litt i huset. Denne tiden får jeg aldri tilbake.

 

Jeg har aldri stresset med legging og når hun gnir seg i øynene sånn kl 19 så får hun pupp, vi bader, pupp og så senga. Tar oss god tid og hun har aldri grått seg i søvn. Babyer gråter for en grunn!!

 

Sånn - det var det jeg skulle si

[Hanne..]

Ville bare si at jeg fikk en liten oppvekker når jeg leste kisselin sitt innlegg litt lenger oppe her.

Har på en måte tenkt at det jeg har gjort er ferber metode, siden det innebar å la barnet gråte på rommet og vente litt før man gikk inn og trøstet og så gikk ut igjen.

Leste et papir jeg fikk av helsesøster om ferber metoden, og der står det at man skal øke intervallene mellom hver gang man går inn, fra 5 min, så sju min og så ti min. Tror det var noe sånn. Eller så var det maks sju min.. husker ikke helt..

 

Men uansett, når jeg gjorde dette ventet jeg maks 5 min, og da stod jeg ofte inne på rommet før jeg gikk bort og trøstet. Eller så var det 3-4 min, noen få ganger 2 min, mellom hver gang jeg var borte hos henne. Gikk da ut på stua imens som ligger rett utenfor soverommet. Snakket også mye i tlf med mamman min den første natta så hu hørte stemmen min. Husker jeg tenkte at det kanskje kunne hjelpe, vet ikke om det er noe i det, men ville gjennomføre dette, men på en "skånsom" måte.

 

jeg fulgte faktisk hjertet mitt når jeg gjennomførte dette. Hadde byssing eller amming gjort at hun sovnet ville jeg nok gjort det isteden, men når det ikke funket, når jeg følte ingenting funket, og jeg følte meg utrolig mislykka siden det ble så mye styr og sutring/gråt på snuppa mi så og si hver kveld, så måtte jeg gjøre noe.

Og jeg følte at det å la henne gråte litt kunne hjelpe henne til å finne søvnen selv.

Og man hører jo også, etter å ha kjent babyen i nesten et halvt år, hvordan gråten er. Man hører fort om babyen gråter fordi den er redd eller har vondt, eller om det rett og slett er gråt/sutring fordi det f.eks. er trøtt og sliten men sliter med å finne søvnen.

Er ikke snakk om at man lukker ungen inne på et mørkt rom, og går og ikke kommer tilbake før det har gått 5 min.

Jeg føler at noen som legger innlegg her inne, ikke har lest så nøye det jeg og flere med meg har skrevet og prøver å si.

dere setter oss rett og slett i bås, og synes synd på ungene våre.

Jeg kan bare snakke for meg selv, og det at jeg gjorde dette har ingenting med at jeg holder på med så mye og trenger tid til meg selv. Så klart trenger man tid til seg selv, men det var absolutt ikke grunnen til at jeg gjorde dette-

Jeg holder ikke på med noe annet som utelukker jenta mi.

Har ingen fritidsaktiviteter og ingenting jeg føler jeg må gjøre eller rekke i permisjonstiden. Er stort sett hjemme, og trives med det. (Har all respekt til andre som velger noe annet, er ikke det jeg prøver å si)

Ville bare få frem at grunnen til at jeg gjorde dette,(noe som jeg føler jeg har sagt hundre ganger, så skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder mer) og også hvorfor mange velger å la barnet sitt gråte litt, er fordi de har prøvd mye annet som ikke har funket, og ønsker en bedre avlutning for ungen sin om kvelden.

Tre mnd med ca 2 timer gråting mange kvelder i uka så ikke jeg på som normalt, og er glad jeg gjorde som jeg gjorde.

Dette blir nok et av mine siste innlegg her, nå orker jeg rett og slett ikke diskutere dette mer :-)

Er fortsatt like for at alle babyer er forskjellig og at mamman vet best hva som passer for hennes lille skjønne!

 

[2hærligegutter]

Blir så sinnsykt irritert på dere bedrevitere.

Dere tror faktisk at man lar babyen hylskrike i 5 min før vi går inn.

De fleste av oss som har prøvd denne metoden kjenner barnets gråt såpass godt at det er ikke det det er snakk om. Vi vet at barnet ikke er sykt, har rap eller andre vondter.

Det er snakk om sutring, og noen kan kanskje gråte litt mer, men da vet vi at dette er trass.

Gutten min sover dårlig når vi sover sammen, da våkner han ofte. Han vil heller ikke sovne i min seng å bli bysset. Han blir helt gira av det.

Det hender det er litt sutring, og da lar jeg han ligge litt før jeg går inn å putter inn smokken. Og våkner han senere i løpet av kvelden eller natten venter jeg ikke i 5 min, da går jeg inn å gir han smokken. Gråter han veldig sårt blir han tatt opp får litt kos mens han roer seg, og så legger jeg han igjen.

Vi hadde en periode på 3 mnd hvor han var våken i 1,5-2 timer hver natt, jeg prøvde alt, amming byssing kosing. u name it, untatt å stå opp, det var aldri et alternativ, det var jo midt på natten.

Det eneste som funket var at han lå å bablet sutret for seg selv, mens jeg gikk ut og inn når sutringen ble litt værre for å putte i smokken. Fra han var 6 mnd så sov han på natten igjen kun avbrutt med mat.

Nå er han 8,5 mnd og sover natten igjennom, og det er aldri noen vegring for han å legge seg.