Gå til innhold

Dette er den mest IDIOTISKE siden jeg har sett!!!


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest tresmåmus

De som overhodet ikke skjønner hva dette dreier seg om, dessverre, skriver slike innlegg her som deg...

 

Beklager å måtte si det slik, men om man ikke har noe konstruktivt å si her i tråden 'Begavede Barn' synes jeg man skal holde seg unna. Det finnes faktisk de foreldre som virkelig trenger et diskusjonssted som dette, fordi det å ha et mer begavet barn byr på mange bekymringer... Mange tror kanskje det bare er fint og flott og bekymringsløst, men dessverre er det slik at disse barna ikke er spesielt gamle før de føler seg annerledes og mistilpass og dermed blir ulykkelige... Vi kan vel alle forstå at en ulykkelig barndom ikke er spesielt bra....

 

Så, vis litt respekt, dere som hiver inn tåplige kommentarer her inne... Har du ikke noe konstruktivt å si, så la være. Da er ikke denne tråden myntet på deg.

 

Du derimot, virker ikke spesielt begavet, siden du ikke forstår at det faktisk finnes barn som har større evner enn andre barn. Det gjør dem ikke mer verdifulle, men like fullt mer begavet.

 

Det som derimot ER tåpelig med denne siden er alle de som legger inn innlegg om barn som begynner å gå ved 9 mnd. feks. Det har ingenting med begavede barn å gjøre.

  • 1 måned senere...

Ser at denne tråden er litt gammel, men svarer likevel jeg. Jeg må ærlig innrømme at jeg forstår trådstarters synspunkt.Alle barn er forskjellige selvfølgelig, som vi voksne er det. noen er flinke på noe andre på noe annet. Jeg jobber som spesialpedagog og ped.leder og kjenner og jobber med ulike barn. Hva er det å være et begavet barn?? Er det de barna som kan fire språk?? Er det de som er fantastisk flinke til å tegne?? Er det de som er sosiale og veldig flinke til å skaffe seg venner og har et stort nettverk?? Er det de som er smarte og utspekulerte:) ? Eller er det de som intellektuelt utviklet langt over sitt aldersnivå?? .....det jeg prøver å si er at alle har ulike styrker og svakheter. Kanskje det var noe slikt trådstarter mente. Kanskje har men ulikt syn på hva det er å være begavet eller kanskje liker man bare ikke begrepet. Jeg mener ikke å gjøre noen sinte her, men i et diskusjonsforum må det være lov å ytre ulike meninger. Det som blir skrevet over her med å føle seg annerledes og misstilpass kan vel alle av å til gjøre begavet eller ikke. Det er vel her voksne må passe på å gi barna utfordringer som passer deres behov. Jeg personlig liker ikke utrykket begavede barn. Fordi jeg er i mot sette barn i bås. Dere som mener dere har begavede barn bør iallefall være ekstremt obs på å ikke overføre deres mening til barna deres, er vel nettopp det som vil få dem til å føle seg annerledes.

Gjest julestjerneblinkestjerne

Du kan ikke ha mye greie på spesielt begavede barn om du kan få deg til å si noe slikt som dette:

 

"Dere som mener dere har begavede barn bør iallefall være ekstremt obs på å ikke overføre deres mening til barna deres, er vel nettopp det som vil få dem til å føle seg annerledes".

 

 

Annonse

Ja..huff, jeg ser jo nå at det kom helt feil ut!!!!!!! Mente jo virkelig ikke at dere ikke skal få barna deres til å føle seg begavede. Det håper jeg alle foreldre gjør. Mente at man må passe på så man ikke får barna til å føle seg anderledes.

Gjest julestjerneblinkestjerne

Dessverre er det ofte slik at begavede barn føler seg annerledes helt av seg selv i nokså tidlig alder... Særlig i sosiale sammenhenger sammen med jevnaldrende barn, hvor adferdskodene er alt for forskjellige...

 

 

  • 3 uker senere...
Gjest dagen*i*dag

Nei, det er ikke lett i det hele tatt.... og man aner ikke hva det er før man selv sitter midt opp i det hele med et slikt barn selv... Det er synd det slenges så mye tøvete kommentarer her inne av folk som definitivt ikke har noe her å gjøre... Det hadde vært greiere om diskusjoner kunne vært holdt på et konstruktivt nivå - for de som faktisk trenger det.

 

Hva synes du er mest utfordrende da?

  • 11 måneder senere...

Hei

Jeg svarer på denne tråden fordi det gjør meg noe frustrert. Begavede barn? Ja, så klart har alle barn ting de er flinke på, men det er jo absolutt ikke dette det handler om.

Min eldste sønn tok WISC-testen for ett år siden, og jeg var hellig overbevist om at han krever mer enn mange andre barn. Han er aldri fornøyd med svarene han får, han har en sterkt utviklet rettferdighetssans (noe overdrevet vil jeg si), han har ADHD-symptomer, han er konsentrert og ukonsentrert, han har lopper i blodet, han er SVÆRT kreativ og klarer å diskutere det meste. Jeg blir til stadighet overrasket over hva han kan om forskjellige ting (som de fleste barn kan, men bare det lille ekstra..) og han er egen, sta, selvkritisk, har stygg håndskrift (Hater å skrive faktisk) etcetc. Han har alltid hatt trøbbel på skolen, og nå først etter 5 år fikk vi endelig hjelp. Vi har aldri vært annet enn helt vanlige foreldre, kanskje ikke engang av de "flinkeste", men sønennen vår har ALLTID hatt trøbbel med andre barn, regler osvosv. Han går bra overens med yngre barn og voksne, mens barn på sin egen alder har alltid vært trøbbel.

WISC-testen viste at han ligger litt over gjennomsnittet, men ikke i den grad at BUP ville gjøre noe mer med det. Da skal det sies at han tok den når han var deprimert og langt nede, og han nektet å ta pause.

 

I dag fikk vi vite resultatet av testen til broren hans som er 6,5 år. Han ligger over gjennomsnittet, LAGT OVER, sa de på PPT. Det var så graverende at de snakket om å sette igang tiltak for intelligente barn. Han har de siste årene hatt det vanskelig i barnehagen, og nå på skolen. PPT vil ha en ny test av eldstebroren, og diskuterer hva de skal gjøre.

 

Det er dette begavede barn handler om. De har et annet syn på verden enn de rundt seg. De reflekterer så mye at andre rundt ikke forstår. For "vanlige" begavede barn er barn med høy intelligens svært så irriterende, og til og med skremmende. De skiller seg ut nettopp forid de har så mange spørsmål, spørsmål som kan være meget vanskelig å finne svar på. Samtidig aksepterer de ikke at man sier "sånn er det bare". Det kan bli vanskelig for et barn med høy intelligens og slå seg til ro med det svaret. Noe som igjen fører til frustrasjoner, og rett og slett full stopp i det de skal lære. De klarer rett og slett ikke henge med fordi de ikke får full forståelse for hvorfor det er sånn! Eks nøytroner, hvor kommer de fra? Hva gjør de der? Hvem skapte de? Hvorfor fungerer de sånn? De svarene de får på skolen som er av standar type vil ikke være nok for et høyt intelligent barn. Dette kan fære til at de gir opp faget, og etterhvert skolen.

 

Det er viktig at begavede barn får den stimulansen de trenger, nettopp fordi de er annerledes. Mine barn sliter sosialt, så kanskje de ikke er så begavede likevel? Eller kanskje de faktisk er så smarte at de skjønner at verden er et sammensatt sted. De vil ha mer, ikke bare at jorden er rund, men hvorfor er den rund. Enkelte ting finner man dessverre ikke svar på.

 

Jeg både håper og ikke håper at min eldste sønn også er så begavet som vi tror han er. Han har så store problemer at tilrettelegging vil være høyst nødvendig for at han skal kunne klare å vokse opp med gode opplevelse. Gudene skal vite at han har hatt altfor mange negative til nå.

 

Faren og jeg er også intelligente nok. Jeg var av typen som alltid skulle vite hvorfor da jeg var barn, men skjønte etterhvert at jeg heller skule la være å spørre. Ingen kunne gi meg svar likevel. Jeg har alltid følt meg annerledes, har gått til psykolog, utredning for ADHD osvosv. Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt intelligent, heller det motsatte. Men jeg har alltid stilt meg undrende til hvorfor jeg har så smarte venner. Jeg har venner som har gode utdannelser og som ansees for å være av det intelektuelle slaget. Likvel kan jeg ikke diskutere all verden med de, nettopp fordi jeg aldri har interessert meg. Eller har jeg gjort det? Ble jeg drept?

Jeg går på høyskolen nå, og kommer meg gjennom enda jeg har ansvaret for 3 barn alene. Jeg leser aldri, men står til og med på eksamener der jeg rett og slett har gjettet meg frem til svarene. Jeg fungerer best i situasjoner der jeg er nødt til å tenke selv, gjerne under kriser osv. Ellers surfer jeg bare avgårde. Er jeg også litt mer intelligent? Aner ikke, og ser ikke på meg selv som det, men det er er spennende tanke nå som det viser seg at begge mine sønner er det. Og datteren min på 15 har alltid vært tidlig ute, hun er svært intelligent. Hun gjør som sin mor, surfer seg gjennom..

 

Ja, ble mye her, men jeg prøvde å påpeke at begavede barn sett i denne sammenheng, betyr barn som faller utenfor fordi de har en annen forståelse av verden, en større logikk en kanskje barn på deres egen alder har. Det betyr ikke at alle barn ikke er begavede.

 

Hilsen mor med to "problembarn"..

Annonse

Godt skrevet "mor til to problembarn". Stakk innom her fordi jeg frykter at datteren kanskje er i overkant i forkant, men håper ikke hun er det. Viser et enormt vitebegjær om alt som er og har hukommelse langt utover det jeg forventer. Forundret er jeg også over at hun ser sammenhenger og finner løsninger som jeg så absolutt ikke tiltenker en på hennes alder. (20 mnd)

 

Skal jeg ha et ønske for henne, så ønsker jeg meg at hun bare er bittelitt mer intelligent enn gjennomsnittet. Det gjør veien i livet så mye enklere.

  • 1 måned senere...

Er det ikke trist at en skal ønske seg at ens eget barn ikke er "for begavet"? Jeg kjenner igjen ønsket veldig godt, jeg har tenkt det mange ganger da min egen datter var liten, men jeg synes likevel det er tragisk. For den saks skyld er jeg like bekymret over at plassen til de svakere stilte også blir trangere - alle skal f.eks. gjennom masse teori i videregåede for å bli yrkesfaglærte, med det resultat at frafallsprosenten øker. Og handicappede får ikke jobb.

 

Hvorfor kan det ikke være bedre plass til mangfold i Norge?

Jada, men det finnes unntak i begge ender av skalaen. Ville du reagert på det om det var en side for barn med lærevansker eller sent utviklete barn? Må si at jeg selv ikke har barn som hører hjemme i dette segmentet, var innom av nysgjerrighet bare. Men veit godt at det å være ekstra begavet også fører med seg noen utfordringer.

  • 7 måneder senere...

Jeg har flere barn. Ett av dem lærte å lese og skrive av seg selv som 2 åring, liker å lage intrikate mønstre på papir, spiller sjakk og har nå lært seg gangetabellen med høye tall, i en alder av fem. Jeg tror han er i kategorien "begavet barn", men det gjør ham ikke mer verdifull en søsteren som er to år eldre og har lese og skrivevansker. Hun er også begavet, men på andre områder. Begge ungene er praktfulle.

Problemet er at begge gruppene trenger ekstra oppfølging. Hun med lese og skrivevansker har skolen allerede et opplegg for. Men han som har begynt i 1. klasse trenger ekstra utfordringer for ikke å kjede seg, har ikke skolen et opplegg, og det blir mange foreldresamtaler for å sørge for at han også får sine behov dekket.

Så slike forum som dette ble jeg faktisk glad for å finne! For det er ikke alltid enkelt med barn som faller litt utenfor normen. Da er det godt å møte andre i samme situasjon, med gode råd og erfaringer.

 

  • 4 uker senere...
Gjest Morn du

Synes det er fint med en slik side jeg.

Selv har jeg to jenter, ingen av de er begavet slik det er ment her, men den ene er smartere enn mange andre på hennes alder. Hun var godt på vei tilå kunne klokka da hun gikk i 1., (noe hennes halvsøster ikke kunne da hun var 13), hun kunne telle til 100 da hun var 4,5, lærer seg ting veldig fort.

Den yngste sliter med språk, skriving, bokstaver, motorikken er ikke helt på topp. Men hun har sabla god hukommelse:)

Tenk så fint det er for alle foreldre som har barn som sliter å slippe å lese om hvor flinke barna til andre er ufrivillig. Det er nemlig sårt for de som har barn som sliter å bli påminnet-ufrivillig- at andre barn ikke sliter eller at ens eget barn sliter, selv om alle barn er begavet.

 

Ser jo at begavede barn sliter de og, men det er på et annet plan enn det jeg beskriver. Hadde foreldre til begavede barn skrevet slike innlegg på Skravle, ville de nok fått høre at de bare skulle være glad for at det er den veien.

  • 1 måned senere...

Det har sikkert lite å si for deg, men om du plutselig skulle få en 2 åring som kan telle til 100, setter sammen bokstaver, spiller piano e.l. og som ikke klarer seg så bra sosialt sett. F.eks vil heller sitte alene i barnehagen å telle ting, en å leke med andre. Vil du kanskje også få behov for å prate med andre som opplevere noe av det samme. Jeg har en oppvakt liten krabat, helt normal han. Men, jeg forstår at andre som opplever at ungen deres faller utenfor A4 arket trenger noen å snakke med.

 

 

  • 5 måneder senere...

Er det bare jeg som har lagt merke til at de som skriver innlegg om hvor dumt dette forumet er, er mennesker som knapt kan skrive, verken stave korrekt, bruke tegn korrekt, eller formulere seg bedre enn små barn. Dumme foreldre får ofte dumme barn, og mennesker med dumme barn liker ikke slike forum.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...