dere som har hatt _planlagt_ KS før; fremgangsmåte?

[Anonym bruker]

lurer litt på dette.... har hatt hasteKS selv, men blir ikke det samme....

noen som vil fortelle om sin historie? ble dere lagt inn kvelden før, faste fra midnatt? måtte dere tømme dere før ks?... hvilken ukedag, og hvilket tidspunkt fikk dere? hva fikk dere slags bedøvelse, og hvordan foregikk KS? og dere som ikke var i narkose, hvordan var det å være våken? hørte dere det de gjorde? følte dere noe som helst?

 

vil gjerne vite alt. jeg hater tanken på å skjære i meg en gang til, men må nesten det om junior skal få se dagslys noengang

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Det er himmel og hav i forskjell på hastesnitt og planlagt.

 

Begge mine planlagte har skjedd på en mandag, og har da vært på journalinnskriving fredagen før. Innlagt på hotell kvelden før, faste fra midnatt. Har aldri fått klyster jeg nei, men mange får det. Har blitt satt opp som førster begge gangene, men ene ble født litt før 12 og andre ble født litt før 9.

 

Begge mine er gjort i spinal, det går bare greit. De sjekker godt om du kjenner noe før de begynner, og det går rimelig fort fra de begynner til ungen er ute. Det som tar mest tid er syinga etterpå. Så fremt alt er bra med babyen får du se den og kose med den etter den er tørket og innpakket. Du blir lagt på intensivavdeling etterpå mens pappaen eller noen andre blir med babyen på barsel.

 

Jeg var våken under alle mine 3, og det er herlig. Litt blodtrykksfall og evt kvalme kan en regne med, men du har 2-3 anestesifolk rundt deg som hjelper deg med sånt. Hører ingenting og kjenner ingen smerte. Du kjenner at de drar i deg og holder på, men det er ikke vondt!

 

Synes ks er en flott måte å føde på jeg, men nå har jeg heller aldri født på en annen måte da.....

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

på denne siden tror jeg du vil finne svar på det du lurer på

 

http://www.babyverden.no/templates/Subject____649.aspx

[gabrielle78]

heia,helt enig med hun forrige som svarte. Har hatt ett hastesnitt, og det 2. var planlagt, og det var en himla forskjell!!

Ble innskrevet og lagtinn kl 16.dagen før.Vanlig jordmor kontroll, før kirurgen kom og gikk igjennom det som skulle skje ned til minstedetalj, og vi fikk spørre om alt vi lurte på.

 

Dusjet 2 ganger med hibiscrub, desifisering,om kvelden, og da jeg våknet. Ble vekket kl 0600, dusjet, før de begynte å klargjøre meg, legge klyster og barbere bikinilinje. kl 08 ble jeg trillet ned, hvor alle presenterte seg og forklarte hvilken rolle de skulle ha. Spinalbedøvelsen ble satt, de kontrollerte at den virket, før jeg ble lagt ned. 08.54 skrek hun, allerede før hun var helt ute Pappa satt ved hodeenden hele tiden, og vi småpratet om alt mulig.

ingen smerter, selv om man kjenner at de jobber der inne/nede.

Vi fikk en kort titt på vidunderet, før de tok henne inn på undersøkelsesrommet (det hadde de og forberedt oss på at de kom tilå gjøre) Så kom de inn med henne, vi fikk hilse orntlig på henne mens hun lå oppå meg, før pappa og jordmor tok henne med til barsel,mens jeg ble sydd igjen.

2 timer på overvåkning, men pappa og baby kom ned da jeg følte meg klar,og hun fant puppen allerede på overvåkninga.

 

ingen nevneverdige smerter etterpå, og formen helt topp. Så fikk jeg mat, og var frisk oppegående allerede midt på dagen.

bare gled deg, det gårnok helt fint!

[jinte1983]

Jeg skal ha planlagt ks denne gangen, og kjenner jeg nesten kaster opp kun ved tanken på at jeg kjenner at de driver der nede, selv om det ikke er smerter uff, gruer meg noe jævlig

[Anonym bruker]

jinte1983: Jeg kjente ikke noenting under mitt hastesnitt. Så ikke sikkert du kjenner noe.

[Anonym bruker]

vil ikke si at du KJENNER så mye, man merker det mest. Tenk deg litt at du ligger i en båt kanskje og det er litt uvær sånn at kroppen rører litt på seg. Er bare å slappe helt av, du kommer til å være så spent og lytte så intenst etter babyen at du lar deg ikke merke så mye med det som skjer. Og dessuten så går det så utrolig fort fra de begynner til ungen faktisk er ute, ikke sikkert du merker noe som helst. Si fra på forhånd at du er redd, og helst ikke vil vite når de er begynt kanskje, så er det sikkert noen som kan prate litt med deg å få deg til å tenke på helt andre ting, og plutselig så kan du høre babygråt, og det hele er over. Selve syinga merka ikke jeg noe til. Syntes det ble litt kaldt så jeg fikk et varmt teppe over meg å så fikk jeg en sånn beroligende sprøyte som skulle sløve meg litt ( ba om det selv, for jeg ble så utålmodig) og jeg sovna som en stein og fikk ikke engang med meg at de flytta meg på oppvåkninga

[jinte1983]

uff, får helt noja bare ved tanken på å bli kutta opp igjen jeg. fyttigrisen, hehe

[Gjest]

Jeg ble lagt inn dagen før og hadde samtale med overlege, anestesi og jordmor. Da fikk jeg info om hva som skulle skje dagen etter. Siden jeg ikke skulle i ilden før kl 13 (2 planlagte ks før meg) fikk jeg sove hjemme om natta med beskjed om å komme tilbake senst kl 11. Jeg ba om å få noe å sove på - forutsatt at det ikke ville skade bayen - og det var ikke noe problem. Faste fra midnatt, ja. Ikke noe problem for jeg var for spent til å tenke på mat.

 

Jeg møtte opp igjen litt før kl 11 dagen etter (en fredag) og jordmor kom for å gjøre meg klar. Hun spurte om jeg hadde dusjet om morgenen - og det hadde jeg så da slapp jeg å gjøre det igjen på sykehuset. Jeg hadde også barbert meg i snittområdet selv, og jordmor syntes jeg hadde gjort en grei jobb Jeg fikk så bedøvelseskrem på håndbakene siden jeg hadde bedt om det i ønskebrevet. Hadde litt skrekken for veneflon - og det meste egentlig (og ønskebrevet mitt var langt og detaljert) Jordmor ville sette kateter på meg, men det hadde jeg blitt lovet (av jordmor som skrev meg inn) at de skulle vente med til bedøveløsen var satt. Dermed slapp jeg, selv om jordmor prøvde å lokke med at det ikke gjør vondt. Hun gikk så ut en liten tur. Jeg trodde hun skulle hente klyster til meg, men så kom hun inn igjen med en operasjonsskjorte som jeg skulle ha på meg (og ta av meg alt annet). Jeg skiftet til grønn frakk og så sa hun "Så kjører vi da!". Altså ikke noe klyster...

 

Deretter gikk det fort. Over fra sykehussengen min og opp på operasjonsbordet. Der måtte jeg skille lag med pappaen som gikk sammen med jordmor for å skifte til grønne lekre klær. Han hadde fått velge mellom blått og grønt Jeg ble trillet inn på operasjonssalen og det kom masse folk og hilste på meg. Anestesisykepleieren var superkoselig og spurte om jeg visste kjønnet osv. Småprat som roet meg veldig ned. Så var det kobling med veneflon på begge hender og jeg fikk et lite medisinbeger med noe jeg måtte svelge som smakte fryktelig salt. Til slutt satte de spinalen. Jeg lå på siden og det var ikke vondt. Jeg kjente ikke stikket i det hele tatt og samboeren min kunne i etterkant overraske meg med at de hadde bommet første gangen og måtte stikke på nytt. Han så på gjennom vinduet i døra inn til operasjonssalen. Deretter justerte de operasjonsbordet så jeg lå litt ned mot venstre. Hendene mine ble forresten reimet fast ut til hver sid. Det overrasket meg litt, men anestesisykepleieren sa at de ikke satt hardt så de ville løsne hvis jeg prøvde å trekke til meg armene.

 

Så sa de at de var klare for pappa - og samboeren min kom inn. Han satt sammen med meg bak skjermbrettet og vi småpratet litt. Etter en liten stund ristet jeg litt fram og tilbake på bordet og så kom det vakre skriket! Jeg visste ikke at de hadde startet før kroppen min shaket litt. Akkurat i det ungen var ute hørte jeg litt sugelyd - at de sugde ut fostervannet. Det var det eneste jeg hørte av operasjonslyder. Jeg fikk en kjapp titt på babyen før han, jordmor og pappa gikk ut for tørking og inntulling i tepper. Så kom pappa og baby inn igjen til meg og babyen lå inntil kinnet mitt. Etter en stund ble veslegutt litt kald, så jordmor og pappa tok ham med seg på barsel mens de gjorde seg ferdige med syingen.

 

Det var en legestudent der, så legen som sydde meg forklarte hva han gjorde med stingene. Det var litt gøy å høre på, syntes jeg. Ellers gikk praten stort sett om hva de skulle gjøre i sommerferien (som de skulle starte da de var ferdige med meg). Det var en veldig munter og lett tone på operasjonssalen og ikke noe tegn til dramatikk eller stress.

 

Etterpå ble jeg kjørt til oppvåkninga der jeg måtte ligge til jeg klarte å bøye knærne. Pappaen skulle egentlig komme til meg med en gang jeg følte meg klar - noe jeg gjorde med en gang. Det ble litt kommunikasjonsproblemer, så han kom ikke før like før jeg kunne dra til barsel. Jordmor ventet på beskjed far oppvåkninga om at jeg var klar og oppvåkninga ga ikke beskjed fordi de trodde at pappaen kom inn automatisk. Babyen måtte varmes litt så han lå i kuvøse og var derfor ikke med inn til meg. Vi så litt på bilder av nurket som pappaen hadde på mobilen og kameraet vårt og så var det klart for å bli trillet inn på barsel og gjenforening med veslegutt som hadde fått tilbake varmen

 

Jeg var på beina i 17-tida samme dag. Bare en liten tur rundt på gulvet. Det var ikke så vondt, men jeg turte ikke å stole på stingene så jeg ville ikke rette meg helt opp Morgenen etter fikk jeg ut kateteret (jeg valgte selv å beholde det over natta for å slippe å stå opp og gå på do) og gikk i dusjen (med hjelp av smertestillende og samboer). Den tredje dagen slutte jeg med smertestillende fordi jeg ikke trengte det mer. Formen var flotters!

 

Hvis det blir en neste gang skal jeg ikke grue meg Det er det ingen grunn til ut fra denne erfaringen, så får jeg heller bli negativt overrasket om det skulle skje noe...

 

Dette ble jammen langt, men jeg håper det gir svar på noe av det du lurer på. Ang nicket mitt så får jeg ikke endret på det av en eller annen grunn. Jeg er ikke fødeklar, men fikk veslegutt i juli