Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2008 #1 Skrevet 7. oktober 2008 huff... eg vet ikke hvor eg skal begynne engang... Eg har så vondt av sønnen min.... at han må gå igjennom dette... Eg og samboeren min har det veldig vanskelig for tiden og her om dagen endte ene krangelen med at han tok med seg klærne sine og dro! Men hvertfall, vi krangler hele tiden, og det blir ganske høylytt til tider. Sønnen min på 2,6 år pleier alltid trekke seg tilbake når vi begynner.. går inn på rommet sitt og sitter seg.. Flere ganger har han komt i mellom oss å prøvd å få oss til å holde opp, og noen ganger begynner han å gråte.... Det verste er å se han i øynene når vi krangler.. ser at han er redd og lei seg.. Eg har gitt samboeren min så mange beskjeder at eg ikke vil diskutere eller krangle foran sønnen min, men han klarer aldri å holde seg... Må alltid eksplodere mens småen er der til stede.. Og som oftes når vi har kranglet blir eg så irritabel og lei meg, og blir sint på småen for ingenting.. Men sier alltid unnskyld til han og at eg ikke mente det visst eg blir skikkelig sint på han uten grunn! da pleier han bare overse meg... Nå er det jo kun eg og gutten min her, men igår så kom han ut på kjøkkenet til meg mens eg lagde kveldsmat å begynte å grine.. Spurte han var det var, og da sa han "har aoa magen", og når eg spurte hvorfor han hadde vondt sa han "for pappa og mamma sint, og pappa reise bil"... Det knuste hjerte mitt totalt! :,-( Eg føler meg som den verste drittmoren noensinne, og vet ikke hvordan eg skal gjøre det godt igjen for han... Tenker hvor vondt det må være for han å høre på all den kranglingen og ropingen. Han fortjener så mye bedre.. lille gutten min :,-( Pleier å fortelle han at det er ikke han sin skyld at eg og sambo krangler. Han for alltid vite hvor høyt eg elsker han og hvor mye han betyr for meg.. men føler at det ikke er godt nok. Tenker at han sikkert hadde hatt det bedre hos en annen familie, men kunne ikke tenke meg å leve uten han. har snart termin med mitt andre barn noe som gjør alt mye tyngre... Føler at eg ikke strekker til, for er så trøtt og sliten.... å er redd at han ikke skal føle seg like elsket etter at nr 2 er kommet... kunne faktisk ønske at eg ikke var gravid... hvertfall når ting er som de er... eg sitter oppe om nettene når han har lagt seg å bare gråter for eg har så dårlig samvittighet ovenfor han.. og tenker at nå har eg ødelagt livet hans totalt.. kommer selv fra foreldre som kranglet det sang etter, og det endte opp i skillsmisse.... Og vet jo hvordan han har det... vet hvor jævli det er å høre på all krangling... vet ikke hva eg skal gjøre.. føler meg så hjelpesløs.... :,-(
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Hei Jeg føler veldig med deg når jeg leste innlegget ditt. Skjønner at du har det vondt, og at det er tungt å være høygravid, samtidig med at dere som par ikke har det godt sammen. Og gutten din, ja han burde ikke oppleve slik. Det gjør veldig vondt for et lite barn at foreldrene krangler så masse. De tåler å se uenigheter, men etter hva du skriver så er det høylytt og hele tiden. Og mens han står og ser på. Undersøkelser viser at barna føler seg skyldige og utrygge når slikt skjer. Men det er ikke for sent å gjøre noe med det. Klarer dere å finne ut av hva dere vil med samlivet deres? Det er mulig å få eksperthjelp og lære å håndtere sinnet. Da klarer dere kanskje å løse dette mens barnet ikke ser på. Har selv en niese som opplevde dette til hun var 3 år, hun var redd, utrygg, og hadd "ond inni seg". Foreldrene skjønte at de måtte gjøre noe, fikk hjelp, og i dag er hun 6 år og en trygg og glad jente som har det godt med foreldrene sine. Vi ser at det virkelig har forandret henne totalt etter at foreldrene begynte å jobbe med problemene sine. Håper du og samboeren klarer å finne ut av det. Ser at du ønsker at ting ikke var slik. Men det hjelper jo ikke masse dersom han ikke vil gjøre noe med saken. Få han til å skjønne at det er gutten deres det er mest synd på og at han fortjener bedre. Det er kjempeviktig for framtiden hans at dere klarer å gjøre noe med dette. Mange klemmer fra meg
Gjest MMJ Skrevet 8. oktober 2008 #3 Skrevet 8. oktober 2008 Kjære deg. Må bare si, bedre å flytte fra et ødelagt hjem enn å bo i det. Jeg synes dere burde kontakte en familieterapeut. Hvis dere ikke vil det, da synes jeg faktisk dere burde flytte fra hverandre. Vi krangler også... eller... diskuterer egentlig bare, men merker godt hvordan hun på 3 år reagerer veldig sterkt, en ting vi alltid fortelle er at vi er VELDIG glade i hverandre og så klemmer vi alle 3... Prøver selvfølgelig å diskutere når hun ikke er der... Men tror hun setter veldig pris på at vi forteller henne at vi er uenige og at vi er glade i hverandre for det om. Ikke gøy når noen krangler!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå