Tanker fra en førstegangsfødende...sånn i etterkant av selve fødselen-til nytte for noen?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg fødte for første gang for ca 2 uker siden og ble letter sjokkert over flere ting......ikke verdens undegang noenting, men noe til etteretning for andre?

 

Først og fremst; selve fødselen gikk bra, ca 5 timer fra 3-4 cm åpning til fødsel. Benyttet akupunktur og lystgass, noe jeg syntes fungerte fint- men ingen skal si at en fødsel er smertefri- men dette klarer en alltids å komme igjennom med riktig pusteteknikk og ev en partner som stiller opp med masse massasje.

Jeg må innrømme at jeg vurderte strekt epidural men rakk det rett og slett ikke, men sett i etterkant tror jeg faktisk ikke jeg velger det en annen gang heller da jeg nå "vet" hva det er snakk om. Det verste er jo å ikke vite....

Det jeg likte minst- og som sjokkerte meg, var selve pressperioden. For det første "mistet" jeg ikke kontrollen- og det var vitterlig jeg som bestemte når lillegutt skulle se dagens lys. Det som var ille var følelsen av at "dette kan ikke gå bra"- rett før han skulle poppe ut........DET GIKK BRA, men som sagt ....det å ikke vite...Hadde vissnok "godt kjøtt"....hva enn det betyr, men endte heldigvis med kun 1 rift inne i vagina.Trodde oppriktig at "alt skulle åpne seg"........

Til andre vil jeg anbefale og få bedøvelse ved utgangen slik at en slipper å kjenne det jeg kjente rett før utgang...........tiltross.

 

Ut over det synes jeg det er lite ok å bli overlatt til seg selv på barselavdeling mens far må reise hjem.......jeg klarte så vidt å snu meg i senga- så den første natta med lillegutt ved min side var litt småstressende tilfelle han skulle begynne å hyle. Jeg lå dessuten å gruet meg som en bikkje til å "måtte på do".....Alt dette gikk også bra, men den natta sov jeg veldig dårlig.

Natt nr 2 og 3 var bedre da vi ble innlosjert på barselhotellet. Jordmødrende der var også veldig ok, men vi fikk ingen informasjon om at det kom til å bli et sant helvete med hyling etter mat da sukkerreservene i leveren til lillegutt var brukt opp. Om jeg bare hadde hatt brystmelkproduksjonen oppe hadde saken vært grei, men å få "skvisa" ut noen dråper av hvert bryst hjalp ikke mye.....Jordmødrende ville bare at jeg skulle amme og amme ( dvs. få lillegutt til å stimulere til brystmelkproduksjon- for han fikk jo lite uti starten selv). Etter å ha ammet døgnet rundt i 2 døgn måtte vi tilsutt få tak i en jordmor og be om hjelp. Både far og mor var døds slitne, og en mor som ikke sover fremmer heller ikke oxytosin som skal få igang brystmelk produksjonen...vi fikk 10 ml kokt vann som skulle blandes med de få dråpene jeg klarte å melke ut. Dette stilnet gutten vår i ...5 min, så jordmor ble kalt tilbake og da fikk vi tilslutt 20 ml morsmelkerstatning- og 20 ml til siden gutten ar skrubbsulten! Da sov han i 3 timer- halleluja!

Vi dro hjem etter 3 natta og jeg kastet meg rundt med brystpumpa- da fikk jeg igang melkeproduksjonen og vi fikk sove med 1, 2 og 3 timers intervaller.

 

Tips til andre!

 

:-)

[Anonym bruker]

syntes det hørtes ut som et klagerinnlegg..

så jeg må bare spørre deg, hva var tipset ditt?

 

Men gratulere med liten gutt :-)

[Anonym bruker]

Må si meg litt enig innlegget over her... dessverre... og ikke akkurat oppmuntrende eller særlig lystig lesing for førstegangs fødene...

Ville tro at de har mer å tenke på fra før av enn å prøve å legge en demper på dagene etter fødsel også... men det er min mening da...

[Anonym bruker]

Fryktelig fine "tips" ja.. lite å få ut av dette gitt!!

 

Men som over, gratulere med babyen:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg synes dette var veldig bra innspill og gir ihvertfall meg noen tips til selve oppholdet på sykehuset- skjønte ikke dere andre dette?

 

vel, jeg leser ihvertfall at det kan være lurt å vurdere bedøvelse av selve "utløpet" , at det kan gå fint uten epidural ( som er en veldig trend) , at en må være mer bestemt etter fødselen med å få hjelp tidligere om det bare er skrik og mas samt at brystpumpe kan være tingen om det ikke blir noe særlig produksjon av melk- ikke så rart du ikke fikk opp melkeproduksjonen i starten med så lite søvn! føler med deg.

 

Flott at du var så direkte og fortalte hva du var missfornøyd med- OG at du vil ha flere barn :-)

 

hilde

[Gjest]

Syntest det var nyttig lesing, takk skal du ha:)

[ragnhild83]

Hei Anonym!

 

Dette var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det! Jeg fødte for litt over en uke siden. Det er gjerne fødselen man går å forbedreder seg til og gruer seg til. Det var nooen smertefulle timer, men med riktig pusteteknikk, lysgassmaska dytta langt inn i ansiktet, en herlig partner og gode jormødre, gikk det kjempe fint. Glemte fort de timene med smerte, starks gutten ble lagt på brystet.

 

Lillegutt sugde som bare det de to første dagene. tredje dagen var han skikkelig sint, vi trodde han hadde fått mat. Men det var bare et par dråper med skikkelig fet råmelk. De ville jeg skulle amme han for å få igang produskjon, men som du sier; ikke lett å amme en kjempe sulten gutt når det ikke kommer mat. Han fikk kokt vann, blandet med noen dråper morsmelk. men dette var selvfølgelig ikke nok, så han fikk morsmelkerstatning fra en liten kopp. Og jeg måtte håndpumoe selv, for å få i gang produksjonen. Da endelig melka kom, var han så bortskjemt med kopp at han nektet å suge pupp. Jeg måtte ha hjelp for å prøve å legge han til, men han raste. Frustrerende å ikke klare å mate sitt eget barn. de som jobbet ved barselhotellet mente jeg var for treg til å legge han til. Men jeg prøvde til og med å legge han til før han våknet, og erte han litt med brystknoppen med melk. Lang historie...men vi fikk endelig hjelp av en ammeekspert, som brukte to minutter på å få han til å suge pupp. Og siden ha han hunget der, nå er det bare pupp som gjelder!

 

Men det som var "tipset";

 

Husk at ikke alle får melkeprodusjon med en gang. For noen kan det ta flere dager, og noen får kanskje ikke melk. Men ikke gi opp! Det finnes hjelp, ikke alltid man får den oppfølginga man trenger på sykehuset. Ymse folk som jobber der..... håndpump til faste tider, så kommer det!

og det er ikke nederlag med morsmelkerstatning....

 

Og som ene jordmora sa; "fødsel er enkel, det er noe alle klarer! Amming derimot, det er vasnkleig det!"

 

Stå på jenter!

[Anonym bruker]

Hei og takk for innlegget ditt. Skulle ønske jeg hadde lest det før jeg fikk jenta mi. Etter to uker som småbarnsmor vet jeg en del om det å slite med ammingen, ha for lite melk og motta ymse råd og tips og manglende oppllæring på sykehuset. Fødselen gikk glimrende - men jeg hadde nok ikke forberedt meg på det som kom etterpå, og trodde nok at personalet på avdelingen ville gi meg bedre opplæring. Syns det er ganske ille å bli sendt hjem etter 2,5 døgn, når man ikke har melk i brystene og barnet gråter og gråter. Blodtrykk og stressnivå skjøt i været og barseltårene strømmet. Jeg har fremdeles for lite melk og sliter litt med teknikken, men med morsmelkerstatning får i alle fall hjerteknuseren min i seg nok mat - og det viser seg at hun er rolig og har godt sovehjerte så lenge hun slipper å gå sulten.

Hadde nok ikke trodd at jeg skulle føle det som et nederlag å ikke kunne produsere nok melk, men det er rart med det når man er våken i tre døgn med et forsvarsløst barn som ikke får i seg mat og puppen faktisk henger fast i DEG og ingen andre.

 

Mitt tips: sørg for å få skikkelig opplæring i ammeteknikk før dere drar fra sykehuset - så slipper dere kanskje de tøffe døgnene jeg har hatt.

[chitchat]

Forrige gang fikk jeg også litt sjokk over det som kom etter fødselen. Trodde jeg var ferdig med alt som skulle gjøre vondt da fødselen var over. Hadde ikke forberedt meg på dette med ammingen. Tulla mi var nok ikke så desperat sulten som din, en roligere type. Likevel - fra å være en B-cup este jeg opp til giga Dolly Parton og det gjorde svinvondt. På St-Olav (sykehotellet) ble jeg oppfordret til å ringe på jordmor når som helst. Var ei skikkelig masekråke og fikk uvurderlig hjelp - både med amming, gjennomgang av fødselsopplevelsen og barseltårer. Mitt tips er i alle fall at dere bør benytte dere av tilbudet om å gå gjennom fødselen med jordmor. Jeg var kjempefrustrert og følte at fødselen hadde vært utenfor min kontroll uten noen forståelse for når dette skulle få en ende. Nå som jeg skal ha nummer to er jeg så glad for at jeg fikk forklart alt som skjedde. Det er ikke meningen å skremme noen med min fødselsopplevelse. Det var ikke smertene som tok knekken på meg. Det var følelsen av ikke å ha kontroll og å mangle tidsperspektiv. Det er nok mer meg som type. Jeg fikk kjempeproff hjelp. - Videre så hadde jeg alt for sterke tanker om hvordan ting skulle være. Akupunktur og ikke epidural. Imidlertid var det ingen jordmødre som kunne gi akupunktur akkurat da og nedturen med epidural føltes derfor stor (helt unødvendig). Nå skal jeg forsøke å ta det som det kommer. En ting til - ikke bli så spent når veene begynner at dere glemmer å hvile. I starten kan det være fullt mulig å hvile/sove litt. Førstegangsfødende kan bruke lang tid og den lille søvnen du kan få kan være kjempeverdifull.

 

Ellers er jeg enig med de siste her - få frem fakta. Innsikt i prosessen gir bedre mestringsfølelse og mindre frustrasjon. Flott at du forteller din historie synes jeg. Samtidig er det viktig for de som leser å huske at alle fødselsopplevelser er forskjellige. Til tross for mye frustrasjon rundt min egen fødsel så må jeg bare skryte av personalet på sykehuset. Vi blir tatt utrolig godt vare på - er min erfaring.

[Anonym bruker]

Dette innlegget kunne jeg faktisk skrevet selv - det var omtrent slik jeg også opplevde de første dagene som nybakt mamma. Melka kom først tredje dag og da var jenta mi skrubbsulten! Jordmora på barselhotellet måtte også gi henne kokt vann for å få ned temperaturen hennes (hun fikk "tørrfeber" av all skrikinga og mangelen på væske).

 

All skrikinga gjorde at jeg tilsammen bare sov noen timer de første dagene og var kjempesliten og redd for hvordan det skulle gå med babyen. Heldigvis hadde vi flotte jordmødre som til slutt hjalp oss og som fortalte oss at dette tross alt var normalt - og at det fantes hjelp å få. Hadde jeg bare visst dette på forhånd så hadde jeg i alle fall sluppet stresset med å ikke vite...

 

Det var også min erfaring i forhold til fødselen - det å ikke vite var det verste. Nå har jeg nylig født mitt andre barn og det gikk mye bedre! Jeg visste jo i langt større grad hva jeg gikk til.

 

Mange førstegangsfødende vil kanskje ikke lese om andres dårlige erfaringer. Mulig de ikke ønsker å tenke negativt, men det beste er faktisk å forberede seg godt.. Alt er jo ikke bare lykke og glede: Å være nybakt mor og far krever mye av dere - så vær forberedt på det. Det er en tøff jobb - og som til alle andre tøffe jobber gjelder det å forberede seg (skaffe seg informasjon). Så tøft, ja, men likevel er det den beste jobben dere noen gang kommer til å få!

 

 

[Anonym bruker]

Ville bare takke dere for disse historiene! Er 1. gangs og tilhører desember forumet... kjempe glad for jeg tok turen innom her!

 

Respekter at dere er anonyme, og det er sikkert grunnen til at dere ikke har delt disse historiene på 3. tri, men hadde noen turt hadde det vært til nytte for mange flere!

 

Skjønner at noen mener dette er skremmende historier, men det blir jo akkurat det samme som skremmende fødsels historier. Bare advare i overskriften, og jeg for min del liker å vite om begge deler

[lillegulletvårt=)]

Synes det var et flott innlegg jeg ...sånn er virkeligheten gitt ...og det var flere tips der ...Grattis med en liten en ....=)))lykke til videre ....og dere som er anonyme få dere et Nick =)