Null forståelse fra arbeidsgiver - bare sykemeldes?

[Anonym bruker]

Jeg har bekkenløsning, ganske nyoppstått... Men får null forståelse fra min arbeidsgiver. Jeg har bedt om tilrettelegging, men det hun har å tilby er bare noe vas som ikke hjelper en dritt. Jeg er så sur!! At det går ann å være så kjerring!! Så nå lurer jeg på om jeg skal be om full sykemelding? Jeg vet jeg får det, om jeg ber om det. Har diskutert med legen min før. Jeg ønsker virkelig å jobbe, men jeg nekter å slite meg ut, bare fordi hun ikke er intr i å tilrettelegge for meg.. Jeg sliter meg gjennom hver dag. Jeg verker som en gal, til og med de dagene jeg har fri. Jeg får ikke gjort noe annet enn å gå på jobb, er helt gåen etter en dag på jobb. Så livet mitt består av å ligge på sofaen - og jobbe. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg får ikke gjort noe hjemme. Jeg får ikke gått til byen og kjøpt meg nytt tøy, som jeg faktisk trenger. Fordi jeg er gåen etter en arbeidsdag. Hva gjør jeg? Skal jeg stå på krava, og kreve mer tilrettelegging (jeg vet ikke hvor mye jeg har krav på, men andre gravider har fått langt mer enn ho tilbyr meg), eller sykemelde meg i "protest"?

[Anonym bruker]

Glemte en ting.. Jeg velger å være anonym, da jeg vet det er kolleger av meg her inne. Kanskje noen kan legge det ut på skravle for meg? Ønsker synspunkter...

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg, hadde jeg tatt en runde til med sjefen for å prøve å få tilrettelegging, og funker det ikke, ville jeg bedt om sykemelding. Du skal tenke på kroppen din

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta en seriøs prat med sjefen din igjen og forklare at dette ikke går for deg, fører ikke dette frem kan du ta en prat med verneombud/tillitsmann på arbeidsplassen din. Hvis du jobber i en IA bedrift (inkluderende arbeidsliv) er sjefen særs pliktig til å legge til rette for at du skal kunne være i jobb.

 

Hvis ikke så har det også kommet noe nytt fom. i dag som heter avventende sykemelding. Slik jeg har forstått det, så er det slik at du får med noen papirer fra legen din, med forslag om type tilrettelegging som skal til for at du skal kunne være i jobb som arbeidsgiver skal så langt det er mulig skal følge. Fører ikke dette frem eller du ikke kjenner noen bedring, kan du gå tilbake til legen og få full sykemelding. Dette er jo også en fin måte å få lagt litt press på sjefen.

Hvis det etter dette skulle vise seg at sjefen fremdeles ikke er spesielt interessert i å tilrettelegge for deg, da vil jeg tørre å påstå at valget ikke er så vanskelig mer.....

 

Ble litt langt og knotete på slutten dette her, men håper du forsto essensen av det

 

Masse lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Om hun er så lite forståelsesfull så hadde jeg sykmeldt meg. Du får ingenting igjen for det senere, at du gir full pupp nå. Og det er deg selv det går ut over....

 

Kan være morsomt da... Sykmeld deg... På det skjemaet skal det fylles ut om arb.giver har gjort det den kan for å tilrettelegge osv.... Ett kryss nei der og det er arb.giver det går ut over

[Trultemor40]

Ta en ny prat med arbeidsgiver, vær saklig og legg frem dine problemer i fht organiseringen av din arbeidsdag nå. vis også at du er løsningsorientert, ha et forslag til hva som kan fungere godt for deg og arbeidsgiver.

Har du spurt arbeidsgiver om begrunnelser for hva hun kan tilby? Det kan være at enkelte løsninger rett og slett er vanskelige/umulige i praksis. Om andre gravide har fått mer så kan det være at situasjonen i bedriften var annerledes da, eller at deres situasjon og helse var annerledes enn din. Hver enkelt persons tilrettelegging må vel vurderes hver for seg, Kommer også en del an på hvilken stilling du har og hvilken type jobb og bransje.

Å sykemelde seg i protest syns jeg virker lite voksent og seriøst. Om du synes arbeidsgiver går ned på det nivået, så gjør det for all del ikke selv. Hev deg over det og vis at du er mer voksen enn det. Om du er saklig er det vanskeligere for den andre å bli usaklig.

 

[Promp]

Ja, sykmeld deg! Det er ikke verdt ¨å slite seg helt ut heller, det er jo ikke hver dag eller år man er gravid...?

 

God bedring og lykke til!

[happy!!:-)]

Min sjef spurte meg om jeg visste om noen måte å tilrettelegge for meg. Etter ca 8 uker med aktiv sykemelding, hvor jeg gjorde alt av papirarbeid på avdelingen min (jobber i barnehage), fant vi i sammen ut at det ikke var mer jeg kunne gjøre nå. Var veldig greit med aktivsykemelding, for da var det en vikar der samtidig med meg.

 

Lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det sammen som HI:

Jeg fikk ikke tilrettelegging og ble bedt om og omigjen å utføre arbeidsoppgaver som jeg hadde forklart at jeg ikke klarte (fysisk).

Til slutt fikk jeg 100% sykemelding, klarte bare 3 måneder av å ha det slik.

[Anonym bruker]

jeg fikk slik en avventende sykmelding her om dagen med anmerkning til arbeidsgiver om at jeg ikke kan stå/gå pga rygg/bekkenplager. jeg jobber i butikk og sjefen min sa enkelt og greit at det var en tilrettelegging de ikke kunne gjennomføre, så her er det bare å blii sykmeldt.

jeg tror at hvis det hadde vært en annen grunn enn svangerskap som var årsaken til disse plagene hadde nok arbeidsgiver strukket seg litt lengre for å tilrettelegge for meg, men siden det er snakk om at jeg har en drøy mnd til permisjon, så gidder de rett å slett ikke gjøre så mye med det.

så du kan sikkert bare sykmelde deg og finne en hobby å holde på med mens du venter.

[Anonym bruker]

Hei alle damer!

 

Synes det er fryktelig "lett" å støtte opp om at noen burde sykemldes fullt her:) Jeg har et litt annet synspunkt på dette.. Selv har jeg hatt bekkenløsning siden jeg var i 13. svangerskapsuke, og jeg jobber i en tung fysisk jobb som sykepleier. Har gått mange runder med håpløse leger og lite forståelse- men jeg har ikke villet sykemelde meg vekk fra problemene før jeg hadde forsøkt andre løsninger. Å måtte gå hjemme og finne seg en hobby, mens man bare mottar penger fra staten, det er ikke helt min stil.. Det finnes mange ting man kan gjøre. Løsningen for meg ble:

 

1. Bytte lege til en som var god på bekkenløsningsproblematikk. Denne kom jeg i kontakt med via NAV som hadde gode erfaringer med han.

 

2. Drøfte med lege hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne gjøre, og hvor mye jeg så for meg at jeg kunne jobbe. Det endte med at han sykemeldte meg 80% og ga meg 20% arbeidstid. Fikk dette skriftlig, stemplet og undertegnet.

Andre alternativer er aktiv sykemelding.

 

3. Ta dette resultatet til lederen på arbeidsplassen, med de restriksjoner gitt av legen. Lederen måtte da, fordi de plikter å tilrettelegge, finne noe jeg kunne gjøre disse 20% i uken.

 

Dersom lederen ikke samarbeider, kontakt NAV og diskuter med de hvordan du skal gå fram videre. Det er de som godkjenner sykemeldingene og eventuelt følger opp arbeidsplassen og deg.

 

For din egen del råder jeg deg til ikke å gi opp- det er fryktelig kjedelig hjemme, både fysisk og psykisk klarer man ikke holde seg like godt igang som om man har noe å "henge fingrene i". Og- alt er bedre enn ingenting! Orker du bare en time eller to om dagen, så har du vunnet mye på det!:-)

 

Lykke til videre:)

[Pappalille]

Jeg har selv en veldig forståelsesfull arbeidsgiver, og går på aktiv sykemelding, men det er jo så klart bare et alternativ om du har en sjef som er villig til å samarbeide. Jeg synes du skal gjøre ditt og litt til for å få dette til å fungere. Får du ikke sjefen din med på dette kan du heller tenke på full sykemelding.

 

Det vil i hvert fall føre til at du kan si du virkelig har prøvd om ikke annet =)