Så vondt det er å lete etter sin egen identitet....*triller en tåre*

[Stjernedryss m/2 skatter]

For dere som har lest tidligere innlegg så har jeg fremdeles ikke fått svar på hvem min far er....8 mnd siden jeg og min "far" som betalte på meg i alle år (men som ble nektet kontakt av mim mor) fikk resultat av DNA analysen. Juridiske prosesser tar forferdelig lang tid...ihvertfall i mitt tilfelle - hvor min mor gjør seg så vanskelig som hun kan... lenge siden jeg har skrevet om dette nå her inne, vil ikke "syte" - men akkurat her og nå føler jeg nesten grensen til følelsesmessig galskap er farlig nær :-(

[Northernlights]

Huff,så grusomt...

Mine problemer ble plutselig ikke så store..

 

Sender en klem

[Stjernedryss m/2 skatter]

Tusen takk for klem...betyr mye akkurat nå...natta er alltid så tung...hvem er jeg...født i en løgn og oppfostret i en løgn....25 år skulle det gå før sjebnen ville at vi skulle ta en test og sannheten skulle frem...takk igjen for klemmen

[Gjest]

hei...husker godt det der.

 

Føler med deg, og hvis du husker så har jeg en sønn som har ukjent far...av litt spesielle grunner...huff...håper det går greit med ham senere..at han ikke får en identitets krise...

 

 

klem fra

[Northernlights]

Svigerrinnen min (søsteren til mannen min) er 60 år, og hun fikk aldri vite hvem som var faren hennes. Mora deres nektet snakke om det.

Jeg hadde en teori om at det kanskje var en voldtekt eller en gift mann hun lå med,som kanskje truet henne..men ikke vet jeg.

 

Det var vondt for henne i alle disse årene,og har virkelig gjort at forholdet mellom henne og moren var tilspisset. Nå er svigermor død, men hun er fremdeles bitter på henne.

 

Må være vondt å ikke vite noenting om den ene siden av familien sin.

Samtidlig er det nok ofte best man ikke vet,,

[Stjernedryss m/2 skatter]

Hei igjen Ugl@, remember you and your story...

 

håper at du ikke har noe å engste deg for når det gjelder sønnen din og fremtiden...sterke ting ja...:-/ sender deg en klem

 

en dag håper jeg at jeg kan skrive innlegget : JEG HAR ENDELIG FUNNET MIN FAR !!

[Gjest]

Det er et stort dilemma, samtidig som man står helt maktesløs oppi det hele og ikke vet hva som kan skade barnet av info. eller mangelen på info. ang. fars identitet, eller unnfangelsen..

 

Jeg lurer av og til på om jeg tok et egoistisk valg da jeg fikk ham....men så vet jeg at jeg ikke hadde noe valg når jeg har det synet på liver jeg har også.

 

Det er helt forjævlig i grunn hele opplegget.

Gråter meg ofte i søvn når jeg er alene pga det der.....og det er en ting jeg aldri kommer unna heller....like sterkt der nå som for10år sia da jeg satt med en liten farløs nyfødt og lurte på hvordan dette her skulle gå....nå har han en far sånn sett, men i dag så er jo biologisk opphav så viktig osv....fryktelig vanskelig det der rett og slett..

 

 

[Stjernedryss m/2 skatter]

Jeg vet ikke hvem du er Ugl@, kjenner deg ikke heller, men kommer uansett aldri til å glemme historien din, utrolig sterk historien din også, valget du tok den gangen har jeg stor respekt for !

[Northernlights]

Jeg skjønner det må være helt forferdelig når du tenker på det. Men nå er det jo mange barn i verden som er adoptert, og ikke vet om hvem noen av foreldrene er, men er glad i dem de kaller mor og far. Og har nok med det.

 

=o) Ikke alt er ment å være helt lett i livet..men det er disse tingene som gjør folk sterkere.

Må nesten se sånn på det..tror selv det er sant,jeg ;o)

[Gjest]

Har i hvertfall innsett det ikke har blitt lettere med tida...uansett så tok jeg det eneste rette valget også føler jeg. Elsker jo gutten min så vanvittig høyt. Han er e vakker, herlig gutt, selv om det til tider er vanskelig og vondt når han spørr etter sin biologiske far. For det hender det at han gjør.

Skulle ønske jeg kunne gi ham svar på det på tross av situasjonen faktisk...

 

Nå skal samboeren adoptere ham, så håper det hjelper litt på. Det er knalltøft rett og slett....men sånn er det. De som har far til sine skal være glad for det synes jeg, selv om kansje han ikke er perfekt...så er det best å vite i grunn uansett føler jeg.

 

Å ikke vite er ofte verst, uvissheta.

 

Håper du finner utav det en dag....virkelig.

 

Klem

[Gjest]

Ja, det er sant som du sier der.....jeg håper virkelig det kan styrke ham også... Jeg føler ikke det har gjort meg selv noe sterkere, på sikt håper jeg at jeg vil bli det, at jeg kan gjøre meg ferdig med den sorgprosessen på et vis.

Er heldig sånn sett at han har en pappa nå som er glad ham og at svigerforeldra mine og slekta har tatt ham til seg som sin...så jeg får se på det som er godt og fint også...

[Dunder]

Nå er dette første gang jeg hører om din historie så det er mulig jeg mangler en del vesentlig info.

 

Men jeg tenker litt på at om du aldri får svar, så er det viktig å lære seg å leve med det også. Ofte tror jeg at de som ikke kjenner sitt biologiske opphav ofte kan gjøre dette til en større sak enn det egentlig er, fordi vi er på en måte "oppdratt"til at vi mister vår egen identitet hvis vi ikke vet hvem som er vår biologiske far og mor. Det er ganske mange i dag som ikke vet dette, og som må innfinne seg med det. Ikke alle adopterte reiser til fødelandet for å finne foreldrene sine. Din identitet trenger ikke defineres ut i fra ditt biologiske opphav.

 

Selvfølgelig oppleves det som et svik å få vite at din mor kasnkje har løyet for deg. Men dette ble kanskje gjort i god tro og av et slags misforstått hensyn til deg.

 

Lykke til videre, men håper også du forbereder degpå mulighetn for å aldri få svar.

[Stjernedryss m/2 skatter]

Takk for svar.

Hadde det enda vært sånn som du skriver Dunder, men det er det ikke. Min mor løy først til meg om far nr 1, ved en ren tilfeldighet fikk jeg vite at det var en annen langt borte som var min bio far (og betalt på meg) altså far nr 2. Så viser det seg at det altså ikke var han heller. Både min "far" og jeg har fått svar på mange ubesvarte spm som vi har anket på i alle disse årene, nå forstår vi bedre samnnehengen, og saken er såpass grov at dommerne så langt har gjort en del bestemmelser som igjen fører til at dette tar fryktelig lang tid. Mulig dette ble rotete, men følte for å svare deg på dette Dunder. Jeg og min "far" har sålangt flere bevis for at dette er gjort av ondskap og ikke noe annet.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Vil bare gi deg en klem jeg Stjernedryss:)

[lillegutt mars o7]

Nå vet jeg ikke hele historien bak dette,men ville sende deg en klem =)

At noen kan gjøre slikt av ondskap,kan jeg bare ikke fatte.. =(

Håper du får svar på alle dine spørsmål,slik at du kan få ro i sjelen =)

 

Ugla;jeg vet ikke din historie heller,men forstår at det er noe som er veldig sårt for deg!

Håper at du også kan få mer ro i sjelen når sambo/mannen din adopterer barnet ditt!

[Dunder]

Ja, da skjønner jeg at dette må være ekstra vanskelig. Dette handler jo ikke bare om å ikke vite hvem din far er, men også en skuffelse for det din mor har gjort.

 

Håper ting ordner seg for deg, og vil anbefale deg å søke hjelp, f.eks. hos en psykolog, hvis ting blir veldig vanskelig. Du har jo ditt eget liv å leve, og det er synd hvis dette som har vært helt utenfor din kontroll får styre livet.