Gå til innhold

Styreren i bhg foreslo at jeg skulle søke om avlastning...


Anbefalte innlegg

Skrevet

er alenemor med en sønn på 2 år. helt alene, ingen avlastning fra bf som bor i utlandet. har hatt to skikkelig tøffe år nå - sykt familiemedlem, dødsfall, altfor mye ansvar på meg i forhold til den syke osv osv

 

nå kjenner jeg at jeg går på siste sparebluss, og tenker at det kanskje ikke er en dum ide...

 

hun nevnte det på foreldresamtalen igår, hun er selv alenemor og ba meg tenkte over det. min første tanke var at det trenger jeg da vel ikke!?

og så tenkte jeg at det hadde jo vært et nederlag - mange klarer da helt fint å ta seg av barnet sitt 100% av tiden selv om de er alene.

jeg er litt sånn "slink pike" og skal helst klare alt selv, skjønner kanskje at det ikke alltid er mulig!

 

noen tanker?

 

 

 

Skrevet

Dersom du føler deg komfortabel med det, bør du absolutt gjøre det:) Det kan være utrolig tungt å være helt alene om alt. Jeg er også vant til å ta meg av alt selv pga syk mor og pappa er død. Hadde ikke jeg hatt samboeren min som hjalp til når ettermiddagen kom hadde jeg vært utslitt! Tenk at den tiden barnet er på avlastning så får du ladet opp og når barnet kommer hjem igjen har du energi og dere kan kose dere. lykke til!!

Skrevet

Hvis du klarer å se fordelen med det, tror jeg du vil få en fin opplevelse med det! Kan litt om dette, og kanskje jeg kan hjelpe. :) Har ikke hatt avlastning selv men jobbet med dette. Det er fin måte å hjelpe på mener jeg. Vi har alle våre ting å slite med, og om dette kunne gjøre hverdagen din litt lettere, for det er det det handler om nemlig. Ikke om man er mindre glad i barnet sitt om man trenger avlastning og etc.

Skrevet

min mamma har vært avlaster for to aleneforeldre.

siden hun var litt eldre ble hun en reservebestemor.

fungerte helt supert.

jeg anbefaler deg virkelig å gjøre det.

du har godt av å få tenke helt på deg selv og du kan jo bare si nei hvis du føler at avlasterene ikke passer deg.

 

lykke til!

Skrevet

takk for fine innspill :)

 

hun nevnte både amathea og gjennom kommunen som alternativer - får sjekke litt opp! mamman til isak - hvis du har opplegg å anbefale gjør gjerne det :) jeg kan evt sende deg en PM.

Skrevet

Synes det høres ut som en fornuftig ide å få avlastning og siden du ikke har det mange andre har, familie som støtteapparat, så må du ikke se på det som noe nederlag! Jeg bruker familien flere ganger i uken grunnet en tøff periode i vårt familieliv. Det kostet meg også mye fo rhar alltid vært uavhengig og "flink". Mye bedre og enklere å være åpen om at man til tider sliter. Og ved å få hjelp så får jeg sjansen til å hente meg inn, sove og hente krefter og ergo er jeg en mye bedre mor enn hvis jeg skulle hanglet og bare stått på. Masse lykke til!

Skrevet

Send meg pm du :-)

Skrevet

jaja, for sent ute med anonymknappen ;)

spiller ingen rolle egentlig!

Skrevet

Hei du, jeg forstår det godt, dette vil gjøre dere begge godt i den situasjonen du er i nå, hadde jeg ikke har familien til å avlaste av og til så tror jeg at jeg hadde gjort det samme da jeg var alene med sønnen min. Selv nå når jeg er i et forhold og vi er to voksne så har vi i perioder behov for litt avlasting, og da er besteforeldra gull verdt, hadde vi ikke had det nettverket så vet jeg ærlig talt ikke hvordan det hadde gått på sikt.

Det kan være tøft å be om hjelp, vi vil jo halt klare alt selv, spesiellt når det handler om barna våre. Se fordelene, han blir kjent med andre, dere får en "sikkerhet" i at noen andre enn deg kjenner han godt og kan kansje steppe opp og hjelpe hvis feks du bli syk og trenger å legges inn for behandling ( slikt kan skje). Det kan være en trygghet at han også har andre trygge voksne rundt seg. Det sies at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, så fra naturen er det heller ikke meningen at vi mennesker skal klare alt alene, se bare på andre primater, der går ungene på rundgang i flokken ;-)

 

Drit i at du glemte Anonymknappen i hvertfall, dette her er slett ikke uvanlig i situasjoner der man mangler nettverk som kan/vil stille opp. KJenner flere som har had avlastning pga at de studerte/ jobbet langt unna barnefar og familie...

Skrevet

Jeg vil tro at du kommer til å sette pris på det når du har ordningen på plass. Viktig at du er konfertabel med ordningen og at du liker dem gutten din skal være hos. Uansett så er du ikke forpliktet til å holde på ordningen i lange tider. Du kan avbryte når du ikke har behovet lenger.

Skrevet

Teksten i dette innlegget er fjernet av moderator.

Skrevet

NOk et utsang slengt ut av en eller annen drittunge. *himmler med øya*

 

Selv ressurssterke folk trenger litt avlastning og ingen er laga for å oppdra en unge 100% alene, det er unaturlig og noen har ikke familie som kan stille opp slik de aller fleste har. Sykdom, store omveltninger i livet, sorg, jobb, eksamener, litt fri en gang i blandt for å lade opp for alles beste gjør at alle trenger en eller annen form for avlastning en eller annen gang og i perioder. De fleste enslige forsørgere har den andre foreldreparten som skal ha samvær og derfor får de da den avlastningen på den måten feks annenhver helg og en dag i uka, pluss noen feier.

 

 

Skrevet

Anonym 11.26. Døh, rull inn'a!! Er det virkelig nødvendig å slenge inn en sånn kommentar. Det eneste du gjør er å vise hvor udugelig du selv er som mor. Kanskje på tide at du setter bort dine barn for godt?

 

Hi: Avlastning er kjempeflott, og absolutt ikke noe nederlag. Tror det kan være godt for deg. Tenk på alle oss som har menn som stiller opp. VI har jo tid for oss selv. Hvorfor skulle ikke du kunne ha det? For min egen del blir jeg en bedre mamma når jeg får en dag, helg eller uke for meg selv for å utøve min egen hobby. Driver meg hest, og det er vanskelig å kombinere med en 3 åring. Neste sommer skal jeg og 3 venninner til Hjerkinn på Dovre og ri en hel uke. Hadde aldri kunnet gjøre det hvis det ikke hadde vært for mannen min, svigermor og pappa. Tenk på alt du kan gi barnet ditt av oppmerksomhet og tålmodighet når du er " full ladet ".

Skrevet

herre jemini for en kommentar.

 

er ikke sliten av å være alenemor - er sliten av andre ytre omstendigheter :

passet på en alkoholisert og psykisk syk, suicidal mor i 2 år nå. hun tok livet sitt i mars - på bursdagen til sønnen min. Vært med henne inn og ut av sykehus, behandling, selvmordsforsøk, sittet og viftet med kjøkkenkniv, tilkalt politi, brant nesten ned huset vårt, var med henne på hudtransplantasjon pga at hun sovnet dopa med røyk i senga for å nevne et par ting....

 

ER DET RART JEG ER SLITEN???!!!?!?!

fei for egen dør før du uttaler deg om noe som helst.

Skrevet

Bare overse dumme anonyme for hvis det finnes en mor der ute i verden som ikke benytter seg av forskjellige metoder for å lade batteriene så vil jeg gjerne møte henne! Noen har mann, eksmann, mødre, bestemødre osv osv, har man ikke dette så må man tenke nytt. Du høres ut som du har vært gjennom et emosjonelt helvete og du skal absolutt unne deg å få litt hjelp. Hvilken kan du jo bestemme selv og kjenne etter hva du trenger, om det er ekstra søvn, pass noen timer eller en helg fri. Masse lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...