Gå til innhold

Blir litt oppgitt over bhg til sønnen min, skjønner ikke hvordan de tenker.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Han er midt i trassalderen (2 år) og det er vel litt slitsomt for de.

Dette er en fam. bhg. Han har bitt 3 ganger (samme person) det siste halvåret. Jeg mener at det ikke er et problem. Hadde han gjort det hver dag/hver uke så hade det vært et problem. Selvfølgelig ikke noe moro å høre at han har bitt, men sånt skjer dessverre. I dag hadde han lugget den samme personen. De er veldig oppå hverandre og denne personen er ikke så uskyldig selv. De klemmer og koser det ene øyeblikket, og små sloss det andre øyeblikket.

 

Han er veldig glad i å kose, men det kan gå litt over styr (noen ganger velver han over de han koser eller koser litt hardere enn meningen) og det var i følge ped.leder litt negativt da. Spesielt med tanke på at de han koser mest med er babyer i hennes øyne (de er halvannet år gamle).

 

Han har også lært et ord i bhg, og det er "ikke". Han sier" ikke" til mye nå. Virkelig kommet ikke -vil ikke-alderen. Og det begynte de å bli litt lei av å høre. Men hva i svarte forventer de at jeg skal gjøre da ???? Han er 2 år gammel!!!!

 

Jeg har også lært han at han skal si unnskyld hvis han gjør noe mot andre som er vondt. Og det mente hun var negativt, for "han mener det jo", sier hun. "Er ikke vits i å si unnskyld når han med mening gjør andre vondt", herregud, skulle tro han går rundt og er ondskapen selv.

 

Sønnen min er veldig utadvendt og glad i andre barn, og det virker som det er litt slitsomt for de å passe på han.

 

Blir lei meg når ped. leder ikke hadde noe positivt å si om han nesten. Dette fordi han har bitt 3 ganger i løpe av et halvt år og at det blir litt krangling i ny og ne. At han tar fra andre leker, det er jo IKKE normalt, følge henne.

 

Han skal heldgvis bare gå der i 1 mnd. til. Får helt vondt, for han må da merke deres holdning ???

Nå skal han over i kommunal bhg og håper at de tåler en unge som er sosial!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei! Kan skjønne at det er leit å høre negative ting om sitt eget barn. Når det gjelder dette med biting og andre ting som gjør vondt så er det naturlig at barnehagen tar dette alvorlig, særlig hvis dette skjer gjentatte ganger. Det må du nok regne med at de også vil slå ned på i en kommunal barnehage.

De andre tingene du nevner, som f.eks at han sier mye "ikke" synes jeg ikke er så unaturlig for en på hans alder, men det kommer jo selvsagt an på hvilke situasjoner han sier det i og om han har en negativ innstilling til alt rundt seg da.

Hvis du føler at de har en helt annen oppfatning av hvordan sønnen din er og oppfører seg enn det du har så burde du kanskje snakke med de om det? Kanskje du kan være tilstede å observere ham i samspill med andre ved noen anledninger uten at han vet det og se hvordan det er? Noen barn kan oppføre seg veldig forskjellig med og uten foreldrene tilstede.

At han er sosial og vil kose og klemme andre barn høres bra ut, men hvis han er for voldsom så fører det jo raskt til at de trekker seg unna, og da blir det lett en ond sirkel fordi sønnen din kan føle seg avvist. Det kan igjen føre til at han blir mer hardhendt fordi han blir usikker.

Jeg er sikker på at dette er ting som kan løses og ordnes opp i, men jeg tror du trenger litt mer "åpne linjer" i forhold til barnehagen. Snart skal dere over i en ny barnehage, og kanskje det hadde vært lurt om du selv tok initiativet og snakket med de voksne på den nye avdelingen hans om disse problemene dere har hatt og hvordan dere kan prøve å få det bedre framover? Ønsker dere masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jo, det er leit å høre negative ting om han. Spesielt når jeg ikke oppfatter han sånn. Han har kun bitt i bhg, aldri når han har vært sammen med meg. Hva skal jeg gjøre, da ?

Jeg kan ikke irettesette han flere timer etterpå når jeg henter han heller, det må de ta tak i i bhg. Og jeg mener, at 3 ganger på et halvt år, da er det en grunn for det. Det er det samme barnet som får gjennomgå, og de er mye sammen. Kan fort bli litt uenighet. Det barnet han har bitt er også flinkere til å prate enn han, så kan ha noe med det å gjøre også.

 

Han er jo ikke negativt innstilt fordi han sier at han ikke vil forskjellige ting. Han har lært seg et nytt ord, og det hadde han lært av bhg. ansatt (det sa hun selv) og når han lærer nye ord, så bruker han det en del, før han bruker andre ord han lærer. Han er også i trassalderen og vil på en måte være med på å bestemme og det er vel naturlig ?

 

Alle de gangene jeg ser han kose andre barn (ser det jo hver dag i bhg selv, så skjer det av og til at han faller over de, de faller over han osv, men har aldri sett noen gråte pga det. De andre barna er veldig imøtekommende når han kommer og skal gi hadet-kos og hvis han glemmer det, så er de kjapt på plass for å kreve en kos.

 

Jeg mener at det ped.lederen sier til meg, ikke samsvarer med at det burde være et stort problem.

 

Sønnen min var til stede under foreldresamtale og hørte alt som ble sagt. Hun hadde ikke noe positivt å si som kun var positivt. Det var sånn "han er glad i å kose, MEN.......", han er flink til å si unnskyld, MEN........".

 

Jeg hørte også hvordan hun snakket til de andre barna. Det var kjefting hele tiden. Når en av barna tømte ut en lekekasse med leker, så ble hun sinna. Når en av barna slo litt med henda i bordet mens h+n leste (2 år gammel), så ble hun sinna og ba dette barnet lese ordentlig, ellers fikk h+n ikke lov til å lese.

Synes hun rett og slett har ALT for store forventninger til barna, de er mellom 1 og 2 år alle sammen, og kan ikke oppføre seg som disipler for henne.

 

Og, ja, i kommunal bhg vil de også ta opp sånne ting, men da håper jeg at de kan utflylle problemet litt.

 

HI

 

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er førskolelærer og jobber selv i barnehage..og JO jeg synes faktisk det er noe å slå ned på at barnet ditt har bitt tre ganger...et "vanlig" barn skal faktisk ikke bite.... ja..de kan slå...og klore..og utrykke seg fysisk..men å BITE..det er faktisk farlig for de andre barna. Dersom det blir hull på huden må man ha stivkrampesprøyte, og det sies at menneskebitt er farligere enn hundebit...

 

Så ja..du burde være glad for at de tar det alvorlig.. ellers så må jeg jo si at det sikkert er litt lite profesjonelt av førskolelærer å bare legge vekt på det negative...for alle barn har masse positivt med seg, og helt sikkert ditt barn også. Selv om jeg også ville brukt mye tid på å finne en felles plan med foreldrene for å unngå dette.... MEN du skal jo få en god gjennomgang av alle sider av gutten din sin utviklig, og gutten din sin hverdag i barnehagen..og det har du helt tydelig ikke fått...og det er trist...

 

Og det at han mener det...jo ..han gjør jo det... ellers hadde han ikke gjort det...det er hans å si fra på...men da må barnehagen hjelpe han til å få andre gode verktøy til å takle konflikter på..og det kan jo du håpe de gjør siden de er opptatt av at han ikke skal bite...

 

Og det at du ikke kan irrettesette han flere timer etter det har skjedd...jo..det kan du faktisk...en på to år husker hva som har skjedd i løpet av dagen..og jeg synes det er viktig at du som mamma også sier fra om at vi har ikke lov å bite....for dersom du ikke sier noe om dette..så tror han jo at du synes det er ok....faktisk.....

 

er ikke lett dette her...er lett å se det som pedagog..verre som mamma...jeg er selv mor til to...men jeg vet jeg ville satt VELDIG pris på om barnehagen slo HARDT ned på biting...for det er ABSOLUTT forbudt...og tre ganger er faktisk mange....selv om det er på et halvt år.... LYKKE TIL.!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, så sinna du over her var da!

Synes virkelig synd på de barna som er bitere, kan vel ikke kalle sønnen min en biter. Kanskje det er du som er ped.lederen i bhg hans ? Høres nesten sånn ut.

 

Synes faktisk ikke det er riktig at jeg kommer i ettertid og kjefter på han for noe han gjorde for flere timer siden, som jeg ikke har sett. Da synes jeg de ansatte kan ta for seg den biten når de ser hva som skjer. Jeg sier til han "jeg har hørt at du har bitt ...... i dag, og det er IKKE ok. Det er ikke lov til å bite". Hva mer kan jeg gjøre ? Skal jeg sende han rett i time out når vi kommer hjem da eller ? Da blir han IKKE forvirra.

 

Det verste er at de bruker mitt sv.skap som skylden for at han har bitt!!!!!??? Han biter ikke hjemme, ikke aggressiv i det hele tatt. Og jeg kjenner faktisk ikke igjen måten de snakker om han på.

 

Og det er faktisk ikke sånn at han går og kliner ned en unge, ber om unnskyldning og mener at da er det greit. Det er visst ting skjer, det blir småkrangling osv....

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om i ettertid å kjefte og sende ham i time-out eller sånt, men å snakke grundig med ham om det. Litt mer enn bare å påpeke at det ikke er lov å bite, fortelle også om hvor farlig det kan være og hvor vondt det gjør. Appellere til empatien hans. Gi ham verktøy og måter å hanske konflikter på som er bedre enn å bite.

 

Det at du ikke kjenner igjen gutten din i det som blir sagt fra bhg, har nok noe med at han er litt annerledes i bhg. Trenger ikke være noe negativt det i seg selv, vi inntar alle forskjellige roller på forskjellige steder og med forskjellige folk; også barn. Men det kan oppleves frustrerende og uforståelig for foreldre, som jo føler at det er de som kjenner barna sine best.

Men prøv å få et best mulig innsyn i hvordan hverdagen hans i bhg er, sett med personalet øyne også; snakk med de hver dag og "forhør" deg om hvordan han har hatt det og oppført seg. Slik får du et bilde av hvordan ståa er, og har et godt utgangspunkt for å veilede ham i riktig retning.

 

Dersom det er sånn at gutten din og denne andre ungen (som er blitt bitt) har små konflikter og krangler grunnet kommunikasjon; du skriver at det andre barnet er noe mer fremme i språket, så er det viktig at både du og bhg samarbeider slik at ditt barn å bedre egen kommunikasjon. For biting er en fæl ting, og når det allerede har gått ut over dette andre barnet 3 ganger, så skjønner jeg at bhg bringer det videre til deg som et problem.

 

Når det gjelder mye av det andre du skriver, så tenker jeg at som ped.leder ville jeg kanskje ikke tatt det opp på samme måten som du fikk det servert. Og jeg ville ikke hatt barnet til stede når slike ting skal snakkes om iallefall!

 

Hadde jeg vært deg ville jeg i første omgang prøvd å stille meg litt åpen: ikke anklaget de umiddelbart for å ta feil mht gutten din, men heller spurt på en "uskyldig" nysgjerrig måte om hvorfor de sier det de gjør, og hvordan de mener du kan være til evt hjelp. Og ikke minst snakke med gutten din om hans egen hverdag i bhg, hva han evt synes er dumt og vanskelig. Vet jo at det ikke er lett alltid å få svar på det fra en 2-åring, men kanskje får du iallefall en reaksjon eller tre som kan fortelle deg ting...;-)

 

Jeg ville nok også stilt litt krav til personalet, om at de alltid har et lite øye med disse to smågutta slik at de kan være tilstede og veilede sønnen din ut av evt små/store konflikter på en god måte.

 

Men hva mener du med at de bruker ditt sv.skap som grunn for at han biter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for svar Scapa_c.

 

De mener at han er sjalu på babyen i magen, at det er derfor han gjør som han gjør. De er nå ganske så kjapt ute med å anklage de også, da. De er snare med å finne unnskyldninger som har med hjemmesituasjonen å gjøre, og de er sikkert snare med det fordi jeg sier at han ikke oppfører seg sånn hjemme eller med andre barn når jeg er i nærheten.

 

Har igjen hatt en samtale med han, hvor jeg har fortalt at det ikke er lov til å bite, at det er farlig.

Og da sotret han frem at denne personen (barnet) slår. Han sier "......... slå .........(sønnen min)".

Da sa jeg at det er ikke lov til å bite uansett, da får han heller fortelle .....(assistent) at ....... slår han.

 

Skal ta en prat med de i morgen, for hvis det er sånn at de ser på han som en pøbelunge pga dette, så merker gutten min det veldig godt.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er ikke sinna..jeg er nok ærlig....men jeg er enig med andre her..at å sette seg i forsvar når barnehagen vil snakke om ting..det er ikke bra..prøv å få til en god dialog med barnehagen..dere skal jo tross alt være sammen om oppdragelsen til gutten din....

 

spør om å få være med en dag eller to i barnehagen og se han i "virksomhet"... og jeg nevnte ingenting om time out eller KJEFTING...jeg bruker aldri kjefte på barn, hverken på jobb eller hjemme..og bruker aldri time out...jeg tror at barn skjønner mye bare man snakker til dem! for tenk.....

 

men jeg ser jo at du og barnehagen har kommet skjevt ut av det med hverandre..og det er dumt for din sønn...vær i forkant i neste barnehage..og si fra til ped -leder der hva som har skjedd..slik at de kan være ekstra obs på det....kanskje blir det ikke et problem i det hele tatt..men da har ivertfall du som mor gjort de oppmerksomme på det...og hjulpet barneahgen til å gi gutten din en god start... og du har åpnet for en åpen og god dialog med den nye barnehagen..

 

og ja..jeg synes fortsatt biting er alvorlig.... hva er etter din mening en "biter" da?? en som biter en gang i uken? en gang i måneden? hver dag? synes ikke man kan gradere sånn jeg....biter man så biter man...men hjelp skal man få.!

 

jeg jobber foresten på småbarnsavdeling med 10 små på 1-2 år..og trives kjempegodt i jobben min, og har mange mange fornøyde foreldre...blant annet fordi jeg er ærlig og åpen mot dem, og lager rom for dialog!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen! Jeg var den første som svarte deg og jeg synes du har fått mange gode og fornuftige svar her. Men det virker som du overhodet ikke er villig til å se saken fra noen andre sider og mener at det slett ikke er noen problemer med din sønn, og det er vel kanskje der hele problemet ligger antar jeg....?

Da får du vel bare holde ut den måneden han har igjen i denne barnehagen og håpe at alt blir bra i den neste barnehagen han begynner i da.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er mye som ligger bak grunnen til at jeg tror de overdriver litt. Det er grunnen til at jeg går litt i forsvar her.

 

Jeg har pratet men sønnen min ang. biting, det er ikke greit å bite,men de trenger ikke gjøre han til en pøbelunge fordi han har gjort det 3 ganger, barn plukker opp voksnes holdninger mot dem, de er ikke dumme. Jeg tar det alvorlig de gangene han har bitt, så han skjønner at det ikke er ok.

Hadde de tatt opp dette på en ordentlig måte, så hadde saken vært hëlt annerledes.

 

Og å bruke det at han skal bli storebror som en unnskyldning er litt vel drøyt, det sier de kun fordi det passet seg slik.

 

Alle over her er anonyme, så mulig det er en og samme person som svarer.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er faktisk ikke sånn at jeg prøver å gjøre sønnen min til en engel. Det er bare det at jeg synes de har en merkelig holdning til han, spesielt ped.leder som ikke kjenner han engang. Hun er der 1 gang i uka og har vært ansatt der i 3 mnd.

 

Jeg tar til meg alt de sier, men må stille spørsmål ved noen av kommentarene deres. Og jeg trodde faktisk ikke at å bite 3 ganger i løpet av 6 mnd. gjør han til en biter. Selvfølgelig er det farlig. Og selvfølgelig prater vi med han om det, men når han da glemmer det igjen 2 mnd. etterpå, så kan vi ikke gjøre stort annet enn at bhg tar han når det skjer og at jeg prater med han om det.

 

Han har forresten blitt bitt han også, så jeg vet hvordan det er å høre at han har blitt bitt også,

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du! Tror jeg skal ta meg tid til å svare på denne, og jeg skal ikke trykke på anonymknappen. ;-)

 

Ang biting og små barn: Biting er noe jeg ser på som ikke-akseptabel oppførsel fra en toåring. En baby biter for å utforske, men det gjør ikke toåringen. Biting er som oftest utslag av sinne og oppstår i konflikter med andre barn på lik linje som slåing, klyping, dytting osv.. Og veldig noen barn bruker denne metoden fordi de opplever at den er effektiv i forhold til målet de skal nå (gjerne ta rotta på den som stjal leken fra ham.. e.l.) Små barn lever stort sett i nuet. Om et barn biter tre ganger på et halvt år så ville jeg absolutt ikke ansett dette som et problem. Jeg har hatt barn som biter opptil flere ganger i uka. DET er et problem, som vi i barnehagen er ansvarlig for å løse (i samarbeid med foreldrene selvsagt).

 

Din sønn liker å kose med de andre barna, men det kan bli voldsomt. Han er stor nok til å skjønne at han må kose forsiktig, ellers kan de andre få vondt.

 

Når det gjelder å ta fra andre barn leker. Dette er normal oppførsel blant småbarn. Jeg har ikke nok fingre til å telle hvor mange slike konflikter som skjer i barnehagen hver dag.

 

Unnskyld er et ord jeg ikke liker å innprente hos barna. Det kan lett bli et mantra man bare trenger å si før alt er bra igjen. Små barn har ingen forutsetninger for å forstå hva ordet unnskyld betyr. Hos oss pleier vi i konflikter å ta barnet med bort til den som gråter og si f.eks. "se, han fikk vondt når du slo. Hvordan kan vi få ham glad igjen?" Og da kan gjerne barnet hente en leke til den som gråter eller gi en klem. Det er mye bedre enn "unnskyld".

 

Men jeg må si det var hårreisende begrunnelse pedlederen hadde for at ikke barnet skulle si unnskyld!! Skal man ikke få lov til å gjøre opp for seg, selv om man gjorde en handling man mente i utgangspunktet?

Små barn er ikke ondskapsfulle. De er helt ferske i livet og trenger veiledning på hva som er rett og galt. De er ofte styrt av impulser, og det er vi voksne (foreldrene primært, men bhg-ansatte har også en viktig rolle) som må lære barnet å beherske impulsene sine og finne alternative måter å reagere på.

 

Jeg synes toåringen din virker som en helt normal utfordrende toåring. Synes det virker som om barnehagen ikke har nok kunnskaper eller vilje til å gi ham veiledningen han trenger. Utfordrende barn kan oppleves som stressende og vanskelig for barnehagepersonell. I dette tilfellet virker det som de kompenserer for manglende kunnskap/vilje med å legge skylden over på deg og barnet ditt. Fryktelig uprofesjonelt synes jeg.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, Nøtt : )

 

Etter alle disse innleggene her, skal jeg prøve å få i gang en ordentlig samtale med de ansatte. Vil at den siste mnd. hans skal være fin.

 

Har pratet med han ang. biting 2 ganger i dag, og han så veldig lei seg ut. Jeg var ikke sinna når jeg snakket med han, men sa at det ikke er akseptabelt. Første gangen sa han at dette barnet slår han, andre gangen sa han ingenting, men kom og ville sitte på fanget.

 

Vil også ta opp med de ansatte at de må holde et lite øye med de to, de har det med å snu ryggen til. 2 av gangene har de ikke sett at det har skjedd, men det andre barnet har sagt at han har bitt (det har de sagt selv).

 

Tusen takk for svar alle sammen, selv om jeg føler at noen av svarene var litt på kanten. Uansett om han har bitt, velvet over noen eller sier "vil ikke", så kan de ikke ha en slik holdning ovenfor han. Dette merker han, og gjør i hvert fall ikke saken noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er selv mor til en toåring, og kjenner igjen omtrent alt du sier! Slik er min toåring også, men ifølge de voksne i vår barenhage er han en sunn 2 åring som tør å vise vilje og følelser. mye bedre det enn å lukke alt inne!

 

Det med biting gjorde han et par ganger hjemme i høst, i herjete lek med pappan sin, vi forsto ingenting, og stoppa opp, og var litt strenge. Vi snakka med de i barnehagen om det, om det var noe som skjedde der og, men det hadde de ikke sett, men som de sa at det var andre som beit, og at han gjerne hadde vært et "offer", og lært av de.

 

Da han beit sin far var det i lek, og i sånn lek kan det være vanskelig å vite hvor grensen går, seff. er ikke biting lov, og selv om en er to år er det ikke altid lett å vite hvor denne grensen går. og i min oppfatnig er det ikke alltid like lett for en toåring å gjøre seg forstått, det kan være han har blitt urettferdig behandla, og at han ikke har visst hvordan han skulle reagere, og at det har da endt med biting, sier fortsatt ikke at det er en unnskyldning, men det kan være en forklaring. Ikke lett å finne løsningen på et problem viss en ikke vet årsaken!!

 

Uansett lykke til!

 

Ikke at jeg har så peiling, men tror ikke en to åring reagerer så voldsomt på at du har baby i magen, tror ikke de klarer å forstå helt dette før faktisk babyen er ute. Så fremt du/dere ikke har endret oppførsel radikalt pågrunn av magen!

Min nå to år og 4 mnd gamle gutt var 19 mnd da han ble storebror, vi snakket mye om babyen i magen min, men tror neppe han forsto døyten av det før hun faktsik var ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare komme med et konkret forslag til noe du kan gjøre: øve hjemme på et ord han kan bruke når han vil ut av en situasjon. Hvis noen dytter, slår, eller hvis leken går for lang. Feks "stopp". Dere kan øve hjemme når dere leker, kiler eller småsloss litt, du kan si stopp når du ikke vil mer, og hjelpe han til å si stopp når han syns noe er ubehagelig. Hvis han er flink med ord kan han utvide det til å si "du får ikke gjøre sånn med meg!" eller lignende. Lettere å la være å bite og slikt hvis man vet om et reelt alternativ :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle forslag : )

 

Tror heller ikke at det er en reaksjon fordi jeg er gravid. Vi snakker mye med han, at han skal bli storebror. Han skjønner nok ikke helt konkret hva dette handler om. Han vet at det ligger en baby i magen min, men noen ganger peker han på sin egen mage og sier "baby" også. Har aldri følt at han tenker negativt om det, heller det motsatte.

 

Igjen, tusen takk for alle kommentarer : )

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg skjønner hva du mener med alt dette har selv en gutt på nå 4 år.

Når han var 2 år bet han en gutt som jeg merket irriterte sønnen min masse pga denne gutten gråt hele tiden, Jeg fortalte selfølgelig sønnen min at dette IKKE var lov og at det er farlig og bite.

Han begynte i en barnehage der vi også ALLTID når vi hentet han så var det noe og klage på og dette stoppet liksom aldri. Vi merket også at gutten våres ikke hadde god kontakt med de voksne slet med snakket men det fikk barnehagen til at var våres feil og vi syntes egentlig at vi ble sett på som dårlige foreldre i denne barnehagen.(kom barnehage)

 

Så byttet vi barnehage til en fam Barnehage og vi fortalte styrer i denne barnehagen om problemet vi hadde i den tidligere barnehagen, og har hatt utolig god dialog men henne hvor vi fikk inn ppt pga snakk og hun ansatt en assistent som skulle hjelpe gutten våres til og snakke bedre.

Helt i begynnelsen her i den nye barnehagen dyttet sønnen våres ofte de andre barna men bet aldri mere en en gang.

Men som vi fant ut av i barnehagen hos oss var det mest sansynlig at det var pga snakket til våres sønn at han dyttet, Men han fikk ALLTID beskjed at dette ikke var lov av både barnehagen og av oss når vi hentet han.

Etter at han hadde dyttet noen ganger så spurte vi i barnehagen hver dag vi hentet han om han hadde vært snill ofte stod han ved siden av meg når jeg spurte de som var på jobb, utrolig nok dette hjalp for våres del og det er helt slutt på dytting og barnehagen er glad for at vi alltid har jobbet sammen.

 

Vi hadde også møte en gang i mnd for og snakke om hvordan det gikk både med snakk og oppførsel, Hva skulle barnehagen gjøre for og hjelpe og hva skulle vi gjøre hjemme for og hjelpe han og vi gjorde alltid det samme så ikke han skulle bli forvirret...

 

Snakk med den nye barnehagen fortell hvordan dere har opplevd den barnehagen dere har nå...

 

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Mamma`en til godgutten: )

 

Som sagt så har jeg pratet veldig med sønnen min i helga, og han skjønte hva jeg snakket om. Han sa at han ikke skulle bite mer.

Det som er rart nå, er at siden mandag så har han ikke villet være i bhg, og det har ALDRI skjedd før. Han virker veldig utrygg nå. Og i går kom han hjem med et bitemerke på ryggen, knallrødt og blått rundt.

Når jeg hentet han i går, hørte jeg lang vei at han gråt (noe jeg aldri har opplevd), kommer inn i bhg og da ligger han på bakken og gråter sårt. Personalet sier at han har sovet dårlig i vogna. Men når vi kommer hjem så kvikner han til og er så absolutt ikke trøtt og grinete.

 

I morgen kommer jeg til å ha han hjemme, da tar jeg meg fri.

 

Generelt sett så har jeg et inntrykk av at de ansatte gjerne vil prate med hverandre uten å bli forstyrret av barn som krangler.

 

Kommer til å ta det opp med neste bhg. Men før den tid skal han ha 7 uker ferie, og da skal vi kose oss : )

 

HI

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke dette høres ut som en så bra bhg jeg...

Ut i fra det du forteller i innleggene dine, virker personalet uproffe og lite faglig dyktige. Og det virker nesten som personalet har fått deg litt i vrangstrupen, og ubevisst uttrykker sin misnøye delvis mot din sønn. Dette jeg skriver her er fryktelig spekulerende, men det er det jeg tenker dessverre.

Antagelig merker han nok også din uro mot bhg, og blir utrygg og usikker pga alle vage negative signaler han fanger opp.

 

Lurt med litt fri, og så håper jeg dere får det bedre i neste bhg. Sats på god og åpen kommunikasjon, det kommer man veldig langt med er min erfaring ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig likt ut den barnehagen vi hadde tidligere og der trivdes ikke gutten våres for når vi kjører forbi barnehagen han gikk i sier han, mamma der er den gamle barnehagen min ÆSJ....

Men der han er nå stortrives han og han ble en ny gutt etter vi byttet..

 

Så håper dette hjelper for dere...

 

Kan jeg spørre om hvor dere bor?

 

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i Oslo.

 

Tror han kjeder seg litt også. Trenger å være litt sammen med større barn også.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bite noen tre ganger på et halvår er faktisk ganske mye - det er IKKE vanlig oppførsel for 2-åringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE vanlig oppførsel faktisk. Guri, hvor dum er ikke du ??????

 

Til anonym 21.30

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

vi hadde også sønnen vår i en bhg som fungerte som din. Alt som foregikk i bhg av negative hendelser ble forklart med hjemmesituasjonen.

 

Vi fikk enorme problemer pga sønnen vår ikke hadde det godt. Siden vi ble angrepet begynte mannen min og jeg å prøve å forstå hva vi gjorde feil. Legen vår hadde opplevd det samme og ba oss om å bytte, men pga opptaksregler fikk vi ikke ny bhg og måtte stå i kø. Vi gjorde heller det og tok de konsekvensene det er av å ikke ha bhg.

 

Da vi begynte i den nye bhg var vi åpne og ærlige om hva som hadde skjedd. De taklet det utrolig og alt har blitt snudd.

 

I dag har vi det helt topp. Den nye bhg er en av de mest populære der vi bor med et supert arbeidsmiljø.

 

Ta godt vare på deg selv.

De fleste pedlederne her ikke er litt ekstreme spør du meg : ) De jeg kjenner i real life er helt anderledes : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er vi jo enige, da? Om at bitingen ikke er vanlig.

 

Hvem som er dum er vi nok ikke helt enige i...

 

Anonym 21.30.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...