Jump to content
Sign in to follow this  
Anonym bruker

Hjelp:,-( Jeg tror jeg elsker det ene barnet mitt høyere en det andre.

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg holder på å gråte av å tenke på det og vet det er helt unormalt.

Jeg elsker dem selvfølgelig ubetinget begge to men jeg føler at det er noe spesielt med minste.

Hater meg selv for at jeg føler det slik og kunne jeg forandre på EN ting i livet ville det vært dette.

 

Hjelp meg:-(

Gutten er to år og jenten 11månter.

 

Er det noen andre som har følt det slik før?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Helt ærlig, vært borti tanken. men det er når eldste oppfører seg som et troll, trassig og ustyrlig, mens den minste alltid er blid som en pærle, kosete og nusselig. Så tanken har vært der, men den forsvinner veldig fort. Jeg elsker begge to like høyt, ingen tvil! Tror det går over med deg også :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Dete tror jeg er helt noralt. Det er mulig at du føler deg nærere til et barn fordi de likner mer på deg selv etc. Jeg tror de fleste har ulike følelser for barna sine. Elsker dem på ulike måter, men alikevel elsker de alle barna. Bare pass på så du ikke viser dette åpenbart. Du kan ikke forandre følelsene dine, men handlingene kan du jo kontrollere

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Til Hi:)

 

Du har det sikkert ikke så bra nå.. men jeg tror du bare er litt forvirra.. Du blander nok litt følelser.. Klart når den ene er vanskelig, så forbinder du endel negative følelser og irritasjon til denne.. men det er nok bare fordi den andre ikke er så stor enda.. jevner seg nok ut skal du se..Tror du elsker dem like høyt jeg:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har et nærere bånd til min yngste enn eldste. Jeg er like glad i begge, men yngste har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

 

Og den teorien om at man får nærere tilknytning til det barnet som ligner en selv mest, kan jeg blank avfeie. Med denne pappaen så er det ikke mye likhet fra meg. Verken i skinn eller sinn!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

jeg tar innlegget seriøst, og svarer derfor seriøst.

 

Ikke tenk mere på akkurat det, jeg kan love deg at du vil gå gjennom mange lignende følelser etterhevrt som de vokser opp, og du kan bli sjokkert over hvordan de forandrer seg, de følelsene.

 

Har vært der selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Husk at det barnet som dere ikke føler like mye for som den andre MERKER uten tvil!!

Selv hvor mye dere prøver å ikke vise det.

Så jeg håper for barnet sin del at han slipper å oppdage at moren synes bedre om sitt spøsken enn seg selv.

Å reaksjonen på nettopp en sånn oppdagelse kan være at barnet blir tverr og vanskelig , for det er den eneste måten det klarer å fange oppmerksomheten på:o(

Stakkars barn :o(

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tror vi alle føler litt på dette av og til, noen barn har man bedre kjemi med enn andre, sånn er det også med ens egne barn...

I mitt tilfelle er den ene ungen veldig lik meg i personlighet, gud så irritert jeg kan bli på han, han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på. Selvfølgelig elsker jeg han, ser jo meg selv i han og han er gutten min!

Men det er noe spesielt med den andre, han er så totalt forskjellig fra meg, så utrolig sjarmerende, et glimt i øyet som bare smelter mammahjertet mitt, ingen kan få meg til å le som han.

Følelsene mine for disse to er forskjellig, har tenkt stille for meg selv at følelsene for yngste er sterkere, men forteller meg selv at de bare er forskjellig, for selvfølgelig elsker jeg begge, bare på forskjellig måte. De er jo forskjellig! De skal alltid bli behandlet rettferdig av meg, alltid!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Havfruen med liten fisk

Hah,signerer den 21.25!! Hun som er lik meg vet akkurat hva hun kan gjøre for å gjøre meg gal og balanserer ubesværet på eggen til min irritasjon, og jeg ser at hun vet...

Hehe, sånn er det vel bare, yngstegutten er god som gull hele tiden og alt er så mye enklere med han, men jeg elsker jo begge. Jeg kjenner jeg gleder meg til å være sammen med dem opp igjenom barne- og ungdomsår, *snufse rørt*

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg tror dette er veldig vanlig, men ingen tør snakke om det...

 

Hos meg varierer det hvem jeg elsker mest. Litt avhengig av hvordan de oppfører seg osv. Når storesøster trasser på sitt værste, tenker jeg at jeg elsker lillebror mer for han er så god og snill, kommer med koseklemmer osv. Men neste dag er det storesøster jeg elsker mest fordi hun er jente. Grusomme tanker egentlig, skammer meg, og avskyr meg selv for å tenke sånn.

 

Jeg tror i hvert fall det viktigste er at man aldri sammenligner ungene mot hverandre i deres nærvær. F.eks påpeker at den minste er så flink til ditt og datt, mens eldste liksom ikke er det. Jeg husker i hvert fall at foreldrene våre hadde lett for å fremheve hvor fantastisk min lillesøster var til ditt og datt, og selvtilliten min har liksom aldri kommet seg over det igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Eg har det på samme måte, men er kjempe glad i begge,.. Men lillesøster kom er det jo på en måte ho som får mest oppmerksomhet, sia eg amma.. Men trur det er helt normalt..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har en gutt på 4 år og ei jente på 1,5 år, og noen ganger har jeg lurt på om jeg elsker minste mer... men, når jeg fikk tenkt gjennom saken, så vet jeg at jeg ikke gjør det.

 

Grunnen til at jeg tenkte tanken var fordi eldste er inni en FÆL trassalder, og gjør til tider alt han kan for å irritere meg, og han klarer det! Så det blir en del konflinkter med han. Mens minste er jo bare 1,5 år, og gjør ikke ting for å irritere, hun svarer heller ikke frekt osv. Så hun er mye lettere å ha med å gjøre (så langt, hehe). DERFOR, vet jeg at jeg begynte å lure litt.

 

Men, nå som jeg har innsett dette, vet jeg at jeg er akkurat like glad i begge to.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

kan være du blander litt følelser ja:) du er nok like glad i dem begge:) min kjære mor har alltid vert mere opptatt av å passe på nr 2 og nr 4:) nr 2 ligner mest på henne og nr 4 holdt hun på å miste langt uti svangerskapet..men hun er like glad i oss alle:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...