Er det en stor ulempe å se ung ut?

[Ravna]

Det er mulig at dette innlegget virker litt dumt, og det er jo ikke akkurat det største problemet man kan ha her i verden. Men jeg har tenkt litt på det i det siste, og vil gjerne høre andres tanker.

 

Jeg har en datter som er åtte og et halvt år. Hun går i tredjeklasse, og med mine 28 år er jeg nok den yngste på foreldremøtene.

Jeg har fått en del kommentarer som tyder på at folk synes jeg ser enda yngre ut enn jeg er. Jeg vet ikke hvor mange ganger venninnene til datteren min har spurt (senest i dag, da jeg syklet forbi løkka der de lekte og stoppet for å gi datteren min en beskjed) om jeg er storesøsteren hennes, og mange sperrer øynene opp når jeg forteller at jeg har to barn, og at den eldste er åtte år.

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid føler at lærer (tidligere barnehagepersonalet), helsesøster, andre foreldre etc tar meg helt på alvor. Vet ikke helt hva det er, men det er ofte noe i måten de ser på meg på som sier meg at de synes jeg ser ut som en jentunge, og lurer på hvor gammel jeg egentlig var da jeg ble gravid. Så jeg lurer på om jeg rett og slett bør gå inn for å se eldre ut?

Jeg høy og slank, og kler meg "ungdommelig", gjerne i jeans og topp/genser. Bruker aldri noe fjortisaktig, kort eller utringet. Jeg har langt hår som jeg ofte har hengende løst, og bruker alltid litt sminke når jeg går ut (eyeliner, mascara, men i duse og diskrete farger).

Hva synes dere? Hva tenker dere egentlig om den yngste på foreldremøtet? Bør jeg gå inn for en litt mer "voksen" stil for å bli tatt mer på alvor?

[mamman til to gutter]

Jeg synes du skal ha den stilen du ønsker selv! Så lenge du ikke oppfører deg som en fjortis når du er på foreldremøter ol, så får du bare la dem tro hva de vil, de er sikkert bare misunnelige:-)

 

Jeg hadde noe av det samme problemet når jeg begynte å jobbe, var da ca22 og fikk høre noen ganger fra kundene at jeg så for ung ut til å jobbe som det jeg gjør (de sa det ikke rett ut, men kom med kommentarer som gjorde at jeg skjønte de tenkte det). I stedet for å forandre stil og late som jeg var eldre enn det jeg var, bestemte jeg meg for å motbevise for dem at jeg var for ung, ved å gjøre en ekstra god jobb. Nå har jeg aldri det problemet lengre, så de nesten 8årene som har gått siden da har nok at jeg ser gammel ut;-)

[It's all about me]

Er i samme situasjon som deg. Er 31 men ser iallfall 10 aar yngre ut.

Men selv synes jeg at jeg blir tatt like alvorlig som de mammaenen som ser eldre ut i barnehagen til lillegutt.

Men ellers foeler jeg nok at jeg blir sett paa som en ung mor naar jeg gaar ute, uten at jeg ser noe problem med det. Ler heller litt inni meg og tenker at saa bra er det ikke alle som ser ut naar de er gravid med nr.2.....

Kler meg ungdommelig men ikke fjortis og har tenkt aa fortsette med det saa lenge jeg lever. Forandrer meg ikke for aa se enda eldre ut.

Du boer heller vaere glad for at du holder deg bra og tenke paa hvor supert det er naar du blir 40 og ser ut som 25....

[Gjest sug lut fet ballade]

Nei, det er en langt større ulempe å høres blåst ut - og det har ingenting med alder eller utseende å gjøre.

[Gjest]

Hehe...kunne nesten skrevet det innlegget selv

 

Jeg er 29år, 3 barns mamma, eldstemann fyller 10år nå den 18mai. Jeg er vant til å være blandt de yngste på møter ol.

Er ofte kledd i jeans og topp...har langt hår, ofte i en hestehale, eller løst. Sminker meg alltid når jeg skal noe.

Har ikke noe behov for å kle meg mere voksent. Føler at læreren tar meg på alvor og i grunn føler jeg meg ikke "uglesett" av andre foreldre lengre heller. Vær deg selv! Nyt det så lenge det varer ;-) Det gjør jeg i hvertfall....

[meg & to små vampyrer]

I noen situasjoner er det en ulempe for meg hvertfall.

 

Men i andre er det en stor fordel:)

 

Kan hende det er mitt vinnende vesen som er den største fordelen, ha ha:D

[hit og dit]

Då eg jobba som nattevakt på sjukehus så kunn det å sjå ung ut vera negativt. Menn i 50årene hadde spesielt vanskelig for å stole på meg etter førsteinntrykket. 23 år, 162cm høg, liten og blond. Dei spurte gjerne etter: den skikkelige sjukepleiaren. Uansett: etter å ha snakka med dei i to minutt så fekk eg tillit. Poenget mitt er: ein kan sjå ung ut og få reaksjoner på det, men dersom ein fremtrer som voksen og reflektert så får ein den tilliten ein treng. Sånn har eg det enda. (er pittelitt eldre nn 23 no). Eg ser liten og uskyldig ut, men kan skaffe meg respekt om eg må.

 

Det har lite å bety korleis du ser ut, men meir korleis du ter deg. Så ha håret laust, og ha sminke på. =)

[linneha]

Kjenner meg igjen jeg også Er 26 år, men ser sikkert ut som 20 år eller yngre. Jobber i helsevesenet og da er det ikke en fordel. Har også opplevd at helsesøster snakker til meg som om jeg var mye yngre. Man må nok jobbe litt mer for respekt og tillitt, og det kan være positivt og fungere som en pådriver på å gjøre en bedre jobb!...selv om det kan være litt slitsomt å hele tiden føle at man må bevise at man duger...

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)

[sydilla]

jeg forstår veldig godt hva du mener. Er 30 og blir stadig snakket til som om jeg er en av ungdommene jeg jobber med, eller bare passer ungene mine... Har funnet ut at det er 2 måter å fighte det på. For det første skal folk forstå et jeg er så gammal som jeg er når jeg åpner kjeften, for det andre kan en være litt bevisst på hvordan en kler seg i ulike settinger. Jeg innser at jeans og hettegenser ikke gir det seriøse inntrykket jeg trenger på foreldremøter hvor folk ikke kjenner meg ;-)