Termin 12 november

[Anonym bruker]

Håper noen her inne kan hjelpe meg..

 

Jeg avslutter et 6 års langt studie i mai, og har ikke rett på fødselsstipend fra Lånekassen

Jeg har fått jobb i 80% stilling som starter 9 juni, som jeg kan jobbe i fram til fødsel. Gjelder november som den 6.måneden, selv om man går ut i permisjon 2 uker før??

Er det slik at de 6 månedene man må jobbe for å få fødselspenger, må være i samme jobb? Jeg har også eventuelt mulighet til å få en ekstrahjelpstilling fra mai av..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du må ha jobbet i 6 HELE måneder....

[Tromsøstudent]

Det er ikke riktig at du må ha jobbet i 6 hele måneder. Det er et vilkår at du skal ha hatt inntekt i 6 måneder.

 

Det betyr at om du i april tar en vakt, og en i mai, så kan du legge på to måneder på regnestykket, og da går det uansett opp.

 

 

Til spørsmålet ditt så regnes ikke november med, siden permisjonen begynner tre uker før fødselen, noe som gjør at permisjonsstart er i slutten av oktober.

 

Så skaff deg en dag med inntekt i april, og en i mai så går det nok bra.

[Anonym bruker]

Nei det holder ikke å jobbe kun en vakt i april og en i mai. For at det skal telle som kontinuelig jobbing skal det max være 14 dager mellom vaktene. Og man får selvfølgelig bare utbetalinger basert på det man har tjent.

[Tromsøstudent]

Loveksen sier: "opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til".

 

Allt lønnsarbeid er pensjonsgivende inntekt. Av lovteksten følger det ikke at det stilles krav til størrelsen av yrkesakiviten så lenge det på årsbasis utgjør en halv G.

 

Jeg kan ikke umiddelbart se at forarbeidene utdyper dette spørsmålet.

 

Trygderettspraksis har ikke behandlet dette spørsmålet.

 

Rikstrygdeverkets rundskriv støtter imidlertid anonym 11.24s uttalelse. De skriver:

"det mellomliggende tidsrom, regnet fra siste faktiske arbeidsdag, må ikke være på mer enn to uker.

 

Er det mellomliggende tidsrom på mer enn to uker, anses arbeidsforholdet for opphørt."

 

Dersom en legger Rikstrygdeverkets rundskriv til grunn som en auorativ rettskilde, må konklusjonen bli som følger:

 

- Du må i 6 av de 10 siste månedene før fødselen:

- Ha minst en arbeidsdag hver 14 dag

- Dersom en bytter arbeidsgiver, må en la siste arbeidsdag hos gamle arbeidsgiver, være rett før første arbeidsdag hos nye arbeidsgiver.

 

 

 

 

Når dette er sagt så mener jeg det må stilles store spørsmålstegn ved Rundskrivet i dette spørsmålet.

 

Rundskrivet er ikke en autorativ rettskilde. I dette spørsmålet fratar begrenser rundskrivet de rettene som lovgiver har gitt i lovs form.

 

Dersom NAV skal vinne fram basert på Rundskrivet, må dette være bygget på noe mer enn bare denne tolkningen. Jeg klarer ikke i farta å se om de bygger dette på noe annet.

 

 

Min konlusjon blir derfor.

 

Gjør som rundskrivet legger opp til. Om dette ikke er mulig, så er det gode muligheter for at du har en god sak.

 

I forhold til NAV, så er det imidlertid ikke nok at du har en god sak. Fordi NAV bestemmer seg for en ting, så må det klages hele veien til Trygderetten, og det tar to år før dette behandles.

[Anonym bruker]

Tuuusen takk for innspill og utfyllende svar!!

 

Dette med 2 uker mellom vaktene er ikke nødvendigvis et problem.

Jeg kan begynne i ekstrahjelpstillingen i mai, og gå rett i 80% stillingen i juni. Men det blir jo to forskjellige arbeidsgivere.

Det finnes vel ingen regler for at man må jobbe ved samme arbeidsplass de 6 hele månedene?

Om jeg da beholder begge stillingene fram til permisjon i slutten av oktober - regner de da ut foreldrepenger utifra begge jobbene?

 

[Anonym bruker]

Nei det trenger ikke være samme arbeidsplass, og om du jobber i begge jobbene blir lønnen fra bagge steder lagt til grunnlag for foreldrepengene.

[Tromsøstudent]

Trenger ikke å være samme arbeidsplass, men det kan hende de trekker fra dersom det går tid fra du slutter i den ene, til du begynner i den andre jobben.