Gå til innhold

Smutthullet for gravide studenter


Tromsøstudent

Anbefalte innlegg

Tenkte jeg skulle lage et oppsummerende innlegg om den løsningen jeg vil anbefale for gravide studenter.

 

Denne løsningen fungerer der: mor er fulltisstudent, med ingen eller lav ekstra inntekt.

 

Far kan enten arbeide fullt eller være student med en ekstrajobb.

 

Forslaget går ut på:

- Mor tar ut fødselsstipendet fra lånekassen.

- Mor tar ut engangsstønad fra NAV.

- Mor melder seg opp som student med minst 75% progresjon. (Stilles ikke krav at mor verken møter eller står på eksamen).

 

- Far tar ut de 29 ukene med foreldrepenger familien har rett på.

- Mens far har sine uker med foreldrepenger kan han fortsette å studere, dersom han er student, eller kan bare ta helt fri og kose seg med familien.

- For at mor skal få fødselsstipend, og ikke vanlig studielån må far ta ut foreldrepengene i gradert stilling. Det stilles ikke krav til hvor mye han må jobbe. Han kan jobbe i feks 20% eller 80%.

 

 

Virkningen av dette blir:

- Mor får engangsstønad. (33854,-)

- Mor får to semestre med lån gjort om til stipend.

- Mor får også stipend i sommerferien (om de 42 ukene omfatter denne perioden).

- Far får utbetalt lønn fra sin arbeidsgiver, etter hvor mye han arbeider.

- Far får utbetalt fra NAV, det han ville fått utbetalt ved å ta 29 uker fri basert på sin inntekt.

 

 

Den store forskjellen på denne modellen og det som vanligvis gjøres er at far får utbetalt foreldrepenger i 29 uker. Dette er rett og slett en bonus i forhold til hva som er vanlig.

 

Dette opplyser selvsagt verken NAV eller Lånekassen om.

 

 

Årsaken til dette ligger i et smutthull i systemet. Det har vært slik at om en tar ut fødselsstipendet, så kan ikke den andre ta ut foreldrepengene. Dette for at begge ikke skal være hjemme samtidig.

 

Når NAV innførte regler om gradert uttak så måtte en arbeide i minst 50% stilling. Lånekassen åpnet da opp for at en kunne få fødselsstipend om den andre tok ut graderte foreldrepenger.

 

Når så NAV for et år eller to siden åpnet opp for at en kunne ta ut graderte penger i e hvilken som helst stilling, så valgte Lånekassen å ikke endre på regelverket. Derved ble dette smutthullet åpnet enda mere opp.

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Jeg må få lov til å si at du er ganske enkelt genial, og det er utrolig hyggelig av deg å gidde å gjenta dette ørten ganger for oss andre :-) Så tusen takk for det!

 

Så kommer spørsmålet... MÅ far ta 29 uker permisjon om mor velger engangsstønad? Mannen min har en jobb hvor han vanskelig kan være borte mer enn ca 2 dager i uka (han jobber i skog- og landbruk, veldig vanskelig med vikarer, og jobben må gjøres). Og regnes disse 29 ukene som 145 dager, eller som 29 sammenhengende uker (altså: kan far ta permisjon 1 dag i uka i 145 uker, eller faller de dagene han ikke tar permisjon i de første 29 ukene bort dersom han ikke benytter dem)?

Lenke til kommentar

Om han kan ta fri i snitt 1,5 dager per uke på 4 uker, så inngår han en avtale med arbeidsgiver om at han skal redusere arbeidstiden med 30%.

 

 

Som du sier så har han krav på 29 uker fødselspermisjon, og dette er 145 dager.

 

Han kan da helt riktig ta fri en dag i uka i 145 uker.

 

Dette begrenses av at permisjonen må være avviklet innen 3 år. (3X52 =156 uker, minus at han kan begynne først 6 uker etter fødselen, altså 150 uker). Permisjonen kan maksimalt strekkes ut over 150 uker.

 

Avtalen kan også revideres (endres underveis). Det vil si at at han etter skriftlig avtale med arbeidsgiver, underveis kan feks ta en eller flere hele uker.

 

Permisjonslengden, i antall uker vil da bli redusert, men antallet dager forblir det samme.

 

 

Lenke til kommentar

Men er det ikke slik at mor må ha jobbet 50% stilling før fødsel om far skal kunne ta ut permisjon i det hele tatt?

Jeg har ikke satt meg helt inn i dette, så dette spørsmålet kan kanskje virke dumt?

Lenke til kommentar

Den 50% regelen gjelder far sin rett på fedrekvoten. Har mor jobbet 50% eller mer før fødselen har far en lovbestemt rett til å ta ut 6uker fedrekvote. Har mor jobbet mindre enn 50% faller fedrekvoten bort.

 

Kravet for at far skal kunne ta ut permisjon etter fødselen er at mor er i minst 75% arbeid eller studie.

 

 

Lenke til kommentar

Å, så fantastisk når folk skaffer oversikt og gidder å informere andre! :) Dette var nøyaktig det jeg trengte å lese nå. Jeg studerer, far jobber. Vi planlegger å gjøre dette: få barn mellom 2. og 3. års studieår, jeg ønsker å fortsette i studiene mens far tar permisjon fra jobb og er hjemme med babyen. Så da er det altså slik at jeg kan få fødselsstipend OG engangsstønad, OG far får lønn under permisjon?

 

Må ha inn ting med teskje jeg, men er så redd for å misforstå en "liten" regel, og så sitter jeg der med skjegget i postkassa...

Lenke til kommentar

Annonse

Det ser ut som om du har skjønt det...

 

Husk at han må ta ut foreldrepengene gradert stilling, for at fødselsstipendet ikke skal gjøres om til lån.

Lenke til kommentar

Jeg har visst enda ikke helt forstått dette likevel jeg. Om jeg velger engangsstønad får barnefar 29 uker med permisjon, og jeg strengt tatt ingenting (i teorien altså, praksis er som kjent noe annet). Da kan jeg jobbe så mye jeg orker fra 6 uker etter fødselen om jeg vil det?

Men hva om jeg i stedet for engangsstønad velger foreldrepenger? Om dette utgjør mer enn engangsstønaden tenker jeg automatisk at det vil jo lønne seg, far kan likevel ta permisjon, og vi får totalt flere uker. Er sjakktrekket da at om jeg har foreldrepenger så kan jeg ikke jobbe om jeg vil det, bortsett fra de dagene far er hjemme?

 

Hmm, ble litt i tvil jeg nå. Tror jeg får utbetalt mest om jeg tar foreldrepenger, og da får vi jo totalt sett mest permisjon som kan fordeles fritt mellom foreldrene. For far kan ta permisjon selv om jeg ikke har jobbet mer enn 50%, det er bare det at han da ikke har krav på de 6 ukene?

Lenke til kommentar

Hei.

 

Må bare si at dette var veldig smart. :)

 

Men, to ting jeg lurer på.;

- Det du skriver, gjelder det fra man har sagt ifra at man venter barn, eller etter man har født?

 

-Og i tillegg, hvis man må gå i lære etter utdanningen, får man noe av dette da også?

Lenke til kommentar

Til junijente

 

Til det første. Når du tar engangsstønad er det ingen begrensninger på arbeid. Du kan altså begynne å jobbe med en gang du vil det. Vanligvis vil en ikke det, så jeg ville holdt det unna regnestykket.

 

 

Du har i utgangspunktet rett i at om foreldrepengene (minus skatt) utgjør mer enn engangsstønaden så vil det lønne seg å ta ut foreldrepenger og ikke engangsstønad.

 

 

Det er imidlertid noen forhold som korrigerer dette. Jeg skulle gjerne laget noen regnestykker for å vise, men jeg trenger litt tall da... Så det blir litt generellt.

 

 

Dersom far har en ukentlig inntekt på 1500,- så vil han totalt få utbetalt 43500,- minus skatt fra NAV for de 29 ukene.

 

Siden han arbeider deltid kan han inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette i samme stilling som han har hatt.

 

Dere vil da få engangsstønad, pluss hans vanlige arbeidsinntekt på 43500,- pluss utbetaling fra NAV på 43500,-.

 

 

Dette samlede beløpet må du holde opp mot din inntekt i 38 uker pluss hans inntekt i 29 uker.

 

Da vil du se om det økonomisk lønner seg.

 

 

Så lenge han tar det ut gradert påvirker det ikke lånekassens støtte.

Lenke til kommentar

Anonym:

 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Så om jeg misforstår, så må du spørre på nytt.

 

Til det første, fødselspermisjonen strekker seg fra 3 uker før fødselen. Far kan begynne sitt uttak tidligst 6 uker etter fødselen.

 

 

Til det andre spørsmålet, så skjønner jeg ikke helt hva du spør om. Fint om du spør på nytt, så jeg forstår, om ikke noen andre skjønner spørsmålet da. :)

Lenke til kommentar

Hei hei...

 

Lurte på om du kanskje kunne hjelpe meg litt..? Lurer på litt angående dette smutthullet du snakker om..=)

 

Jeg er fulltidsstudent med termin i juli. Barnefaren har fast jobb og har hatt det de siste 3-4 årene. Han jobber fulltid mens jeg ikke jobber, bare går på skole..

 

Jeg kommer da til å få engangsstønad NAV, og fødselstipend fra lånekassen. Planen var også at jeg skulle ta permisjon fra skolen et år(jeg går 1 året på førskolelører i trondheim, og er kommet inn der for 3 år, så trenger ikke søke meg videre eller sette meg opp for nye fag)

Når jeg har permisjon får jeg fødselstipend fra lånekassen som tilsvarer det jeg ville fått om jeg hadde gått på skolen..

 

Det jeg lurer på er hva typen min har krav på.. Jeg har vært å snakka med NAV folka, men de vet ikke mye. De sier han ikke har krav på annet enn 2 uker fri i forbindelse med fødsel. Jeg mener dette høres veldig urettferdig ut..????

 

Kan du hjelpe meg?? Kommer dette inn under smutthullet du snakket om???

 

 

Lenke til kommentar

Det er her smutthullet kommer inn.

 

For at han skal få foreldrepenger i tillegg til det du beskriver at du får, så må du være meldt opp som student.

 

Når du er meldt opp som student, så utløses det et omsorgsbehov for barnet, og dermed får far foreldrepengene.

 

Hvordan dette gjøres i det enkelte tilfelle må en finne ut av. I ditt tilfelle har du to mulihgeter.

 

Det ene er å ikke ta permisjon fra studiet ditt. Spørsmål reiser seg da om det er obligatorisk undervisning, og om det får konsekvenser om du stryker på eksamener.

 

 

Det andre er å melde seg opp som student i et annet fag. For å gjøre dette må du ha studiekompetanse, og søknadsfristen er 15. april via samordna opptak, men det blir lagt ut studier på restetorget ca 20. juli.

 

 

Når du da er oppmeldt som student, så får far de 29 ukene med foreldrepenger. Han må ta ut disse som gradert uttak for at du skal få fødselsstipend, og ikke vanlig studielån.

Lenke til kommentar

Annonse

Bare en kommentar til restetorget-tipset: Jeg mener bestemt Lånekassen sa til meg at fødselsstipend bare gjelder "ordinære" studieplasser, ikke om du melder deg opp til et studium via restetorget. Altså må du søke som vanlig innen 15, april.

 

Og så til Tromsøstudent igjen: I mitt tilfelle jobber barnefar fulltid i fast jobb. Den utbetalingen han får da vil bare tilsvare hans vanlige lønn, ikke sånn dobbelt-lønn som du skisserte? Altså at nav dekker tapt lønn de dagene han har permisjon, og arbeidsgiver betaler vanlig lønn de dagene han jobber?

Lenke til kommentar

Angående restetorgtipset:

 

Jeg har forstått at lånekassen stiller krav om at en skal være meldt opp som student, dersom en fullfører utdanningen. Dette er jeg uenig med lånekassen i. Jeg mener dette gir en dårlig sammenheng i regelverket, og ikke henger på greip.

 

At lånekassen i tillegg skal stenge for opptak via restetorget synes jeg blir helt på utsiden.

 

Dersom jeg er ferdig med min utdannelse og skal ta et års påbygging for å spisse min kompetanse, så vil det være fullstendig ute av sin sammenheng om min rett til lån avhenger av hvordan jeg fikk min studieplass.

 

Så prinsipielt mener jeg at dette henger enda mindre på greip enn det andre.

 

Likevel... Lånekassen bestemmer til en viss grad hvordan de tolker regelverket.

 

 

Fordi jeg mener lånekassen her misforstår sitt eget regelverk, har jeg begynt å skrive en klage til lånekassens klagenemd over hvordan de praktiserer dette.

 

Så får jeg håpe klagenemnden vil behandle denne saken på generellt grunnlag.

 

 

 

Til det andre. Det er riktig at "dobbel lønn" greia bare kommer inn i bildet der han arbeider deltid.

 

Så NAV dekker permisjonsdagene, og arbeidsgiver arbeidsdagene. Det er riktig. Så får dere se hva som lønner seg.

 

 

Jeg tenker at det må være verdt en del penger at far får anledning til å være hjemme med barnet i lengre tid, der det ikke er direkte økonomisk lønnsomt.

Lenke til kommentar

Hei igjen.. bare et par spørsmål til svaet du gav meg...

At jeg ikke sakl ta 1 års permisjon fra skolen, er ikke aktuelt, da far umulig kan være hjemme med barnet pga en krevende jobb, og dessuten ville jeg ikke klart på begynt på skolen igjen i august da jeg har termin i slutten av juli..

Jeg kan ikke begynne til våren igjen, for siden jeg går på dronning mauds minne i Trondheim må jeg ha tatt 1 semester for å gå andre...

 

Melde meg opp som student i et annet fag kan ejg heller ikke gjøre, om jeg melder meg opp til noe annet mister jeg plassen min på Dronning maud(der er jeg nemlig kommet inn for 3 år, som er vanlig når man søker bachelor der)

 

Hva gjør jeg da? har barnefaren ikke rett på noenting da? Jeg har obligatorisk oppmøte på skolen også neste år, så ser ikke for meg at å ikke søke om permisjon, men bare fortsette på skolen, men bare "droppe" alt og bli hjemme med baby ikke fungerer..

 

Noen gode ord og tips????

Lenke til kommentar

Dersom du skal ta permisjon så har ikke far noen rettigheter nei. For NAV betaler kun ut foreldrepenger når du er i minst 75% jobb eller utdanning.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Og dette er utrolig urettferdig! De kan snakke om tre- eller fire-deling av permisjonen alt de vil for meg, men først bør de sørge for at far får en selvstendig opparbeiding av rett til permisjon. Og regne studier som sysselsetting på linje med arbeid!

Lenke til kommentar

Jeg kjenner ikke reglementet for Dronning Mauds Minne, men antar likevel at du kan søke om fødselspermisjon der. Så informerer du studiestedet om at du under fødselspermisjonen vil være meldt opp i ett eller annet fag på feks NTNU. Du orienterer om bakgrunnen for dette, og at du skal begynne på studiet etter permisjonen.

 

På den måten kan jeg vanskelig tenke meg at du kommer til å miste skoleplassen.

 

Derved har du oppfyllt kravet om å være student, noe som igjen gjør at far kan få foreldrepenger.

 

Når far skal ha fødselspermisjon, så er arbeidsgiver pliktig til å gi han fri til dette. Så det er ikke noe problem. Problemet kan oppstå i forhold til gradert uttak. Det er ikke alle mannejobber som er så lett å forene med deltidsarbeid.

 

Dersom det ikke lar seg gjør for han å arbeide deltid, kan han vente til ditt fødselsstipend er gått ut. Når ditt fødselsstipend er ferdig, så kan han fritt ta ut foreldrepengene.

 

Selv om han har krav på 29 uker, så kan han selv velge hvor mange uker han faktisk vil avvikle. Det er ingen som tvinger han til å ta fri for å være med barnet i et halvt år (kanskje bortsett fra du da... ;) )

 

 

Jeg er forøvrig helt enig i at det er en skam at far ikke skal få fedrekvote uten å trikse med systemet.

Lenke til kommentar

Så utrolig bra at jeg kom over det her!!

Jeg begynner på skolen til høsten, og vil etter planen være gravid innen jeg begynner. jeg vil ha jobbet nok før fødsel at jeg skal få fødselspenger fra trygdeetaten, samt fødselspenger fra lånekassen.

Hvordan vil dette virke med smutthullet ditt??

kjempe flott at du deler sånt med oss uvitende ;)

Lenke til kommentar

Tusen takk for hjelp til det her..

Syns der er så urettferdig at far ikke får noe foreldrekvote uten å måtte gjøre deet sånn her...

 

Har et lite spm til svaret ditt.. Om jeg informerer dronning maud om at jeg under permisjonen er meldt opp til fag på ntnu, må jeg da begynne på dette faget når jeg er ferdig i permisjon, eller kan jeg gå tilbake til dronning maud da???

 

Må bare spørre så jeg har det heeelt klart...!!

 

Takk for hjelpen..=)

Lenke til kommentar

Du melder deg opp i et fag og tar de studiepoengene du orker og har lyst til. Kan ikke se at noen skal kunne kreve av deg at du senere skal ta det du eventuellt ikke tok. Så da er det jo bare å fortsette på dronning maud.

 

Så jeg ser ikke at det skal være noe problem.

 

Siden det virker som skolen din har et spesiellt regelverk, anbefaler jeg at du diskuterer dette med skolen, og at dere da har en felles forståelse om opplegget. Da blir du sikker på at ingenting går galt.

Lenke til kommentar

Tanketrollet:

For at du skal ha rett til fødselsstipend må du ha vært berettiget til støtte i 6 måneder før fødselen. Det betyr at ved skolestart 15 august, så må tidligste termin være 15 februar for å få fødselsstipend.

 

Jeg er usikker på hvor firkantet de praktiserer dette regelverket, men antar egentlig at de regner ganske nøyaktig.

 

 

Foreldrepenger gis i tillegg til fødselsstipendet. Kravet for disse er at du skal ha hatt inntekt i 6 av de 10 siste månedene før fødselen. Det betyr i ditt tilfelle at du må arbeide ved siden av skolen. For det andre betyr det at foreldrepengene vil blir ganske lave, siden en ikke har så mye tid til å arbeide ved siden av skolen.

 

 

Konklusjonen min er da at om du er gravid, med termin FØR 15 februar, ville jeg ha utsatt skolestart, siden du da får lave foreldrepenger og ikke fødselsstipend.

 

Dersom du har termin ETTER 15 februar, så får du fødselsstipend. Spørsmålet blir da om hva som er mest lønnsomt/fornuftig for avviklingen av foreldrepengene fra NAV. Det er da tre alternativer: engangsstønad + far avvikler foreldrepenger, mor avvikler foreldrepenger eller kun engangsstønad.

 

Oppklarende?

 

Lenke til kommentar

For en fantastisk jobb du gjør, Tromsøstudent!

 

Jeg lurer på en ting. Må man sende inn søknad for engangstønad samtidig med skjema for graderte foreldrepenger for far? Vi har ikke helt avklart med jobben hans enda!

 

Jeg er også fulltidstudent, skriver jeg dette under "arbeidsgivers navn og adresse" på søknadskjema, eller svarer jeg "nei" under "yrkesaktivitet de siste 10 mnd før mors stønadperiode tar til"? Ble dette for detaljert?

Lenke til kommentar

Hei

 

Synes å huske at på skjemaet for engangsstønad, så kan det krysses for at en krever engangsstønad, OG for at far skal ta foreldrepenger.

 

Dersom jeg har husket rett her, så har en da informert om NAV om at far skal ta foreldrepenger. Om en da senere ikke framsetter et slikt krav, så ser jeg ikke at det skal være noe problem.

 

Til det andre, så ville jeg gjort begge deler... ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...