Vesla skremte meg skikkelig...

[solstjernen - seksbarns mor]

I går ville ikke velsa legge seg. Skulle gråte og gråte. Me bar og koste, prøvde å la henne ligge i senga litt før me igjen bar og koste på henne. Det gikk opp i mot en time før hu roa seg.

Etter mye bæring og kosing valgte me å la henne gråte mer enn bare noen minutter. Tror hun låg i senga si og gråt i nesten 5 min.

Så roa hu seg og me hørte at hu bare lagte noen lyder inn i mellom og gikk ikke inn til henne. Ville ikke forstyrre.

 

Vet ikke helt hvor lang tid det gikk før eg gikk inn for å se til henne. Men kanskje 10-15 minutt.

Da låg hun helt stille og stirret på sengebeskytteren. Fikk en ekkel følelse og bøyde meg ned for å høre om hun pustet. Hørte ikke noe. La hånda mi på magen hennes og ristet litt i henne. Panikken slo seg gjennom kroppen min og tårene begynte å trille. Ingen reaksjon selv om eg rista hu, låg helt stille og stirra på samme plass.

Eg rista hu hardere, men ingenting skjedde.

Panikken fikk meg til å kjenne etter puls... tårene mine bare trilla.

 

Klart var der puls, eg ble så utrolig redd at eg ikke klarte å la være å grina. Hadde vondt i magen i en god stund etterpå. Men hu sovna rett etter. Og når eg var inne til henne 10 minutt etterpå så sov hu.

 

Hu skremte meg skikkelig der altså. Har aldrig vore så redd.

[Mamma@work]

Huff, den verste frykten.

Bra at alt står vel til

 

Klem til dere begge

[Anonym bruker]

forstår godt den. opplevde noe av det sammen for en månde siden. men ho begynnte og puste når vi løftet ho opp.

[Gjest]

huff,det måtte være ekkelt å oppleve. Det er mange ganger jeg også må pirke,ta på han for å se om alt er normalt.