Er det noen som adopterer for å "slippe" svangerskap og fødsel?

[Anonym bruker]

Hvis det er noen som blir støtt av det jeg skal si, så må jeg bare beklage på forhånd. Jeg kan selv få barn og har foreløpig ingen planer om å adoptere, så jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen til de som ikke kan og står på venteliste for adopsjon.

 

Når det er sagt... Jeg får helt bakoversveis her jeg sitter! Jeg ville tro, og håpe, at ethvert adopsjonsbyrå ville blitt MEGET skeptisk av par som vil adoptere kun for sin egen del! Adopsjon er til for å gi foreldreløse barn et godt hjem og en framtid med alle muligheter. I min bok spiller det ingen rolle om du er fruktbar eller ikke, bare du gjør det for de rette grunnene! Jeg mener altså at det er like egoistisk å ville adoptere kun for seg selv, og ikke for å hjelpe et barn, som det er å ville adoptere fordi man er redd for å føde. Allikevel, når folk kommer med like syke utsagn som "hypokondere burde aldri få barn", da blir jeg helt målløs. Det er muligens den dummeste kommentaren jeg har hørt på lenge! Hva vet du om denne personen er hypokonder eller ikke? Bare fordi man er redd for å føde, betyr IKKE at man er hypokonder! Dette temaet vet jeg mye om, uten at jeg skal gå inn på detaljer.

Ja, hypokonderi er et psykisk problem, men det er typisk ikke noe som gjelder kun for en ting, som fødsel. Lider du av dette, vil du være kronisk redd for alle typer fysiske og psykiske sykdommer. Ikke sleng med leppa om noe du ikke vet det spøtt om!

 

Igjen bleklager jeg hvis noen føler seg støtt. Jeg har ALL respekt for de som adopterer, og som gjør det for de "rette grunnene."

 

[Anonym bruker]

Oj, oj, oj! Jeg har bare så vidt skumlest innleggene her og må si jeg sitter her med blandede følselser.

 

Jeg er faktisk selv adoptert. Mine foreldre adopterte meg fordi min mor alltid hadde hatt et ønske om å adoptere. Neppe for å redde verden, mer fordi hun hadde lyst, altså av egoistiske grunner. Hun og min far fikk først to gutter på "normal måten" og så kom jeg med storken til slutt.

 

Jeg er glad jeg ble adoptert fordi de hadde *lyst på et barn* og ikke pga. medlidenhet. Jeg blir skikkelig forbannet (unnskyld banningen her) når folk sier at mine foreldre var SNILLE som adopterte meg! De er IKKE snillere enn andre foreldre og de er akkurat like egoistiske som alle andre som ØNSKER ET BARN. (Dette er noe de sier selv også.) For ja, jeg mener det er ren egoisme å få barn, finnes ikke hverken snilt eller oppofrende hverken å pule (sorry igjen) eller å adoptere.

 

Vi har selv vært inne på tanken om å adoptere. Fordi VI ØNSKER ET BARN, ikke fordi vi ikke selv kan få barn. Vi har ett barn, men jeg var fryktelig syk da jeg var gravid og kan risikere å bli helt invalidisert ved et nytt svangerskap. Nå har vi bestemt oss for å ta sjansen på å bli gravid igjen, så det blir ikke noe adopsjon foreløpig.

 

Ellers så blir jeg virkelig skremt av å se hva barnløshet kan få enkelte her til å skrive. Jeg er jammen glad jeg ikke ble adoptert til dere!

[Gjest]

Det er utrolig hva noen kan skrive til andre! Det å adoptere er fantastisk, noe jeg unner alle. Når en venninne av meg med stor fødselsangst sa at hun ønsket å gjøre det samme som oss for å få søsken til barnet sitt, ble jeg glad. Følte på ingen måte at hun "snek i køen". Vi vil jo uansett få et barn til når tiden er inne, og da vil dere se at det kunne ikke blitt noen andre. Om noen har "sneket i køen", så har de jo bare hjulpet dere til å få den nydelige skatten som ble deres! Ventetiden er lang, ja, det er jeg enige i. Men ikke la det gå over i så stor frustrasjon at en skriver så stygge ting til andre som ikke har samme grunnlag for å adoptere som dere selv!!!!!! Det er sååååå bra at noen vil adoptere. De barna er superheldige som får foreldre som velger det for å ha noen å elske og gi et liv. Og en kan selvfølgelig bli fadder i tillegg. Det er jo ikke det det var snakk om i begynnelsen her. Det var det å få en familie )

[Herminee]

Kjære anonym!

 

Jeg er så sikker på at du er den samme anonyme som til stadighet kommer med usaklige, provoserende og ikke minst sårende kommentarer på de forskjelige innleggene her.. Hvis du har så mange meninger om ting, så lær deg å ordlegge deg på en voksen og human måte.

 

Som jeg sa tidligere til deg kjære anonym: Smil og verden smiler tilbake!

[Anonym bruker]

Hva med å tilføre tråden noe fornuftig, som for eksempel å svare hovedinnlegger på det h*n spør om, i stedet for å drive heksejakt på hvilken "Anonym" som har skrevet hvilket innlegg?

[Anonym bruker]

Og ja, jeg har fått med meg hovedinnleggers budskap, men siden vi befinner oss på et nettforum, skriver jeg for ordens skyld h*n selv om hovedinnlegger tilsynelatende er hunkjønn.

[Anonym bruker]

Det er helt lov! Det er ikke sånn at de som ikke kan få barn har førsteretten. Det dummeste jeg har hørt. Barnas beste kommer først uansett.

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol]

Vi har ei jente som kom til verden ved hjelp av IVF.

Jeg hadde tøffe forsøk og mange komplikasjoner i svangerskapet så vi vurderer sterkt å adoptere i stedet for å gå igjennom alt dette igjen.

Jeg synes ikke at HI har mindre "rett" til å adoptere enn andre jeg.

Og alt det snakket om hypokonderi blir for dumt for ingen her inne vet hvordan de individuelle svangerskapene har vært.

[mortilgutt]

Hei HI!!!

Eg syns ikkje du skal høyra på kva kritiske røyster seier, men lytt til deg sjølv! Kva vil DU (og mannen din)? Kven skal bestemma kva som er riktig for deg utan du sjølv? Det er du som kjenner deg. Etter å ha skumlese gjennom her så sit eg att med eit spørsmål: Kva er eigentleg motivet for å få eit barn - anten på naturleg vis eller gjennom adopsjon? Dersom det ikkje er pga av at ein vil ha barn (altså av egoistiske grunner, som nokre kallar et) så må ein kanskje tenka seg om? KLART ein set eit barn til verda fordi ein VIL ha eit barn!!!! Kva er egoistisk med det? Om ein får eit barn gjennom adopsjon fordi ein VIL HA eit barn slik - kva er galt med det? Så HI: Slik eg ser det så gjer du ikkje noko "galt". Vil bare ønska deg lukke til med det du bestemmer deg for, og det du gjer er riktig for DEG!!!

 

Ønsker deg ALT godt!!!

[Anonym bruker]

har intet dødsønske, så vi vurderer adopsjon (holdt på å stryke med noen ganger i svangerskapet...)

 

hadde det vært sikkert at jeg kunne ha et greit svangerskap uten dødlige komplikasjoner, så kan det nok hende vi hadde lagd en til på egenhånd! - men ikke sikkert, vi tenkte på adopsjon før førstemann kom også

[Anonym bruker]

Men, du har jo allerede fått et barn. Hvordan har du da hjerte til å komme å ta plass i adopsjonskøen forran de som ikke har eller kan få egne barn.

Gled deg over det du har du, og tenk på dem som ikke får!

 

(eller du kan erkjenne at det er flere grunner (og gode sådanne) til å adoptere og at din ikke er bedre enn andres. Og det å gi et barn et hjem er ikke det samme som å bli fadder, faddere gir til barn som allerede har et hjem, adoptivforeldre gir hjem til barn som bare oppbevares i et barnehjem og dermed er i helt andre situasjoner enn fadder-barna.)

 

[Anonym bruker]

I alle dager som folk behandler hverandre her inne?

 

Vil du adoptere så adopter! det viktigste for barnet som skal adopteres bort er at det er ønsket 100%

 

Det er ikke en menneskerett å få barn, men det burde være en menneskerett for barn og vokse opp i trygge gode omgivelser med gode omsorgspersoner. Og vil noen være det, så go for it!

 

om grunnen er at man ikke vil gå gjennom svangerskap og fødsel, hva så? jeg for min del skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal pese seg igjennom 9 måneder og timesvis med veer og revning og hva søren, og problemer i etterlant for en del, vi det si at jeg da skal skal skamme meg for å en gang ha tatt abort? ( ja vil sikkert noen si)

 

Men poengenet er at folk velger forskjellig, og når det kommer til barn: de skal være ønsket

 

Ikke tenk for mye : " MEG MEG MEG MEG"

 

 

[Anonym bruker]

Det snakkes om at fertile kvinner tar opp plassen til kvinner som ikke kan få barn, men er det ikke en fordel for barna at det er flest mulig å velge mellom, for å få opp kvaliteten på potensielle foreldre? Jeg mener ikke at fertile kvinner er mer kvalifiserte, men dersom man har 10 kvinner istede for 5 kvinner så er jo sjansen større for å finne den perfekte, statistisk sett.

[Anonym bruker]

Hei HL

 

Jeg syntes slettes ikke din grunn er det spor "teitere" enn noen andre sin grunn. Dersom du mener at du kan tilby barnet et godt hjem fult av kjærlighet så har vel du like stor rett som noen andre ufertil kvinne til å adoptere, og "ta opp plass". Kan ikke begripe hvor egoistiske folk skal være. "Hvis du vil redde verden så skaff deg et fadderbarn"? hva er det for en ting å si? Det at de ikke kan få barn selv skal ikke være grunnen til at de skal være først i køen, ha førsteprioritet eller noe annet. Det er slettes ingen menneskerett å få barn.

 

Jeg har en venninne som har akkurat samme innstillingen som deg: hun vil ikke gå gravid selv, men hun vil da ha barn, så hun skal adoptere, jeg syns det er fantastisk. Selv har jeg ingen problemer med å bli gravid, men har kronisk sykdom som gjør graviditeten svært ubehagelig og komplisert, og må mest sannsynlig ta keisersnitt. På dette grunnlaget hadde jeg ikke fortjent plass i adopsjonskøen bare fordi "jeg kan", om jeg så ønsket å adoptere nestemann?

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som heller vil adoptere enn å bli gravid selv. Dette fordi mitt svangerskap var invalidiserende og jeg hadde sterke smerter 24 timer i døgnet. Jeg kan og vil ikke bli gravid en gang til, tanken på et nytt svangerskap gir meg angst.

 

Om du ikke orker et nytt svangerskap ser jeg ikke at du tar opp plassen for noen andre som vil adoptere, men heller et nytt par som har mot til å gå gjennom adopsjon.

[Søskenhåp adopterer]

Har man hatt et mareritt-svangerskap med mange komplikasjoner og vært syk av å gå gravid så skjønner jeg jo hvorfor mange har angst og ikke vil gå igjennom dette en gang til - og derfor vil velge adopsjon. Men nå er det jo sånn da at å gå gravid er jo liksom metoden for at barn skal komme til verden da.... Selv om det er mange barn her i verden som trenger et nytt hjem så er det jo ikke sånn at disse barna står i kø, det er heller kommende adoptivforeldre som står i kø i opp mot 4 år for å få tildelt et barn. Jeg skjønner derfor ikke helt da hvorfor friske par som lett kan få egne barn, som kanskje har allerede hatt et ukomplisert svangerskap og fødsel bak seg da ønsker å adoptere. Hvis det er for å "redde et barn" og gi det en framtid så er det jo veldig mange andre godkjente adoptivforeldre som også kan gi barnet akkurat dette, de står faktisk i kø.... Jeg har et barn laget ved assistert befruktning, vi greier ikke å bli gravide selv uten hjelp. Har nå snart 9 mislykkede søskenforsøk bak oss og vi gir nå opp dette og går for adopsjon. Dere som ikke har vært igjennom assistert befruktning har nok litt vanskelig for å sette dere inn i en situasjon hvor barneønsket blir desperat, hvor man har mange nedturer bak seg og ikke greier dette på naturlig vis. For oss er det litt vanskelig å forstå at de som greier dette lett uten hjelp velger å ikke gå gravide men heller adoptere når det er det å bli gravide vi ønsker oss mest av alt i verden. Det er ikke for å ekskludere noen fra å adoptere, men for å forklare litt følelsene bak de som er ufrivillig barnløse og som nok kunne tenke seg at adopsjonskøen var kortere....mange av oss går igjennom mange forsøk i håp om at vi skal greie det nettopp fordi vi ikke orker tanken på å vente så lenge som det adopsjon tar, selv om dette blir alternativet for mange til slutt.

[Bunnies by night]

I alle dager... ikke glem at det er barnet sitt behov som kommer først... skulle tro det fantes adopsjon for å tilfredsstille adoptivforeldrenes behov for barn.

 

Som noen skrev over her - MEG MEG MEG!

[Søskenhåp adopterer]

Hvorfor blir man gravid da? Er det ikke for å "tilfredsstille foreldres behov for barn"? Selvfølgelig handler dette også om adoptivforeldres behov for barn. Hvorfor vil man ellers adoptere hvis det ikke er behov for barn som ligger bak? Man ønsker seg jo et barn, det er vel derfor man blir gravid eller adopterer? Jeg håper virkelig ingen adopterer for å gjøre en "samfunnstjeneste"?? Det at adoptivforeldre føler behov for barn er akkurat det samme som når andre føler "behov for barn" og planlegger å bli gravide. Det er vel heller ingen som blir gravide fordi det er en samfunnsplikt? Å få barn er et grunnleggende behov for de fleste, noe man ønsker seg, enten det er egenfødte eller adopterte, og er en egoistisk handling som det meste av alt vi foretar oss. Så ja, barn er uansett MEG MEG MEG sånn jeg ser det. Man skal ikke være annerledes skrudd sammen som menneske for å få adoptere enn for å bli gravid på egen hånd vel? Eller skal man stille helt andre kriterier til de som skal adoptere? At de kun skal gjøre dette for "å redde et barn"? Da tror jeg man har misforstått tanken med adopsjon. Et adoptert barn skal få et hjem, og det får barnet når det er sterkt etterlengtet og ønsket. At det er foreldres behov å få barn betyr slettes ikke at ikke barnets behov kommer først, dette er jo ikke noen motsetning. Jeg ser ikke på meg seg som noen "helt" fordi jeg skal redde et barn fra et fattig barnehjem, det er ingen "glorie" rundt meg nei, jeg gjør dette fordi jeg ønsker meg et barn til av helt egoistiske grunner og ikke greier dette på en annen måte. Det betyr ikke at adoptivbarnet vi får ikke får en flott familie og en trygg oppvekst, det vil være kjempet for og ønsket, akkurat på samme måte som jeg har kjempet for og ønsket meg mitt første barn, og jeg er vel utrolig mye mer takknemmelig for de barna jeg får enn de fleste som greier bli gravide i løpet av 2 mnd. uten pillen vil jeg tro.

[Bunnies by night]

Det er faktisk endel mennesker som adopterer fordi de i stedet for å sette nok et barn til verden heller adopterer. Men her inne på dette forumet mener tydeligvis mange at dette skal være et privilegium for de som ikke kan få barn selv. Selvfølgelig ligger tanken bak at man ønsker seg et barn - ikke kun å hjelpe - men det går an å tenke de to tankene sammen. Og det er da det ikke er logisk at man skal få forrang fordi man selv ikke kan få barn.

[Søskenhåp adopterer]

Jeg synes ikke at primærgrunnen når man vil adoptere er "å hjelpe" slik situasjonen er nå, hvor det er alt for få barn frigitt til adopsjon i forhold til godkjente adoptivforeldre. Hadde det vært omvendt hadde situasjonen vært helt annerledes. Hvis man virkelig vil hjelpe barn så beundrer jeg virkelig de som er fosterforeldre, dette er det et stort udekket behov for, eller de som adopterer større barn fra 5 år og oppover samt handikappede barn - disse er det få som vil ha desverre. Å være ufrivillig barnløs innebærer INGEN privilegier, det kan jeg forsikre deg om. De som kan bli gravide på naturlig vis har et valg, det valget har ikke vi.

[Anonym bruker]

Etter å ha tittet litt på denne tråden er jeg ganske målløs. Vi har to barn, yngstemann er adopter og størstemann er hjemmelaget. I vårt tilfelle er det vanskelig (dog ikke umulig) å få egenfødte barn, men svangerskap, fødsel og barseltid brakte med seg mange komplikasjoner.

 

Vi (og ingen andre adoptanter jeg har møtt) har ikke adoptert fordi vi ønsker å redde verden. Det siste vi vil er at barnet vårt skal vokse opp og føle takknemmelighet. Det er jo vi som er heldige! Å få barn er i bunn og grunn et egoistisk ønske. Det er som andre har nevnt mange andre måter å hjelpe barn på. Ved å delta i fadderprogram eller andre prosjekter kan man være med på å hjelpe mange barn.

 

Jeg synes det er leit at ufrivilligbarnløse føler at par som har mulighet til å få biologiske barn sniker i køen. Det er som noen påpeker ganske få barn som blir frigitt for adopsjon, men det betyr selvfølgelig ikke at det er mangel på foreldreløse barn her i verden. Vi føler ikke at vi snek i noen kø. Vi ønsket oss et barn og adopsjon var det naturlige valget. Vi ventet på lik linje med alle andre i køen, og vårt barneønske var ikke noe mindre selv om vi allerede hadde størstemann.

 

Jeg tror vel heller ikke at man velger adopsjon som en lettvindt løsning. Man lever med ventetid og usikkerhet i flere år før man endelig finner ut hvem man har ventet så lenge på.

 

Det var mine tanker.

 

 

[Lillegullogjeg]

 

Hei hei =)

 

Ønsker bare å kommentere noen av disse innleggene....

 

Først vil jeg si at å få barn og bli gravid er en stor gave, siden ikke alle kan det. Og til de som får adoptere at dere er utrolig heldige !

 

MEN... om man kan bli gravid skal man ikke knne adoptere ? HVORFOR ?

 

HVORFOR SKAL MAN SETTE FLERE BARN TIL VERDEN NÅR DET ALLEREDE ER SÅ MANGE SOM TRENGER HJELP?

 

hvorfor kan ikke de som kan få barn ha et ønske om det ??

 

Syns det er kjempe flott =).....

 

Og ikke alle foreldre som adoptere skulle ha vært foreldre heller...

 

 

[Søskenhåp adopterer]

Jeg må bare kommentere dette.... som så mange andre ganger så kommer utsagnet "Hvorfor sette flere barn til verden når det er så mange som trenger foreldre som ikke har" osv..... Ja, det er mange barn som trenger foreldre, som bor på barnehjem i fattige lands osv. og i en ideell verden så hadde alle disse blitt frigitt til adopsjon og fått nye hjem, men desverre er det sånn pga. diverse årsaker at det er et fåtall av barna som blir frigitt til adopsjon, så det er ikke sånn at man nødvendigvis "gjør en god gjerning" og "redder barn" når man velger å adoptere. Selvsagt gjør man jo på en måte dette også, men det er altså sånn at det nå er veldig lange ventelister på flere år (opptil 4) - dette fordi det er alt for mange adopsjonssøkere i forhold til barn som blir frigitt til adopsjon. Hadde det vært omvendt, at barn stod i kø for å få foreldre, så hadde dette utsagnet hatt noe for seg, men utsagnet er ikke basert på fakta, men på synsing. Det hjelper altså lite at noen velger avstå fra å bli gravide og heller vil adoptere hvis man vil "redde et barn". Dette barnet er det allerede flere hundre hvis ikke tusen som står i kø for å gi et nytt hjem. Man forventer også at adopsjonskøen bare vil vokse fordi det er stadig færre barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon fra giverlandene.