ikke så glad for å være gravid... :(

[Anonym bruker]

fins det flere som ikke er overhappy for å være gravid igjen her inne? Synes liksom alle virker så glade, og det skjønner jeg jo også det er fantastisk å få barn. Men denne gangen er jeg ikke spesielt glad. Jeg har tre barn fra før på 3,4 og 11 mnd. Og det var ikke akkurat planen å bli gravid igjen nå,syns jeg har mer enn nok og er veldig sliten. Men det er uaktuelt med abort, det greier jeg ikke. Håper det blir bedre etter hvert, akkurat nå har jeg mest lyst til å gråte!!! Vet at når babyen kommer så er det bare deilig, men nå føles det uoverkommelig med lange måneder med kvalme og andre plager, våkenetter og slit...noen som har noen oppmuntrende ord til meg eller erfaringer å dele?

[Anonym bruker]

Ojda, d blir tett, føler med deg....

 

MEN vi får se på de positive sidene heller da; du har 3 flotte (regner jeg med..) barn, og nå er du så heldig at de skal få seh en liten søster eller bror.. Et nydelig lite nurk!

 

Skjønner at med 3 så små + en i magen blir tungt, men du får trøste deg med at tiden går uhyggelig fort...

 

Så om noen år når minstemann har begynt på skolen så lurer du på hvor i all verden tiden ble av.. )

 

Så prøv heller å nyt de små lyspunktene; lukten av en liten baby, sovende barn, barn som legger armene rundt deg og er SÅ glad i deg, du er mamma'n som vet og kan alt, smilene du får, alt du får oppdage på nytt gjennom øynene på nysgjerrige barn, du får kjenne liv i magen enda en gang, du kan trille tur i fineværet. Det blir aldri kjedelig, det vil alltid være liv i huset deres.

Og når du blir gammel er der mange til å besøke deg, og du kan få masse deilige barnebarn (som du har null ansvar for!).. ))

 

Tungt, men egentlig gledelig !!

 

Lykke til !!!!

[Nordpå]

Huffda. Skjønner godt at du er sliten og litt skeptisk til hvordan du skal holde hodet over vannet. Det er lov å ha et nøkternt forhold til å være gravid - særlig du som har så mye erfaring med hva det innebærer etter å ha båret fram tre barn. Så ikke ha dårlig samvittighet for at du er sliten og litt pessimistisk, -du er helt sikkert en god mor som bare vil det beste for barna dine - også for denne lille nykommeren som er på vei.

 

Hvis jeg skal forsøke meg på et råd må det være å ta en dag av gangen. Ikke bruk tid og krefter på å bekymre deg, det tapper energi. Konsentrer deg om å klare hverdagen. Og legg ikke opp til å skulle være supermamma på alle områder - det er det de færreste av oss som får til... Håper du har god hjelp i mannen din og at dere samarbeider godt om barna. Lykke til med alt sammen!

 

Hilsen snart tobarnsmamma som syns du fortjener en god hvil!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode oppmuntringer! Ja, det gjelder vel egentlig å greie å ta en dag av gangen og prøve å se det positive i situasjonen. Jeg vet at jeg er veldig heldig, jeg har jo tre friske, fine barn, og nå kommer den fjerde, som forhåpentligvis også er frisk jeg prøver å tenke positivt, og greier det for det meste, men noen ganger tar pessimismen overhånd og jeg lurer på hva det egentlig er vi driver med og hvordan i all verden jeg skal klare dette....men heldigvis har jeg en fantastisk mann som er kjempepositiv og flink med barna, så jeg er sikker på at det går bra. Takk igjen, det er ofte ikke så mye som skal til før humøret stiger! Ønsker alt godt for dere og barna deres også

 

HI

[Santi og gjengen]

Skjønner hvordan det føles... Vi hadde de to første med 15mnd mellomrom, tredjemann kom 2,5 år etter og så ble ble jeg gravid med fjerde når nr 3 var 18mndr (tror det blir ca regnet riktig). Hadde dårlig samvittighet overfor babyen i magen da jeg var gravid, for jeg følte ikke lik glede som med de andre. Lurte på om jeg kunne klare å bli like glad i enda et barn (underlige tanker man har, du...) det føltes ikke slik. Det ble en tung graviditet med mye komplikasjoner med fjerdemann, og barseltiden var den tøffeste jeg har opplevd. Men det gikk fort over! Minstemann er en engel og en koseklump av dimensjoner og er til glede for hele familien! Pga. den tøffe graviditeten og første ukene etter fødsel, var mannen min og jeg bestemt på ikke å få flere barn. Men sannelig er ikke nestemann på vei. Ikke minst takket være minstemann som er akkurat like herlig og kos som resten...:-)

Konklusjon: det kan bli tøft en kort periode, men det går fort over til fordel for alt det positive. Ønsker det all mulig hell og lykke fremover!