Hvem skal dere ha med dere på fødselen?

[trollmor85]

Jeg venter barn nr 2 og tenker mye på hvem jeg skal ha med på fødselen. Vil gjerne ha med barnefaren hvis han ønsker, men det tviler jeg sterkt på. Ellers tenkte jeg på mora mi, men hun skal ha datteren min når jeg føder.

Heldigvis er det lenge til, men man begynner jo å tenke på slikt tidlig ofte.

 

Er det noen her som skal ha med seg ei venninne eller lignende? Eller som har hatt det med på en tidligere fødsel og vil si hvordan det er?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kommer til å føde alene. Helt uaktuelt å ha med barnefaren hvertfall. Siden jeg mest sannsynlig må ta KS, så er det jo mer en operasjon enn en fødsel uansett.

[Maria8]

jeg avtalte med en veldig god venninne som har støttet meg hele veien at hun skulle være med, og hun gledet seg veldig. Men så endret ting seg med bf, som gjerne vil stille opp på alle måter for den lille. Og selv om det er litt vel personlig og blottende å ha han der for meg, så er det en fin start på forholdet til bf og babyen. Så jeg måtte "avlyse" venninna mi..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg skulle egentlig ha med en venninne. hun gledet seg veldig mye. men hun rakk ikke fram, for jeg fødte på 45 minutter. var bare flaks at jeg var på sykehuset. var der pga lite liv.

 

jeg var veldig glad for og være alene, kansje mest fordi jeg liker og føle at jeg ikke trengte noen. men hadde det tatt evigheter så hadde jeg nok følt meg ensom. jeg vet ikke. tror de på sykehuset følte at jeg var mer ensom en jeg følte.

 

jeg fikk ikke tak i barnefaren før morningen etter. men han kom da. det var veldig rart. han så mye mer glad ut en meg. jeg forsto ingen ting av at alt sammen. var nok i sjokk. men far så glad ut og jeg kunne ikke fatte hvorfor... hehe..

han hadde ny dame og dagen etter på kom hun også. det var rart. jeg følte meg overflødig, tenkte at småen kansje ville få det bedre hos dem siden de var en ordentlig familie og jeg bare var meg.man tenker så mye.

 

jeg vet ikke om jeg ville gjort ting såmye andeles. i tillfellet så ville jeg hat en klarere avtalle på forhånd hva som skulle være samvær i starten av småens liv. jeg strakk meg for langt.

[Anonym bruker]

Første gang jeg fødte hadde jeg med meg mamman min, lillebror (1 år yngre) og bestevenninna mi... De var en stor støtte for meg de to dagene jeg lå på sykehuset!! Når jeg fikk pressrier gikk venninna mi og broren min på gangen og mamma hjalp meg gjennom fødselen.. Det var avslappende å ha mamma der.. Så hun hjalp meg mye

 

Denne gangen er jeg litt i tenkeboksen... Det er samme BF på mine og han har en sønn fra før også, men har ikke vært med på noen av fødslene, så har en liten følelse av at han vil være med denne gangen.. For han er lei seg for de to andre gangene.. Så vi får se hva det blir til! Mora hans har sagt ja til å bli med, så håper hun fremdeles vil det.. Hun er sykepleier, så det roer meg veldig ned å ha en der som vet hva som skjer med meg! Mamma er litt sjalu pga dette, og har snakket mye om det.. Har egentlig planer om å ha m ei venninne denne gangen også.. Men hvis det blir at BF vil være med blir det han og mamman hans.. Noen må jo ha tulla også! Vil ikke han, så får han ta tulla så føder jeg med hjelp fra mamman hans og da kanskje mamman min også.. Venninna mi skal nok også være med da, men sitte på gangen under pressriene..

[Anonym bruker]

Skulle egentlig ha med bf. ( planla dette og var samboere vi da). Tenkte egentlig ta med ham + mamma etter at han flytta ut, men nå er jeg mer og mer usikker på om jeg orker belastningen ved å ringe ham når det skjer noe, han har blitt mer og mer ufin og "ondskapsfull" etter at han flytta inn til ei ny dame ( som jeg liksom ikke skal vite om men som jo er utover heeele bygda mv....).

Orker ikke risikere at han skal "ta meg" når jeg ringer fordi fødselen er igang eller undervegs....

 

Sliter med hva jeg skal gjøre for å legge grunnlaget for et godt samarbeid senere... er nå så sliten at jeg har mest lyst til å la ham få greie på at ungen er født via farskapspapirene i posten fra nav !!!!

( vil jo ikke gjøre det, men har snart behov for å stritte litt imot og "ta"igjen..jada, barnslig men jeg er gravid og det er etter hans ønske opprinnelig! ( voksen mann)). Blir litt skremt av mortilgunnars opplevelse- ser vel for meg at jeg risikerer at han ev tropper opp med dama under fødselen her... det finnes så langt ingen grenser for hva han gjør for å tyne meg..

 

noen råd ??

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du ikke vil at han skal ha med dama så er det du som bestemmer det! om du ikke vil at han skal være der så er det du sm bestemmer det. jeg sa ja til at dama hans kunne bli med. far her truet om 50/50 og rettsak så jeg var veldig redd for og gjøre noe galt. det burde vi ikke trenge og være. for det blir ikke 50/50 osv. i hvert fall ikke på mange år.

 

jeg var som deg. veldig redd og usikker. ville gjøre det riktige men viste ikke om det skulle være det riktige ovenfor meg eller han.

min anbefalling for deg er og bestille en time på familieværnkontoret alene. snakke med de om hva du føler. be om råd til hva du burde gjøre osv.

 

det er veldig greit og snakke med de. og det er veldig greit og ha en kontaktperson der om det skulle bli vanskligheter siden. om far krever noe som du ikke kan gå med på (foreksempel vanlig samvær med en nyfødt) så kan du si til han at du vil ha en skriftlig avtalle og diskuterer det gjærne med han på familievernkontoret. de vil nemlig forklare han hvorfor barnet ikke kan være borte fra deg lenge på en helt annen måte en det du og jeg greier.

 

det kommer nok til og gå fint. men jeg forstår at du syns det er vanskelig. for det er ikke så lett og snakke med disse gutta, for de er veldig ofte på en annen planet og vi og de har piggene ute. familieværnkontoret har ihvertfall hjulpet oss enormt mye