Nå holder jeg på å gi opp..

[Anonym bruker]

Har en jente på nesten 6 mnd som jeg har vært alenemamma til siden fødselen. Jeg er så utslitt, har bare grått og grått hele helgen.

Vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å ha det slik, for nå er jeg helt på randen her. Hun trenger oppmerksomhet hele tiden (da i form av å bli holdt og bært om kring). Legger jeg henne ned på gulet når jeg f.eks skal på toalettet hyler hun igjen. Går jeg på tur med hun, hyler hun da også. Maten spytter hun ut. Sove skal hun hvertfall ikke, ligger gjerne å skriker opp til 2 timer, og er våken opp til 5-6ganger om natten. Jeg får ikke mer enn toppen 2-3 timer sammenhengende, kl 6 er det morgen.

jeg får ikke spist, dusjet eller gjort noe som helst. Jeg har ikke noe som helst sosialt liv lengre, jeg orker ikke dra til andre da jeg vet at hun kommer til å være umulig. Å be noen hit er også vanskelig, hun legger seg ikke om kvelden med mindre jeg "koser" henne i søvn, noe som kan ta opp til 2 timer. Triller jeg henne i søvn om kvelden, våkner hun når vognen stopper. Huset flyter, får ikke tatt det,

Skjønner ikke hva jeg gjør galt, hun har jo ikke alltid vært sånn!!

Jeg føler meg som verdens verste mamma, det verste er at akkurat nå føler jeg hun er mer til bry enn til glede. Jeg må jo gjøre noe galt siden hun er slik! Mamma mener at nå har jeg igjen for at jeg skjemte henne bort når hun var mindre. Strekker ikke til til noe, har ingen energi.

Ble langt og sytete dette, må bare få det ut.

[Smiiil :o)]

Det er best å bare få det ut ja. Skal sende deg noen gode tanker jeg.

 

Høres ut som om du har behov for avlastning. Har du ikke noen som kan hjelpe deg? Venner, familie?

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, det hørtes slitsomt ut... Føler med deg! Har selv vært så sliten at jeg bare har grått og grått og jeg har til og med en mann som er flink til å hjelpe! Synes det var en litt stygg kommentar fra mamma'n din, jeg... Jeg tror ikke det går an å skjemme bort så små barn, men av og til venner man baby til noen "dårlige" vaner for at man i det hele tatt skal få dem til å sove... Det er noe alle gjør tror jeg... Hun kan jo avvennes med det etter hvert, men da kan det nok være greit å få litt hjelp. Kanskje kan moren din eller ei venninne/en venn komme og hjelpe deg noen dager sånn at du får slappet litt av og fått tilbake litt krefter og energi igjen? Håper du kan få litt hjelp og få slappet av:) Lykke til og trøsteklem fra meg:)

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det...det du trenger er å få avlastning. Kan ikke din mor eller noen andre som står deg nær passe lille babyen også kan du få tatt deg en tur ut alene - gå en tur, gå på shopping.. det er utrolig hvor mye mer overskudd du får til lille mini når du får litt tid for deg selv, og det er ikke mye som skal til før flisen snur!

[emlyn]

Har du tatt kontakt med familievernkontoret i kommunen din? Tror, uten at jeg vet dette sikkert, at de kan tilby hjelp og avlastning.

 

Selvsagt har du ikke gjort noe feil, herregud, kan ikke mammaen din trø til selv da, i stedet for å komme med sånne dumme kommentarer? Kanskje du kan spørre mammaen din om hun kan ta tre netter med henne hvor hun kjører en søvnkur som du velger selv (det må ikke være ferber), f.eks? Du kan jo alltids betale henne i form av en god middag, en gave, eller noe annet du vet hun setter pris på.

 

Eller kanskje mammaen din kan ta henne en natt eller to, slik at du får sovet litt!!!?

 

Spør på helsestasjonen etter hjelp. Det er ikke et nederlag. Det er knalltøft å være nybakt mamma, å være alenemor må være av en annen verden!!! Du er KANONFLINK.

[Anonym bruker]

Huff, nå fikk jeg virkelig vondt av deg, dette må være supertøft! Ikke glem at å nekte noen søvn er torturmetode i andre land ,-) Så at du verken klarer å gjøre ting i huset eller ta deg av deg selv er ikke vanskelig å forstå. Det eneste som slår meg er at jeg ville undersøkt om det er noen grunner til at babyen ikke sover. Gå til helsestasjonen og be om ALL hjelp, det inkluderer f.eks en undersøkelse av fysioterapeut, er det kanskje noen spenninger/låsninger som gjør at babyen din ikke finner roen. Og ikke kvi deg for å be om hjelp, du er ikke alene! I tillegg finnes det noen som heter homestart (? HS vet det), de tilbyr gratis hjelp som f.eks en barnevakt, trilletur, det du måtte trenge for å få et bedre liv.

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Kan det være tenner på gang, kanskje? Om hun føler seg litt utilpass? Hvis du ikke har noen gode venner som kan hjelpe deg (trille,avlaste, være sammen med deg) er det sikkert lurt å ta kontakt med helsesøster eller familievernkontor. Mulig de kan hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Fullammer du fremdeles er det på tide å starte med grøt/middag evt.skive. I tillegg bør du informere helsesøster/fastlege om hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det - jeg har også vært alene siden fødselen. Nå har jeg ei stille og rolig lita tulle så det går bra, men er jo slitsomt å være alene om omsorgen.

Masse klemmer til deg og babyen din!

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Har du prøvd å ha henne i bæresjal? Da blir det litt mindre slitsomt å ha henne i armene hele tiden, og du kan få gjort litt i huset samtidig som hun får den kroppskontakten hun ønsker. (Skulle ønske noen hadde fortalt meg om bæresjal for 5 år siden)

 

Og mora di bør sannelig hjelpe deg og avlaste litt isteden for å komme med sånne dumme kommentarer.

[Anonym bruker]

Synes også det høres ut som du behøver avlastning. Prøv med det før du bli gal. Skjønner deg godt. Har vært mye alene med ei snill tulle 9 uker i vinter (pappa reiser i jobben) og synes det har vært tungt. Enda sover hun bra og alt slikt. Så jeg ville prøvd å få litt avlastning!! Dessuten tror jeg du må prøve å tenke på at det er mange ulike perioder, og plutselig kan dette endre seg!! Kan det forresten være tenner på vei? Min jente fikk tenner da hun var 6 mnd og da sutret hun i 1 måned i strekk. Plutselig gikk det over=)=)

 

Uansett - lykke til! Ikke vent med å søke hjelp/avlastning!! Viktig å få sovet ikke minst!

 

 

[Legekjærringa]

oi oi oi. Kjenner meg igjen i mye av dette. Du har ikke gjort noe galt. Noen barn er mer "krevende" enn andre. Kan hende hun har blitt vant til en del service fra deg, men ingenting som ikke kan endres på. Eller at det er noe som plager henne. Virker som om du sliter med mange forskjellige ting i hverdagen så det er vanskelig å gi deg konkrete råd. Men helt klart at du trenger avlastning og hjelp til å mestre babyen og hverdagen. Har du snakket med HS om dette? Bor du i Oslo?

 

Hvis du vil så kan du sende meg en PM så kan jeg prøve å gi deg litt mer konkrete råd. Ingenting som ikke det er mulig å finne en løsning på.