Det er veldig tydelig at vi er "curling-generasjonen"

[Anonym bruker]

Dette mener jeg fordi våre foreldre har sopa banen klar for oss. Vi får hjelp til det meste,og trenger egentlig ikke klare oss helt selv lenger.

Nytt konsept de siste 12-15 år er jo ordet BARNEFRI. Spør generasjonen over oss igjen hva det er for noe. De vet ikke. De fikk beskjed om at fikk de barn fikk de ta vare på de selv. Nå virker det som om barna skal settes bort til besteforeldre så ofte så mulig...

Jeg har ikke denne instillingen om at jeg må ha barnefri. Ordet FRI får meg til å tenke på jobb og slitsomme ting. Mens ordet BARN er en positiv og koselig ting som jeg vil være sammen med. Disse to ordene sammen blir merkelig i mine ører..

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg og jeg er et ekte curling-barn, mamma sydde gigantiske puter under armene mine og voksenlivet ble et sjokk for meg! Men, barnefri hadde mamma, og mormor før henne igjen, men om ikke så mye for at mor (og far) skulle få tid sammen uten barn så for at barnet skulle få alenetid med besteforeldre :-) Jeg elsket å være ute hos mormor og morfar, både med og uten mamma, og jeg vil gjerne at mine barn også skal få den kosen og gleden å være med sine besteforeldre uten at vi henger over dem i ett kjør. Tror faktisk det er sundt av og til.

 

Prøver selv å være og bli mer bevisst vår egen oppdragelse av guttene for å unngå å gjøre dem til curlingbarn og merker også at vi klarer det i den forstand at andre er lettere sjokkert over hvor mye vi tidvis forventer at barna våres faktisk er i utmerketgod stand til å klare selv. Som at 3 åringen klarer å tørke opp etter seg når han har grist og sette fatet i oppvaskemaskinen, 5 åringen klarer helt fint å ta av sengetøyet på sengen sin, bære brettede klærpå plass i skapet og lage sin egen mat osv. Altfor mange forlanger altfor lite av barna sine og ungene går der som til pynt og skjære proselensdukker man helst skal stå på pinne for til enhver tid og føler seg unyttige. Vi inkluderer barna våres i hverdagslivet, de deltar i husarbeid, matlaging osv og vi forteller dem ofte at vi ikke vet hva vi skulle gjort uten dem og hvor flott og lett det går når alle gjør sin jobb og da stråler de og blir faktisk mye enklere å ha med å gjøre også, de føler seg nyttige :-) Og det forbereder dem mye bedre på voksenlivet enn hva jeg selv ble forberedt jeg som aldri måtte løfte en finger og ble kjørt til og fulgt til alt jeg skulle...

[skal bli 2barnsmamma:)]

så enig i det dere skriver!!! godt å høre at andre har tenkt å oppdra ungene sine sånn nå til dags, føler meg litt alene i den tankegangen av og til:)

hurra for selvstendigheten:)

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Mine foreldre hadde mye mer barnefri enn det jeg har! De dro på ferie til utlandet og plasserte meg hos besteforeldre i både en og to uker, noe jeg også syntes var topp, alltid koselig å være hos besteforeldre, og mine var forholdsvis unge og spreke siden mine foreldre fikk meg veldig tidlig. Selv bor jeg langt unna mine egne foreldre, og de er mye mindre interessert i være sammen med barnebarna enn det mine egne besteforeldre var. Mange av dagens besteforeldre har så mye aktiviteter selv at de har liten tid til overs...

 

Ellers må jeg si meg veldig enig i hun over som skriver om barn og deltakelse i hjemmet, min sønn er flink til å gjøre sine små plikter og blir alltid stolt når han får høre at han er flink til å hjelpe til. Tror mange i dag syr litt puter under armene på ungene, vi trenger alle å føle at vi er nyttige for felleskapet.

[Dunder]

MEN..... betyr dette at barn hadde det bedre før?

[scoobidoo]

Jeg synes det er positivt at så mange av oss faktisk har innsett at vi er curlingbarn, og at vi ikke ønsker at våre barn skal bli det. De fleste av mine venninner påpeker dette, og klarer til en viss grad å gjennomføre det.

 

Vi ser at det går "den gale veien", og prøver å gjøre noe med det.

 

Dette gjelder også bortskjemthet i det å få ting. Jeg kjøper nesten aldri ting til barna mine når detikke er jul eller bursdag, hvis det ikke er noe de absolutt trenger.

 

Lykke til på veien ut av curling-verdenen, folkens. :-)

[Aga:-)]

Alva, du er som alltid klok:) Helt enig med det du skriver, og vi har samme filosofi som dere.

[Anonym bruker]

Hadde akkurat en samtale med svogeren min om dette tidligere i dag, ungene hans (våre nevøer) er utrolig uselvstendige, kan ikke ta den enkleste avgjørelse uten å spørre pappa først, og de er 17 og 22 år gamle... Han betaler til og med regninger for eldste enda, som har en god jobb hvor han tjener bedre enn pappaen sin, men pappa må hjelpe han litt for han har brukt pengene på morsommere ting.

 

Godt å høre at vi er flere som er bevisst dette, at ungene må lære å ta vare på seg selv. Vi diskuterte sfo i dag, jeg og svogeren, og han hadde hørt så mye negativt om det, tank han hadde hørt om unger som hadde gått hele ettermiddagen på sfo med våte sko uten at noen av de voksne hadde reagert... Hallooooo, måtte nesten le... En unge som har begynt på skolen må da kunne si ifra selv om han er våt på beina. Synes jeg ser de voksne på sfo løpe etter 60 unger og spørre om skoa eller vottene har blitt våte...

 

Svogeren min er 16 år eldre enn meg, og vi har et utrolig forkjellig syn på barneoppdragelse, helsigvis.

 

 

[loveandmarriage]

Jeg er enig i det du skriver. Særlig det du sier om at man kan la barnet være hos besteforeldrene, ikke nødvendigvis fordi man må ha barnefri selv, men for at barnet og besteforeldrene skal få litt alenetid. Det er noe jeg prioriterer, fordi jeg aldri har hatt noe særlig av det selv. Gutten min har sovet hos både farmor og bestemor flere ganger, han er 5 mnd gammel. I følge mange her inne er jeg da nærmest gal, som lar han sove borte. Men det er som sagt noe jeg ønsker at barna mine skal få oppleve, det trygge forholdet til besteforeldrene sine, som jeg ikke har hatt selv. Og besteforeldra elsker jo tid med barnebarnet sitt!

Jeg kommer også som du sier, til å la han (når han blir eldre) kunne tørke opp hvis han søler litt selv, eller rydde bort tallerkenen sin etter bruk. Barn har godt av litt ansvar, føle seg nyttige:)

[Anonym bruker]

Jeg er midt i tredveåra, og kjenner meg absolutt ikke igjen i uttrykket og påstanden.

Skule gjerne hatt litt av de putene dere snakker om, de hørtes gode ut.

 

Jeg har alltid vært veldig selvstendig og klart meg selv fra tidlig tenår.

Barnefri? Nei, jeg tar ham da med meg om jeg skal noe og vi passer mest på ham selv. Vi har hatt barnevakt 3 timerpå et halvt år.

[Anonym bruker]

Spørsmålet er ofte hvorfor folk setter bort barna sine. Er det for å få 'ferie' fra barna (jamf. annen tråd i dag) så er det både egoistisk og tankeløst. Er det derimot for at barna skal få tid med besteforeldre alene, er det jo flott!

[Anonym bruker]

Jeg er uenig, føler ikke at jeg tilhører noen "curlinggenerasjon". Foreldrene mine hadde ikke særlig god råd, og jeg måtte pent finne meg sommerjobb for å finansiere mine egne greier fra 13-14-årsalderen, og hadde mange plikter hjemme. Flyttet langt hjemmefra da jeg var 18 og har i stor grad klart meg selv siden den gang. Jeg er 36 år.

 

Har imidlertid en søster som er ti år yngre enn meg, og beskrivesen passer veldig godt til henne.

[Anonym bruker]

Ang. begrepet "barnefri":

 

Jeg var alenemor i mange år, og da gav begrepet "barnefri" mening. N¨r du er alene om absolutt alt pluss full jobb er det veldig OK at man annnenhver helg kan få gjot unna ting som vanskelig kan kombineres med barn samt få hentet deg inn litt - og kanskje en sjelden gang få gått på kino eller tatt et glass rødvin. Nå er jeg gift og har dermed aldri "barnefri". Det er likevel ikke særlig viktig nå som vi er to om det.

 

Så begrepet "barnefri" når man er alenemor har jeg full forståelse for.

[Anonym bruker]

Hva er problemet med at barnet passes av andre innimellom for at foreldrene skal få hvile, kost seg eller kommet seg ut på noe? Denne formen for egoisme kan føre til at foreldrene får mer overskudd og at de blir bedre rustet til foreldreoppgavene igjen etterpå.

[OsloMor]

Jeg føler meg så absolutt ikke som en av curling-generasjonen...., har 3 søsken og mine foreldre hadde ikke god råd heller.

Men kanskje det er et tankekors at at det aldri har vært flere unge som er uføre?

Kan det være curling-oppdragelsens virkninger i samfunnet vi ser her? Hmm, dette må jeg kanskje skrive masteroppgave om,he-he;-)!

[Anonym bruker]

Jo jeg er enig i mye. Spesielt ser jeg det på min nevø som aldri har hatt noen plikter hjemme og nå er ute av stand til å ta vare på seg selv. Mor må fremdeles ha kontroll på hans økonomi og jeg gruer meg til han får sin første hybel får tror aldri han har vasket et gulv (håper han går i militæret først).

 

Selv føler jeg meg ikke sydd puter under armene på, flyttet hjemmefra før jeg var 18 år og har måtte klare meg selv på godt og vondt. Men mine foreldre har alltid vært tryggheten selv så hvis det ble helt for gale så hadde jeg jo dem. Men det har jeg mer benyttet til støtte og trøst når ting har gått skeis som forhold, eksamen jeg ikke bestod osv framfor å få økonomisk støtte. De har alltid gitt meg mye frihet, stolt på meg og vært stolt av meg og jeg håper jeg klarer å gi det samme til mine barn. Jeg har aldri misbrukt deres tillit, har gjort få gærne ting, drakk ikke før jeg var 21 år, hadde ikke ulovlige hjemmefester osv osv.

 

Mannen min og jeg har heldigvis likt syn på oppdragelse i forhold til dette. Han har vært vant til oppgaver hjemme, kan lage mat, kan vaske sine egne klær osv. Vi deler husarbeid og barnestell 50/50 og har ingen manne/kvinneoppgaver, kun noen oppgaver som den ene liker bedre enn den andre. Heldigvis liker han oppvask bedre og jeg matlaging ,-) Vi har snakket mye om at våre barn skal ha manerer, få oppgaver innen husarbeid og jobbe for evt ukepenger. Tror faktisk det er en utrolig viktig ting å lære barna våre.