jeg ser at mange har misforstått en del angående samvær og fars rettigheter.

[:::) Frøken Velferdsrett]

for og si det som det er:

 

om far stiller opp under graviditeten har INGEN ting og si. barnet har ikke noe mindre rett på en far av den grunn.

det er utrolig vondt for mor og vanskelig for henne og forholde seg til. men det har altså ingen ting og si når det kommer til stykke.

 

jeg har flere venner med turbulent forhold til barnefar og her er noen av sakene.

 

1. far sitter i fengsel pga ran og en rekke andre ting. han får samvær med opptrapping til vanlig samvær når han kommer ut.

 

2. far venter på soning pga ran, han tar masse dop og har slått/banket opp moren til barna. far får samvær med tilsyn med murligheter til og få vanlig samvær om han viser seg skikket.

 

3. mor ble voldtatt av far og barnet ble til. barnet er jente. søsteren til far har også blitt voldtatt av far, men far får samvær med barnet.

 

4. far og mor skillder lag når barnet er 1 år. far har voldtatt mor og flere av hennes venner. far har ikke samvær på flere år men dukker opp når barnet er ca 4 år og vil ha samvær. han får da samvær med opptrapping til vanlig samvær.

 

som dere ser så skal det ganske så mye til før far ikke får en opptrapping til vanligsamvær.

 

men husk at barneombuder fraråder regelmessig overnatting for barn under 1 år og fraråder 50/50 for barn under 3 år. i tillegg forandrer mange fedre mening når dette barnet kommer ut. noen stiller opp masse, andre forsvinner helt, noen kommer og går. noen har minimalt med samvær men dukker opp til de timene.

det er ikke altid lett og forholde seg til.

 

dere er gravide og venter helt nye små nurk. disse barna skal først og fremst være hos dere en tid. med far som kommer på besøk og tar noen trilleturer. etter vært økes det mer og mer. og sansynligvis så kommer dere etter vært til og syntes at det er deilig med litt fri. og sansynligvis kommer far til og forandre seg en del. slik som vi gjør. men vi gjør det litt raskere med tanke på at vi har barnet i mangen.

det er ikke bare lett og være far heller. uten noe makt og med veldig få rettigheter når barnet er nyfødt.

prøv og vær så storsinnede som det går ann. strekk dere så langt dere kan, men ikke så langt at det går ut over barnet

barnet er høyst sansynlig tent med at far er til stedet og dere som mødre har mye makt. vi kan snakke stykt om BF og barnet vil høyst sansynlig være der for oss. for et barn klarer ikke dele kjærligheten sin på samme måte som en voksen. men hvor putter det oss? er det ikke vår oppgave og la barnet selv finne ut om han/hun liker faren sin og setter pris på han? er det ikke vår jobb og la de blir sjent med værandre?

 

vi kan ikke tvinge noen til og stille opp, vi kan bare lavær og stå i veien for det. selvsakt innen for rimlighetens grenser.

 

lykke til alle sammen! dere har fantastiske babyer i magen som kommer til og få det bra, fordi de har mødre som elsker dem. og mange har også fedre som en ekstra bomus ;-)

[Anonym bruker]

Dette innlegget er bare tull. Ikke la dere lure!!!

 

(Sier endel om denne personen at hun tillegger seg en omgangskrets med disse ovennevte egenskapene...)

 

Hilsen jurist med lang erfaring i familierett.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei feigen. du kan umurlig være jurist. men sikkert morsomt og lyve fordi man nekter og innse sannheten. men du kan jo komme med hva du mener er "sanheten" da. så kan vi ta en diskusjon på det.

[Anonym bruker]

Bare navnet til HI er jo helt latterlig og useriøst.. for ikke å snakke om selve innlegget!!!

BULLshit spør du meg!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

nicket mitt er en "intern" spøk fra dib. men du har fremdeles ikke kommet med noe konstruktivt. for meg vitner det om at du ikke har noe og komme med. jeg tar gladelig en seriøs diskusjon på det. gjør du?

[Anonym bruker]

Jeg må le av innlegget til HI.. det er jo ren sprøyt! Jeg har vært borti 2 av de sakene du nevner der, hvor du skriver at far fikk samværsrett til tross for voldtekt av mor. Jeg kan si deg en ting: I dette tilfellet fikk far ikke se barnet sitt fra den dagen dommen falt, og slik vil det være framover også - til og med etter soning vil samværsrett være uaktuelt. Hvis barnet er intr. i å treffe far fra fylte 18 år, vil det være noe helt annet.

 

Du må jo være sprø om du tror du kan innbille oss andre her inne at en voldsdømt/voldtektsdømt far (som i tillegg har voldtatt MOR!!!) får ha samværsrett som en "vanlig" far til tross for dom!!! Hva blir det neste? At den voldsdømte far voldtar og banker sitt eget barn?

 

Nei, spar meg.

[Anonym bruker]

Og kjempe"morsomt" bilde du HI, har i profilen din av babyer som ligger på gulvet "avstumpa" med ølflasker.. Regner med at den type humor sikkert ligger høyt på lista i den omgangskretsen du har med voldsdømte fedre som får omgås barna sine etc etc.. Stå på videre..

[:::) Frøken Velferdsrett]

så bra! endelig en anonym her inne som kan si noe ordentlig :-)

det er veldig bra at i det tilfellet du kjenner til så ble dommen anderledes. det skal komme et lovforslag til høring snart som skal gjøre det vanskligere og få samvær når det er slike om stendigheter. det dommerene ser på er om de mener at det er sansynlig av far/mor vil gjøre noe mot barnet. og det mente de at ikke var sansynlig her.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

den var til saklige anonym altså. ikke du andre som bare kommer med helt usaklige ting.

[Noah 08.]

Syns faktisk ikke d er for mye forlangt at barnefar kan stille opp på en kontroll el ul i d minste hvis han bryr seg om at han skal bli far... D er litt "feigt" å komme krypende etter flere månder uten kontakt... Men d er jo min menig da:o)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er HELT enig i at det ikke er for mye forlangt at far stiller opp på UL. min bf gjorde ikke det. og jeg husker at jeg syns det gjorde fryktelig vondt!

selvsakt vil man at den andre forelderen skal være like intresert i barnet som en selv.

 

men når alt kommer til alt så har barnet like mye rett på en far om han er med på UL eller ikke.

 

far her er med på veldig veldig lite med småen. men han har han 4 timer i uken og en overnatting anden vær helg. han er nå 16 måneder. og småen blir super glad når pappa kommer. fremdeles syns jeg det gjør vondt at han aldri blir med på noen ting som har med småen og gjøre. som frokost i barnehagen eller legen eller helsestasjon. men det får jeg ikke gjort noe med.

vi kan krangle på det til vi dør. eller så kan vi innse at noen av disse fedrene vil andre ting en oss og la de bli med på det de selv vil.

jeg tror det skal være ganske så viktig før det er til barnets beste og krangle.

og det skal langt mer en en ul før barnet ikke fortjener kontakt med far.

 

men helt enig at han burde vært der! og helt enig at det er fortvilende og vondt

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvem disse fedrene i innleggene dine er som har fått samværsrett med ungene sine sånn som de holder på, men min X, som har slått, banket og vært voldelig, drevet med dop og har sittet inne og venter på dom, har hvertfall ikke fått noe samværsrett. Han har besøksforbud både til meg og den kommende.

Han kommer sansynligvis aldri til å få noe samværsrett utover heller grunnet hans forferdelige volds historie, og det er jeg enda glad for.

 

For noe sprøyt du kommer med. Du gjør jo de stakkars gravide her inne redde hvis de har vært i et slikt forhold. Ingen dommer i norge gir en narkoman voldteksmann/voldsmann samværsrett med en baby!

 

[Anonym bruker]

Min far var/er en voldsmann som banket min mor og utsatte henne for psyk./fys. terror i flere år. Han gikk fra oss(henne)da jeg var 4 år. Han ble dømt noen år i ettertid og fikk soning. Ble fratatt all samværsrett med meg, og jeg så han ikke på 10 år. Samværstiden han hadde med meg i perioder brukte han stort sett til å stappe hodet mitt fullt av hvilken heks mamma var, og ville ha meg til å bygge opp et hat mot henne.

 

Da jeg ble voksen, fikk jeg først vite hele historien om hans oppførsel. Som barn fikk jeg såklart en MYE mildere versjon.

 

Jeg kan med hånda på hjertet si at hvis han fikk fortsette å ha samvær med meg i årene etterpå, ville jeg ha vært ødelagt i dag. Bare det "lille" han gjorde og sa mot/til meg som barn har satt spor. Jeg er så uendelig glad for at han ble fratatt den retten. I tillegg ville jeg vært sjokkert dersom jeg nå i voksen alder hadde fått vite at til tross for det han gjorde mot mamma, fikk han ha meg hos han.

 

Slike menn er nødvendigvis ikke gode mot barna sine selv om de "bare" var slemme mot mor. De overfører ofte hatet mot mor over på barnet, og skal hjernevaske og sette i gang store prosesser. Til og med den dag i dag(jeg er 26 år), så holder han på helt likt! (via sms, telefon, brev++)

Skal hele tiden fortelle meg hvor jævlig mamma var mot han og hvor urettsmessig han er dømt for ting. Jeg vurderer snart å anmelde han for trakassering.

 

Så jeg vil hvertfall på grunnlag av MINE erfaringer anbefale dere å holde barna deres unna en BF som har banka deg/voldtatt deg/påført deg psykisk/fysiske skader. (og kanskje attpåtil er DØMT for dette!!!).

 

[Anonym bruker]

Heihei

Mortilgunnar er "virkelig" i den grad et nick kan være det;)

"Kjenner" godt til henne fra dib.

Jeg har selv en barnefar som er tidl rusmisbruker, og som virker ha falt tilbake til gamle synder. Har ikke noe klart bevis mot han, men så lenge han nekter ta urinprøver sier alle instanser han ikke må få ha barnet alene, faktisk ikke alene på lekeplassen engang. Samvær skal kun skje med meg.

Uansett hvilken sak en brenner for her i verden fins det bestandig skrekkhistorier; det samme gjelder ang barnefordeling. Det en må huske på er at ofte er det verdifull informasjon en ikke har fått ta del i, noe som kan være avgjørende for utfalles av saken. Og desverre er det jo også slik at "feil" skjer, og at mennesker som ikke burde ha samvær med barn får det.

Jeg har vært i kontakt med flere på nettet som er i samme situasjon som meg og selv om en ikke kan nekte samvær kan en stille krav. Og akkurat det siste der er kjempeviktig! Jeg har flere ganger rost mortilgunnar for oppklarende og gode innlegg men akkurat her syns jeg det ble litt feil fremleggelse av tema. Har selv sett her inne at det hersker en del misforståelser; MEN- det er barn det er snakk om og INGEN må komme å si til meg at siden andre må sende barnet til en narkoman far burde jeg senke skuldrene og ikke stille krav!! Det er livsfarlig i mine øyne å komme med disse eksemplene du ramset opp. Jentene her inne er gravide og fulle av hormoner. Noen har kun forumet her å henvede seg til, og da blir det feil å bagatellisere. Både HI og jeg vet at det skjer enormt mye fra graviditet og til barnet er 1 år- som er den tiden en normalt sett begynner med en del samvær. For de mødrene her inne som "kun" føler at barnefar har oppført seg dårlig vil tankegangen veldig ofte endre seg både når barnet blir født og det vokser til. For de som føler en reell utrygghet ved at barnefar skal ha barnet alene på samvær har en faktisk som oppgave som forelder og ta hensyn til denne følelsen og gjøre noe med den.

 

Jeg tror nok tanken var ment å være god ang HI`s innlegg men jeg skjønner godt folk reagerer. Det var virkelig ikke rette måten å legge det frem på!

 

Tidl. anonymine

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er 100% enig i anonym 19:21 sitt inlegg. hensikten min var ikke og skremme men og vise at om far ikke stiller opp nå så betyr det ikke at han ikke skal få stille opp i fremtiden osv. men jeg ser at det ble veldig feil! og jeg beklager det.

 

og jeg mente heller ikke at man ikke skal stille krav eller bare sende barna på samvær uansett osv. jeg mente at vi må spise mange kameler, for barnet.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mente anonym 22:26 sitt inlegg. det under meg. *surrehuet meg*

[Gjest]

Det Hi sier er i noen tilfeller sant, fikk dere med dere gutten som ble drept i trhjem? De visste faren banket han, likevel ble han ikke fratatt samvær og til slutt drepte faren han.. Vi vil gjerne tro systemet beskytter, men kalde fakta er at i mange tilfeller skal det utrolig mye til for å sørge for at far ikke får samvær desverre...