Ønsker å bli gravid nå - hvordan overtale "far"?

[Anonym bruker]

Er student og ønsker å bli gravid og få barn før jeg fullfører Bachelor-utdanningen. Har en datter på 5 år fra et tidligere forhold. Grunnen til at jeg ønsker meg barn nå er mange; 1. Det er økonomisk gunstig pga. støtteordning fra lånekassen samt muligheter for overgangsstønad så lenge han ikke har samme adresse som meg (han jobber på anlegg så har uansett ikke mulighet til å se meg mer enn hver helg og alle ferier). 2. Jeg begynner å bli "gammel", 33 år til sommeren. 3. Det er lettere å få en jobb, hvis man ikke har noen planer om familieforøkelse det første året. 4. Ønsker kortest mulig avstand mellom dattern min og den nye babyen. Jeg vet at det er krevende å oppdra et barn helt alene, men siden jeg forsåvidt gjorde det sist gang, så vet jeg jo hva jeg går til. Dessuten er dattern min annenhver helg + 2 dager annenhver uke hos pappan sin, så da får jeg litt avlastning der. Dattern min er også blitt såpas stor nå at hun er blitt veldig flink til å hjelpe til. Vel, planen er å bli gravid nå, ta et års permisjon fra utdannelsen, flytte sammen med barnefar etter et halv års tid og deretter fullføre utdannelsen min mens barnefar har permisjon. Dattern min starter på skolen høsten 2009, og da er planen å finne en ny bolig i nærheten av barndomshjemmet mitt (der min far bor). Ønsker råd om hvordan jeg overtale kjæresten min til å starte prøvingen nå og generelle råd om dere ville gjort noe anderledes (ut i fra min plan..)! Flott med tilbakemeldinger - takk

[mamarama og lille banan]

hei!

så koselig at du føler deg klar for baby

 

jeg og samboeren min er begge studenter. begge er glade i barn, men det var nok jeg som først ble "verpeklar". det tok noen måneder før han også var klar. jeg var nok ganske slitsom og masete i den perioden. det føltes i hvertfall som om jeg maste, selv om det var det siste jeg ville. jeg var mye irritabel og trist, fordi jeg trodde han aldri skulle bli med på dette. jeg må bare si at det hjelper ikke å mase! først når jeg "resignerte", og ble litt mer tilbake til normalen igjen, følte han seg klar. han mente at jeg gjorde det å bli gravid til noe negativt da jeg var nedfor og irritabel. så snart jeg ble mer meg selv igjen, og mer positiv, kunne han også se at dette var noe han kunne være med på i morgen er jeg 8 uker på vei, og vi angrer ikke på at vi prøvde nå

så rådet er vel, vær positiv, finn fordelene med å få barn, og legg fram dette uten å mase. ser du har mange gode argumenter her, men de går på økonomi og omstendigheter. jeg måtte virkelig tenke over hvorfor jeg ville det, og hvorfor jeg ville at han skulle være en del av noe så stort med meg. det satte han også pris på å vite ser du er 33, og da er det jo lurt å sette i gang snart det er jo et argument i seg selv. uansett omstendigheter er det viktigste at du og faren har et godt forhold til hverandre, selv om dere ikke ser hverandre så ofte. det virker som du har tenkt mye på dette, og planen din er jo veldig god

lykke til!