Jeg har født!!! (fødselrapport, obs lang..)

[Fryda]

 

20. februar kl 09.05 kom endelig vår lille prins. Han var perfekt!

3612 gr og 52 cm lang. Alt gikk bra til slutt, men det var harde tak mens det sto på.

 

Det ble en langvarig affære min fødsel. Den ville liksom ikke komme helt i gang.

Det begynte allerede med tegningsblødning og rier den 14.februar.

Riene var milde og svært ujevne, så jeg ringte føden. De mente jeg burde komme ettersom jeg blødde

Jeg ble sjekket for morkakeløsning og ble satt på registreing. Babyen hadde det kjempe bra og jeg hadde 3 cm åpning. Vi valgte å dra hjem i påvente av økt rie aktivitet. De trodde vi kom tilbake i løpet av døgnet, men vi så ikke snurten av en eneste rie, så vi dro innom igjen påfølgende lørdag, pga stadig blødninger og oppfordring fra en bekymret lege og venn. Alt vel med baby, ingen fødsel umiddelbart forestående, og vi dro hjem igjen. Allerede på det tidspunktet begynte jeg å bli ganske sliten.

 

Men så endelig natt til tirsdag kom riene igjen. Jeg hadde sovnet, men våknet av rie tak i magen. Tenkte jeg skulle vente å se, så jeg gikk rundt og sulla litt. Frydemannen var våken, så han ble stressa og ville vi skulle dra. Jeg ville vente for jeg orket ikke flere bomturer. Ga meg til slutt og vi var på vei til føden for tredje gang. Vi ble innlosjert på mottaket og riene var fremdeles noe ujevne, men kom ofte. På morgenen så økte riene i styrke og jeg hadde da 5 cm åpning.

Hurra, her blir det fødsel! Den gang ei... Riene stoppet fullstendig opp rundt 12 tiden. Frydemannen og jeg la da ut på tur rundt på sykehus området. Bekkenet mitt skrek, men jeg bet tenna sammen og gikk som en helt.

Da vi kom tilbake måtte vi bare innse at det var null rie aktivitet. Jeg var da så sliten etter en søvnløsnatt at jeg brast i gråt til jordmor. Hun sa de allerede mens vi var ute å gikk, hadde tatt en avgjørelse på at jeg skulle bli satt i gang om det ikke kom i gang av seg selv. De ville ikke gjøre noe før morgenen etter, dels fordi det var fult på føden og dels fordi jeg allerede var utslitt og trengte en natts hvile før det braket løs. Både jeg og Frydemanne syntes det hørtes veldig fornuftig ut. Han fikk en seng inn til meg, for han hadde jo heller ikke sovet noe natten før, og vi fikk hver vår sove pille slik at vi skulle få sove godt.

Vi hadde akkurat tatt pillen, og lagt oss til ro for natten da riene satt i gang igjen. De var svake til å begynne med, så jeg ble bare irritert og ventet på at pillen skulle virke slik at jeg kunne sove. Men det kunne jeg nå bare glemme, for riene tok seg kjapt opp med økende styrke og jordmor kom og sa det var på tide å flytte inn på en fødestue.

Der var vi jammen e n d e l i g i gang! Helt på egen hånd, døds sliten men ved godt mot.

Det ble noen tøffe time med harde rier som saaaakte åpnet meg millimeter for millimeter (slik kjentes det ut hvertfall) Da jeg hadde holdt på fra ca kl 22 til kl 06 om morgenen, skjønte jordmor at jeg måtte ha epidural likevel. Jeg hadde spesifisert dette i fødebrevet mitt at det var et ønske men hun hadde ikke turt å gi det til meg fordi jeg hadde hatt så mange stopp i riene mine. Hun trodde dessuten at dette kom til å gå svært raskt da hun undersøkte meg første gang på kvelden. De siste tre timene før epiduralen, hadde jeg hatt svært sterke og smertefulle rier uten at den siste kanten rikket seg.

Jeg var da altså en eneste forknytt knute av smerte, da den vakre grønkledde engelen dukket opp å reddet meg og babyen min.

Epiduralen ble satt, og endelig kunne jeg klare at jordmor hjalp til å tøye vekk den siste kanten. Den var hovnet opp etter så mange timer, så igjen takker jeg den grønnkledde anestesi engelen, for uten han hadde det aldri endt godt.

Forløpet videre gikk veldig bra og kl 09.05 kom endelig lille Benjamin til verden. Han skrek allerede halvveis ute. Det var en ubeskrivelig følelse å få han på magen etter disse døgnene. Jeg var så ufattelig sliten, men så ubeskrivelig lykkelig. Det var så verdt det! Jeg forelsket meg umiddelbart.

 

 

Dagene nå går stort sett i ett med amming og besøk. Det er nå iferd med å stailisere seg og jeg kan oppdatere meg litt her foran macen min

 

Jeg begynner å føle meg ganske sprek, så jeg håper på Oslo treff snart

 

Stor klem fra oss

[yasumi]

Gratulerer så mye, har tenkt masse på deg! En lang fødsel du har hatt, godt at alt står bra til, håper vi sees på Oslo-treffet!

 

Klem fra

 

[evius fikk junigutt]

GRATULERER FRYDA!!!

Så utrolig flink du har vært!!!

Det hørtes ut som en langvarig affære, og syns du var kjempetøff som klarte deg uten epidural så lenge. Må ha vært utrolig slitsomt, men heldigvis er det verdt det )

Og sånn en herlig følelse når man får høre at babyen skriker og får han opp på brystet.

Kos dere masse med Benjamin, og lykke til videre med barseltiden og ammingen!

 

Klemmer

 

[jenkas69]

Gratulerer så masse!

 

Oi... det hørtes heftig ut... Flink har du vært, for en innsats! Godt at premien var så fin:) Lykke til videre med lille Benjamin!

[lilleluna7]

Gratulerer så masse til deg!!!!!

[tebekaa]

Ååååå! Så utrolig tøff og god og tapper føderske du er!

 

Forstår godt at det var vanskelig å holde motet oppe, utrolig lang og slitsom fødsel. Men etterpå er jo alt vondt plutselig av mindre betydning, når en perfekt liten krabat ligger der på magen din og titter på deg!

 

Gratulerer så mye med innsatsen og belønningen!!!

 

Gleder meg til å hilse på lille Benjamin:-)

 

 

[Dolly Duck]

Gratulerer så mye med en lang, tøff fødsel! Du er god!

kos dere masse fremover!

=D

 

 

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Gratulerer med den lille prinsen !