Når blir man vant til det nye livet med en baby?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 2 måneder. Jeg fikk han rett etter jeg var ferdig med min mastergrad, og svangerskapet var ikke planlagt, men er utrolig glad for at jeg har han,og han var høyt ønsket. Nydelig gutt!

 

Jeg har alltid vært aktiv med studier og jobb, og synes overgangen til å bare være hjemme med minsten er vanskelig. Det blir jo en del hjemmsitting, og jeg føler at jeg av og til går på veggene, om du skjønner, og blir liksom ikke vant til dette nye livet. Er dette vanlig? Eller kan det være en begynnende fødselsdepresjon?

 

Hvor lang tid tok det dere før dere ble vant til den nye situasjonen?

[AnLin *j07* med januargutt.]

Hei!

Kan ikke svare for noen andre enn meg selv. Her var jenta planlagt og etterlengtet, men overgangen var stor. Jeg tok meg i å sitte i sofaen og amme og sitre etter å løpe rundt å rydde eller gjøre andre ting..hehe. Merkelig.. Måtte ta meg i det og nyte øyeblikket istedenfor å tenke på alt annet som jeg skulle ha gjort. Etter 3 mnd begynte jeg å virkelig nyte det. Helt sikkert veldig individuelt det, men man må virkelig endre tankemønsteret sitt og bare være i nuet, som det så fint heter..:0)

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også på, her er lillegutt 6 mnd. Er ennå ikke vant til mitt nye liv...

[Anonym bruker]

dytttt

[Anonym bruker]

Er vel forskjellige former for fødselsdepresjon men jeg satt bare inne og grein-grein og atter grein.. (tror ikke helt du har DET hvis det kun er overgangen til hjemmeværende du sliter med - hadde sikkert vært mer lei deg, opp og ned humør +++)

MEN i allefall syns jeg det gikk mye lettere etter 3 mnd tid , da hadde vi fått mere rutiner for soving, mating osv

+ fikk et tips om å komme seg ut MINST en tur hver dag ( om så kun på matbutikken ) for dette blir jo som et lite prosjekt med babyen..Og det hjelper med litt frisk luft.

Ellers kan du jo sjekke om det er barselgruppe der du bor?

Men svar på spm ditt - etter 3 mnd syns jeg det gikk lettere i den nye, uvante situasjonen pga rutinene ble bedre =)

[Gjest Rebel m/jente]

Veldig mange sier at ting forander seg når babyen blir 3-4 mnd, og det stemte her. Da er de gjerne litt mer selvstendige, og man har fått inn litt mer rutiner. Det er også da lettere å gjøre ting, som å gå på kafe', gjøre husarbeid og treffe venner. lykke til, det blir bedre=)

[knøttet 2007]

Mammacoacher har funnet en nisje de siste årene hos mødre som sliter med omstillingen fra arbeidsliv til "bare" å ta seg av en baby. Veldig mange har det sånn som deg. Selv synes jeg det ble bedre når jeg lærte meg å ikke tenke på alt jeg gjerne skulle ha gjort eller hva jeg burde rekke. Nyt øyeblikket, en skikkelig floskel, men like fullt veldig viktig!

 

Lykke til! Klemmer fra bedreviter`n

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest]

Tåken lettet litt etter tre/fire måneder.. :0) Nå blir det jo gradvis lysere ute og finere i været, og da er det jo lettere å finne på noe kjekt ute også!

[Anonym bruker]

Virkelig nyte det, det skjedde ikke før vi fikk unge nr tre!

 

Første svangerskapspermisjon brukte jeg på å spise meg feit og se på såpeserier på TV.

 

Andre permisjon brukte jeg på å nok en gang spise meg feit og være deppa, skikkelig på trynet lei av hele livet mitt.

 

Begge gangene fikk jeg et helt nytt liv da jeg begynte på jobb igjen, kiloene rant av igjen, livsgleden, følelsene for mannen, sexlysten, absolutt alt ble bedre når permisjonen var over...

 

Nå tredje gangen bruker jeg permisjonen på å gå lange turer i skogen, holde huset i orden, stelle for de store ungene, gå på babysang, møte venninner osv. Jeg koser meg så masse med den lille, og kunne ønske jeg hadde muligheten til å utvide permisjonen litt.

 

Kanskje har jeg bare blitt voksen og mindre egoistisk, ikke vet jeg, men det er nå først tredje gangen jeg virkelig koser meg med denne siste time-out'en fra arbeislivet. Når jeg går ut i jobb igjen nå skal jeg jobbe non-stop til jeg går av med pensjon, tenk på det!

[Gjest]

Jeg har 3 barn og går like mye oppetter veggene nå med tredjemann som med første og andremann. For meg er ikke tilværelsen hjemme med baby noe jeg noensinne kan bli vandt med tror jeg... Akkurat nå er jeg ute i skolen i praksis og min mann hjemme, det er deilig med litt avveksling! Men mammarollen i seg selv seg innover etterhvert, man blir bare vandt med å være mamma og sette andre før seg selv, akkurat når vet jeg ikke, men den synkere dypere inn for hvert barn synes jeg, for man lærer noe nytt med hver av dem, om ikke annet så at alle barn virkelig er ulike selv med samme kjønn og samme foreldre ;-)

[Anonym bruker]

Hvorfor får du barn Alva, når du gjentatte ganger sier du kjeder deg hjemme? Og hvorfor er ikke mannen din i permisjon istedet for deg?

 

Tragiske kjerring...

[Gjest vierge&musovic]

Må nesten si meg litt enig anonym.. merkelig med folk som bruker dag ut og dag inn på å klage på hvor kjedelig det er hjemme.. men som fortsatt er det :-)

 

Jeje..

 

 

Jeg lurte på hvordan mitt nye liv skulle bli, men det ordnet seg med ne gang jeg tok bussen med barnevognen. Da skjønte jeg at nå er jeg mamma liksom. hehe. merkelig nok ;-I)

[Gjest]

Det er faktisk han som er i permisjon ;-) Jeg har ikke permisjon jeg, bare de 6 første ukene, men siden jeg studerer hjemmeifra for det meste er jeg jo mest hjemme da i praksis likevel.

 

Hvorfor? Fordi de, takk og pris, ikke er babyer hele livet sitt! De blir større og da blir det enklere og kjekkere synes jeg. Selv om jeg så klart koser meg masse med mini så synes jeg definitivt det er mye gøyere med 5 åringenog 3 åringen, spesielt 5 åringen. Vi diskuterer, filosoferer, spiller spill, leser bker, slår opp i leksikon, er ute og leker, aker nå på vinterstid, bygger sanborger om sommeren, blåser såpebobler, går i bassenget, bowler, perler, bygger lego, tegner osv, osv. Er MASSE gøy å finne på sammen med barn når de bare er litt større enn babystadiet, kan jo ikke unngå å få barn bare fordi jeg ikke er et babymenneske vel? ;-)

[Anonym bruker]

Kanskje folk trives godt med litt større unger men synes at det slitsomt med baby?? E'kke det lov eller???

[Gjest vierge&musovic]

skjønner ikke hvorfor du ikke studerte på skolen og ikke hjemmeifra:-) samme for meg altså, syns bare det er kjemperart å få 3 tette unger når man ikke liker babytiden..

 

:-)

 

sikkert ålreit å være småbarnsmamma også men jeg er ganske glad jeg eeelsker babytiden. tror ungen min er mer tjent med en mamma som koser seg hjemme og har det bra hjemme, og som ikke ville byttet det bort for alt i verden, enn en som ikke orker å være hjemme :-)

 

byliv og moro var jeg ferdig med for lenge siden ja..

[Gjest vierge&musovic]

Forøvrig syns jeg det er helt på trynet å kalle alva tragisk..

[Gjest]

Har aldri vært noe glad i bylivet jeg da, er ingen partyløve ;-)

 

Jeg vil ha ungene tett fordi jeg tror de får mer utbytte av det enn å være spredt i alder og like greit å bli ferdig med den første stri tiden når man først er i gang er min tankegang. Jeg kan ikke gå på skole fordi studiet mitt ikke er lagt opp slik nå og jeg ikke bor nær nok heller. Men det er i utgangspunktet siste året mitt nå da (men jeg må ta et 6 år også likevel mens jegjobber). Synes det er helt greit å kombinere barn og studier, man er mer fleksibel da. Ikke noe problem å la ungene være hjemme en dag om de er slitne eller få en ekstra dag hjemme etter sykdom osv, slikt kan man jo ikke gjøre når man jobber. Skulle gjerne elsket babytiden, men man kan jo, som folk burde vite, ikke bestemme over hva man føler inni seg. Barna mine har det helt fint, babyen min lider ikke under av at babytiden ikke er det aller kjekkeste jeg vet om fordi jeg er veldig glad i ham og gjør mitt beste for å finne på kjekke ting og koser masse med ham. I tillegg er han jo heldig at pappaen er masse hjemme med ham også, mer enn de fleste andre fedre er, slik var det med andremann også :-)

[Gjest vierge&musovic]

Hehe, ser at hele ikke ble med, jeg mente å si det spøkefullt ;-)

 

Skjønner hvorfor du har valgt å gjøre som du gjør det:-)

 

Selv skal jeg begynne å studere til sykepleier til høsten. Tar det deltid så jeg får gjort mest hjemme.

 

Folk er forskjellige :-)

 

Liker pappaen å være hjemme da?

 

Jeg har tenkt til å få et barn til når jeg er ferdig med utdannelsen. eller. ute i praksis da. Er egentlig kokk men omskolerer meg fordi det ikke går med barn og kokkejobben. Vil helst være hjemme i 3 år :-) Det passer fint siden jeg etter 3 år begynner i praksis. Hehe

[Lillevenn33]

Jeg tror jeg er ganske lik deg Alva, har lyst på flere tette, men synes at babytiden er ganske slitsomt. Gleder meg til at han blir litt større!

[brummemamma-]

Til HI: begynner å venne oss til det nå etter 11 uker ) nå kjenner vi babyen bedre, har bedre rutiner og slapper mer av. Vi er så heldige at pappaen jobber nært og har forholdsvis kort og fleksibel arbeidstid, så han kommer tidlig hjem og stiller opp på alle måter, sånn at jeg og får litt alenetid - det er veldig viktig for meg -å kunne komme seg ut litt uten baby også i blant. Jeg for min del har begynt å jobbe igjen i 20% og det har fungert veldig godt for meg- men det hadde vært vanskeligere viss ikke jeg og hadde fleksibel jobb.

 

Ellers til dere andre: jeg synes det er kjekt å lese at folk har ulike erfaringer. Det er naturlig at ikke alle er like glad i babytiden, men jeg tror heller ikke at barna lider under det-og man er jo glad i barna sine selv om en også savner jobb.

[dårlig ånde]

guuuud, her var det mye polemikk skjult bak smilefjes! :-)

 

HI; som du skjønner blir man litt rar av å gå hjemme hele tiden, he he. spesielt hvis man er vant til å være aktiv, bruke hodet osv, stor overgang fra å være selvstendig student til å bli melkemaskin uten egentid. jeg er også student, og jeg føler ikke at permisjonstiden er permisjon i det hele tatt - det er nå med barn at jeg føler jobbedagene omsider har begynt. jeg ser jo at slettes ikke alle føler det sånn, men jeg kjenner mange som gjør det! alle jeg har snakket ordentlig om denne saken med, kan fortelle at de syntes overgangen var stor, noen inkludert meg selv sleit rett og slett med å takle en slags sorgreaksjon over mitt tidligere (døde) liv.

MEN det blir bedre!!!!! jeg kan ikke få sagt det nok ganger. hos oss kom det litt etter 2 mnd (kolikken ga seg) og var definitift over etter 4 mnd da jeg begynte å bable om flere barn... jeg gleder meg fortsatt til å komme meg ut i studier igjen 100% da. skyt meg. men det er ikke lenger slik at jeg angrer på å ha fått barn og lengter tilbake til mitt gamle liv.

 

stor klem

 

ps hvis du tror du har en fødselsdepresjon, så synes jeg du skal ta det opp med helsesøster eller fastlegen (dem av dem du kommer best overens med og som tar deg alvorlig). ingen av oss på nettet kan diagnostisere deg, så hvis du tror det kan være sånn skylder du deg selv å forsøke å finne ut av det.

 

 

 

[Anonym bruker]

Fantastisk saklig innlegg, der. Og Anonym også.. jaja.

Får følge opp med samme signatur, da.

[Anonym bruker]

Ment til Anonym 15:19, altså.

[Syrin84]

3 mnd