Ønsker så inderlig nr 3 men far vil ikke..

[Hurramegrundt!]

Jeg har to flotte barn (4 og 1 år) og kan ikke slå meg til ro med at vi ikke skal få oppleve å få et barn til. Jeg har den sterke følelsen som flere her inne har om at jeg ikke er ferdig og at det er et barn som venter på oss. Men far vil ikke.. Han har satt foten ned og syns det er nok med de vi har. Han er god og flink med barna, og veldig glad i dem. Men han mener et tredje barn vil gå ut over "hans fritid" og at det kan gjøre hverdagen stressende og at det blir vanskelig å reise på tur etc. Jeg har aldri nektet han gutteturer, firmaturer, opplevelsesturer eller noe. Han sier det blir mye å følge opp og vil heller fokusere masse på de to vi har. Jeg vet jeg bør repsektere hans mening. Men det river i sjelen å tenke at det ikke skal bli en til. Jeg tenker på det konstant og det er kjernen til alle småkrangler om dagen.

Dere som har flere barn her inne ser ikke ut til å "hemmes" av det. Har dere noen gode argumenter jeg kan bruke i "kampen" om nr 3?. Blir hverdagen så dramatisk mye mer slitsom med en til? Er det umulig å reise på utlandstur med 3 små? Hvordan er det når alle 3 skal på ulike fritidsaktiviteter, blir hverdagen en logistikk-utfordring?

Jeg leser her inne ofte og det slår meg jo at ingen av dere med flere barn er lei eller utslitt og at dere alle virkelig nyter alle deres barn.

Noen gode argumenter?

(Vi er begge 31 år)

[semma]

Min mann var litt lik din mann i starten. Før vi fikk barn var vi enige om at 3 er et fint tall på barneflokken. Men da vi hadde fått to og begge var ute av bleie vogn og lettere å reise med/ ha med å gjøre som han liker å si - syntes han 2 var perfekt. Jeg fant aldri roen og heldigvis for meg var han ikke 100% skråsikker selv...Så nå venter jeg nr 3 hver dag som helst ;o) (Mistet i SA for 1 år siden, og da ble han nesten overtroisk og menste at vi skulle ha 2...) Men nå bare gleder han seg og storkoser seg med barna og gleder seg til å være far for en liten "flokk". Så gi ikke opp, kanskje dein også skifter mening. Lykke til.

[kaffeplante]

vi har ikke snakket om antall barn vi men veit at jeg vil ha flere enn 2 barn...

 

men siden deres yngste barn er 1 år kan det jo være at han syns d er litt tidlig å tenke p ådette enda...

hva med å gi han litt tid igejn før du tar opp tråden...siden dere er 31 år har dere jo noen år på dere liskom....

 

når dere prater om det prøv å fokusere på hvorfor det betyr så mye for DEG å få et barn til...og ikke prøv å overtale han til å få denne samme meningen som deg.

[Hurramegrundt!]

Takk for svar begge to! Jeg syns også vi har god tid og kunne gjerne ventet 1 år for så å ta opp saken igjen. Men der har min mann vært veldig bestemt på at dersom det skulle blitt en til skulle det blitt med en gang, slik at det ikke blir for stort sprik mellom barna og slik at småbarnsperioden ikke blir så veldig lang. Han gleder seg over at barna blir større og han kan finne på mere gøy med de. Jeg elsker baby-perioden og er så lei for at jeg ikke skal kunne oppleve det igjen. I går kastet jeg inn teppe. Etter enda en diskusjon med snørr og tårer ga jeg meg. Jeg føler det går for langt, jeg kan ikke få et barn som han ikke "er med på". Men jeg syns det er så rart hvordan man kan se så ulikt på noe. Det som for meg er det beste som kunne skje blir for han en krise. Jeg håper jeg kommer videre og ikke blir bitter på han for hva han har "tatt fra" meg. Men jeg har snakket med så mange 40-50 åringer som angrer veldig på at de ikke fikk flere barn.

Jaja, det går nok over! Dere er heldig her inne som får flere barn med støtte fra pappen!

[kaffeplante]

men hva med å få han til å begrunne hvorfor på en grundig måte da?hva er det han må ofre liksom om du får ønsket ditt om et barn til oppfylt????og hvorfor er det du som må gi deg??

 

huffameg slike uenigheter kan jo føre til veldig såre følelser....

 

er det ike vanskelig å sitte i armkroken og ha det koselig sammen da når dere er så uenig om dette??????

 

håper dere kan bli enige om et barn til jeg da!sikker på at han ville sett tilbake å vært evig takknemlig for at han gav seg når barna har blitt litt større og de 3 har hverandre

[Hurramegrundt!]

Takk for svar Kaffeplante! Ja det er vanskelig å finne harmonien i armkroken hans om dagen. Men jeg håper jo at det skal gå seg til snart. Skal jeg være sint og irritert hver dag i fremtiden så kan jeg jo heller gå fra han. Og det er ikke aktuellt. Vi har i utgangspunktet et godt forhold så jeg håper vi kan komme igjennom dette. Men det er som du sier veldig surt at det jeg som må gi meg. Men i denne tvisten finnes det jo ingen gylden middelvei og i vårt samfunn er det liksom "værre" å presse noen til å få et barn de ikke vil ha enn å nekte din kjære et barn hun vil ha. Ironisk nok. For jeg vet jo at min mann aldri ville angret eller vært bitter på meg i ettertid om vi hadde fått et barn til, men jeg vil nok alltid leve med mitt savn.

Et svangerskap er tøfft og en fødsel er vond og det første leveåret er preget av mye nattevåk (ihvertfall har mine 2 små vært mye sultne om natten lenge) og jeg tror man er avhengig av støtte fra mannen sin her. Ikke kult å stå med hode i doskåla etter 4 mnd sammenhengende kvalme og få servert en "det var jo du som ønsket dette så veldig"..

[kaffeplante]

Skjønner at det ikke finnes noen middelvei....men....når det er sakt...

 

du mener du klarer å leve resten av livet med tanken på at det ble med de to barna dere har....du kommer jo til å få rippet opp i disse vonde følelsene hver gang du ser familier med flere enn 2 barn.....vil jeg tro....det er en stor smerte og bære med seg livet ut....

 

om han hadde gitt seg...og når barnet er kommet til verden og han ser den søte.....da kan ikke han med hånden på hjertet si t han angrer og skulle øanke dere ikke hadde gått gjennom dette svangerskapet....vil jeg aldri tro han kunne tenkt tanken en gang...

 

men ønsker du sterkt et barn til og får viljen din regner jeg med du tåler å gå gjennom svangerskapet med de plager det måtte medfølge...og pass da bare på å ikke klage til HAM:)

 

jeg kjenner et par hvor moren ville kun ha 2 barn...og pappaen ville ha 3....de ble enige om at hun skulle føde barnet om han tok seg av nåttevåk og myyyye av stellet......

 

men i eetertid ble det selvsakt til at de begge ble fornøyde.....og hjalp til

 

håper det ordner seg jeg....kan ikke tenke meg selv hvor lei meg jeg hadde blitt om jeg skulle blitt nekta å få flere barn enn 2 barn...

 

lykke til!!

[maria isabell]

fælt å ikke få alle barna en ønsker seg...har gitt klar beskjed til min kjære at eg ønsker meg mangen barn,heldigvis tenker han at vi skal være glad for alle barn vi er så heldige å få,hadde han bare ønsket seg to barn hadde dette vært veldig vondt for meg...det er tross alt du som skal gjennomgå et tungt svangerskap og en grusom fødsel...du burde fått bestemt...men viss du venter til minsten er eldre,kanskje han ønsker barn da?

[maria isabell]

syntes mannen din er litt egoistisk....min mann har en del barn fra før og eg ønsker meg iallefall over 3 barn,han er med på det,vil eg skal være lykkelig og han elsker barn også..egentlig syntes han 2-3 er nok,men han ser hvor vanvittig mye det betyr for meg og han er veldig glad i barn...har sagt i fra at viss han skulle nekte meg fleire barn reiser eg rett til storken og får tak i en donor ( litt tull,men poenget er at eg hadde aldri gått med på at min mann hadde nektet meg de barna eg så inderlig ønsket) lykke til håper han kommer til fornuft...hadde vert fint med et arbeidsuhell...( ikke lure han altså,men en kan bli gravid når en bruker beskyttelse)

[Anonym bruker]

Er enig i mye her, men også uenig i mye..

Syns det er helt feil og mase eller prøve å overtale han til å få flere barn. Vil han ikke så vil han ikke! Du ber ikke akkurat om lov til å kjøpe et hamster, du snakker om et barn, og han må da få lov til å få bestemme over livet sitt, han som deg. Du snakker om at DU vil ha flere barn, du gjør dette for DEG og det blir helt feil.. Hva hvis dette er noe han virkelig ikke ønsker og så skal han bli "pålagt" et barn til?

 

Men når det er sagt; du forteller at minstemann bare er 1 år.. Kanskje han syns det er deilig å være ferdig med dette krevende stadie akkurat nå? Etterhvert kan det jo være at han savner en liten baby, han også Bare ikke mas på han .. Kjenner et par hvor dama maste så fælt om et barn til, at mannen til slutt gikk og steriliserte seg, han orket bare ikke mer mas! Ikke la det gå så langt bare gi han tid!! Hadde dere vært barneløse kunne jeg forstått fortvilelsen din.. men dere har jo 2, så kos dere heller med dem.. kanskje pipa får en annen lyd om et par år????

 

lykke til=)

[maria isabell]

mener at barn har veldig godt av å vokse opp i en stor søsken flokk,trur du gjør dette for dine barn også det er iallefall ufattelig viktig for meg at mine barn får oppleve å ha mangen søsken:) har 3 søsken,vi skulle vert 5..det er veldig koselig å ha mangen søsken,vil at mine barn skal få oppleve det også, trur hun også vil dette for sine barn..hadde mine barn bare vert 2 hadde eg fått vondt på deres vegner...

[Anonym bruker]

Hadde du fått vondt på deres vegne om de bare var 2?? Dagens latterligste kommentar!!

Så du mener mannen bare får vær-så-god å finne seg i å få flere barn bare fordi hun vil det? Hun gjør det jo ikke for barna, hun sa selv; "jeg føler meg ikke ferdig!!" Barna har hverandre og lider da ingen nød? Snu situasjonen: tenk om du skulle blitt tvunget til å få et barn til selv om du ikke ville?? som sagt; vi snakker ikke om å skaffe seg husdyr!!!!! Begge parter må være enige!

[Anonym bruker]

hmmmm... mener du at hun bør bestemme fordi hun skal gå gravid?? ÆHHHH... det var vel ikke svangerskap og fødsel de diskuterte, men ønsket om flere barn... Han ønsket seg ikke flere uavhengig om hvem som skal bære det fram, han snakker nå om når barnet er tilstede.. Noen vil ha stor familie, andre vil ha liten.. Kanskje dette var et tema de burde ha diskutert i bli-kjent fasen?? Er ikke meninga å virke sur, men dere har så egoistisk tankegang her!

[m*78]

Må bare svare på dette jeg. Ønsker selv mange barn, nr. 3 er på tur her. Men tar et barn av gangen, kanskje føles familien komplett etter dette barnet, kanskje vil vi etter hvert som tiden går ha flere -tiden vil vise :-)

Men, det er overhode ikke synn på barn som "bare" får en søster/bror. Jeg og søsteren min er "bare to", å har hatt en kjempefin oppvekst! Vi har hatt stor glede av hverandre, å har den dag i dag et nært og godt forhold. Kanskje nettopp for at det bare var oss to, at vi fikk et så nært forhold... Meg og søsteren min er det i allefall ikke synn på :-)

[Hurramegrundt!]

Mange meninger om dette temaet og jeg kan se meg enig med de fleste her egentlig. Jeg mener også at det ikke er synd på de som kun er 2 søsken men det er samtidig en berikelse på mange måter å kunne få et søsken til. Spørsmålet er hvordan familien vil fungere med et barn til. Vil hverdagen bli mer stressende (noe som fort kan gå utover tolmodigheten ifht barna) blir det færre opplevelser, får man som foreldre fulgt opp barna dårligere? Jeg tror vel egentlig ikke det men jeg vet det er det min mann tenker på. Jeg tror det første året med nyfødt baby og sjalusi og nattevåk kan være ekstra krevende men etter det vil man vel også få fordelene av at barna har flere å leke med og ha selskap med. Vi har også økpnomisk mulighet til at jeg kan være hjemmeværende om jeg ønsker det. Og det har jeg lyst til når min eldste begynner på skolen. VI har også et stort nettverk med velvillige hjelpere (bla. begge bestemødre er veldig ivrige til å passe de små).

Men nå er jo saken avsluttet så jeg vil prøve å gå videre og det klarer jeg. Det er sårt men det blir nok lettere etterhvert velger jeg å tro.

[maria isabell]

trur dere missforstod kommentaren litt:) eg hadde fått vondt på MINE barn sine vegner viss de bare hadde vert to...anntall barn er et personlig valg, dette var min personlige mening..vi er alle ulik og tenker ulikt,da får en respektere det:) akkurat som eg må respektere andre sine meninger... det er bare så ufattelig trist når en mamma lengter sårt etter et barn til og faren setter foten ned..mener at en mamma har litt mere hun skulle sagt når hun må gjennomgå tøffe svangerskap og fødselen er fæææl....har da aldri sammelignet et barn med et husdyr??? vert barn en får er et under og en fantastisk gave...

[marianne:)]

Min mann var også sånn, men jeg ville så gjerne ha 3.

Men etterhvet som jeg snakket om det, om hvor liten forskjell det er mellom 2 og 3, og at den største forskjellen faktisk var mellom nr1og 2. Begynte han å tenke mere på det, og han endret mening. Venter nå nr 3.

[Gjest]

synes ikkje det er egoistisk av han..heller egoistisk om en lurer mannen sin(ikkje at at du gjør det altså)

Forstår deg veldig godt,,kan han være redd for at 3mann blir syk.Jordmor sa at mange menn og damer er livredde for at 3mann skal være syk og velte den perfekte familie de allerede har.Var selv redd for dette siden vi brukte noen år på å bestemme oss.Skjønte fort av de eg snakket med at det var mange som var redd for dette.Samtidig kan ett barn få kreft og sitter du igjen med ett enebarn uten søsken.Vanskelige valg og eg mener at det en selv velger er riktig.

[Anonym bruker]

Jeg ser at du har fått mange svar, men ønsker å svare litt likevel:

 

Mitt svar blir litt dystert, men når du har opplevd noen tragedier, blir man litt realitetsorientert. Man går jo ikke rundt og tenker på at ens barn kan dø, men...

 

Jeg er selv enebarn fordi mine foreldre ikke klarte å produrer flere barn, det ble min mors store sorg.

 

Min mann hadde en bror som var et år yngre,som døde da han var nesten voksen.

 

Svigerforeldra mine var skilt, så da svigermor døde for noen år siden sto min mann helt alene om hele ansvaret.

 

Da morfaren døde litt senere, ble min mann igjen stående aleine mellom to bitre onkler i en arvetvist.

 

Jeg har ikke vært i like voldsomme situasjoner, men skulle svært gjerne hatt søsken å dele ord og tanker med da min mor fikk brystkreft.

 

Jeg håper ikke mine barn får de samme oppgavene for tidlig i livet, men vissheten om at de alltid vil være flere om oppgavene er god.

 

Lykke til,

med hilsen

minimum 3 barn, helst 5