få barn nr.4 eller ta hensyn til familien?

[Anonym bruker]

Jeg er 29 år og vi lurer på om vi skal få vårt fjerde barn.. Vi hadde igrunnen bestemt oss for å ikke få flere barn, de tre andre er 11,8 og snart 4 år - men nå når de har blitt så store så meldte lysten seg igjen.

 

Men jeg må si at jeg frykter sterke reaksjoner hvis den tid kommer at vi kan fortelle at vi venter enda et barn. Tror ikke vi skal forvente jubel fra besteforeldrene ihvertfall...Jeg er på slutten av en utdannelse og min mor har store forventninger til meg - hun ønsker meg bare det beste, men klarer ikke å forstå at god tid til barna betyr så uendelig mye mer for meg enn å få meg en karriere (skal selvsagt fullføre og komme meg i jobb, men føler selv at jeg har nok av tid til det senere og at ting fungerer godt nå). Må tilføye at vi ikke benytter oss av dem som barnevakter o.l.( - maks to ganger i året), men at vi har daglig kontakt på tlf eller stikker innom på besøk.

 

Og min svigerinne vil nok bli kjempe sur/lei seg - for hun har det siste året sagt at hun vil ha barn - hun har på en måte slått fast at min verpetid var over, så nå var det hennes tur....men nå har mannen hennes gått fra henne.

 

Jeg har lenge lekt med tanken på et fjerde barn, men mannen min hadde sagt klart at det holdt med tre barn så jeg har faktisk ikke sagt noe til ham om mitt ønske. Men nå har broren hans blitt pappa igjen for noen uker siden og det har tydeligvis påvirket oss alle. Og for 14 dager siden satte han seg ned med meg og spurte om vi ikke kunne få baby i huset igjen vi også...Dagen etter var spiralen fjernet og her er jeg.... utrolig klar og utålmodig etter å få bli mamma igjen. Vi satt igang med prøving med det samme, men etter at jeg fikk høre om min svigerinnes samlivsbrudd så ble jeg litt usikker på om vi bør utsette dette eller slå fast at vi har fått de barna vi skal ha.

 

Noen som vil snakke litt fornuft i mitt impulsive hode? Bør jeg ta litt mer hensyn til familien - er det egoistisk av meg å få nok et barn? Hva med de barna vi allerede har - tror dere det vil gå utover dem på noen måte?....de er jo begynt å bli ganske store etterhvert og vil kanskje ikke sette så stor pris på å få baby i huset igjen.

 

For meg føles det utrolig riktig å bli gravid igjen nå - men jeg ønsker jo å ta hensyn til resten av familien også og gjøre det rette for oss alle. Kanskje jeg burde være fornøyd med de tre barna vi har?

[Pusur_mor]

Hei ! Jeg er 36 år og venter mitt 6. barn i september og det kommer til å bli bråk når vi sprenger nyheten. Men de får bli så sure som bare det.

Mine barn er født 96, 98, 2001, 2003 og 2006. Vi har og en liten englejente født 2005.

 

Jeg tar meg av mine barn selv, er utdannet ingeniør, og familien min maser om karriere, penger og jobb. Jeg har etter egen vilje satset på barna og satt karriere på " vent ". Har lyst til å ta ped. og bli lærer når ungene vokser til.

 

Det var litt om meg, så over til deg og det du spurte om : NEI !!!!! det der ikke egoistisk av deg. Dere vil jo begge ha et barn til og er klar for det nå, så bare stå på. Hvorfor vente til det passer for andre at du skal få en til? Stå på sier nå jeg.

 

Jeg vet at jeg alltid ville angret på at jeg ikke fikk de barna jeg hadde lyst på. Ville bestandig savnet en, og gått og tenkt på det barnet. Jeg kan aldri erstatte min lille engel. Hun er med oss i hjertet og i tankene, men jeg følte ikke at jeg var ferdig med å få barn etter minstemann.

 

Ungene synes det er stas med mange søsken. Har 4 gutter og en jente, men de har mye omsorg for hverandre. Dine er jo også vant til å dele, så d tror jeg ikke blir noe problem. Det kommer nok til å gå bra med en baby i huset igjen.

 

Du får smi mens jernet er varmt, hehe. Lykke til videre med prøvingen. Om du lurer på noe er det bare å rope ut. Jeg er her inne av og til, så det er ikke sikkert at svar kommer med det samme, men jeg sjekker da innom av og til. Klem fra meg

[Anonym bruker]

takk for kjempe fint svar ;-) godt å se at det er flere som ønsker/har mange barn og som kan forstå min for tiden manglende karriere ønske. Jeg blir forresten ferdig utdannet allmennlærer til neste år. Ønsker å være på barne og mellomtrinnet....

 

Tror kanskje du har rett i at jeg alltid vil tenke på det dersom vi ikke får et barn til.... dette var i hvertfall både til trøst og oppmuntring - takk igjen!

[Anonym bruker]

Gjør det som føles rett for dere:-) Kan ikke leve livet deres etter hva andre føler og mener.

Har selv nummer 4 i magen, og den er veldig etterlengtet! Sikkert de som mener at 3 burde holde, men det var ikke nok for oss. Hadde alltid følt et savn om vi ikke hadde valgt å få nummer 4.

Så lykke til med prøvingen! Man angrer aldri på de barna man får, men på de man aldri får.......:-)

[Anonym bruker]

Synes du skal bli gravid igjen når det er det dere ønsker. Det er ikke riktig å tenke på hva andre mener i en slik avgjørelse. Skjønner at du tenker på svigrinnen din, for jeg er gravid med nr.3 og min søster kan ikke få barn, så tankene streifet meg også. Da jeg snakket med henne om det sa hun at hun bare var glad på våre og sine egne vegne hvis vi fikk flere barn. Hun synes det er helt topp å få være tante.

 

Lykke til med nr. 4

[litenogtjukk]

Go for it. Selv ønsker jeg også en nr 4..

[maria isabell]

få et barn til,du ønsker det jo så sterkt..det er en mening med hvor mangen barn vi skal ha,du føler det på deg når du har fått det anntallet du skal...viss du ikke får kommer du til å angre,men du kan jo vente til utdannelsen er ferdig,du er bare 29 år...på en anna side er dette vanskelig når lysten har meldt seg..eg skulle egentlig begynnt å studere nå til høsten,men skal føde da,så da tar vi det neste høst:) selv ønsker vi oss minst 5 barn,for meg blir 3 for lite,men det er jo vanskelig å planlegge,en skal takknemlig for hvert barn en er så heldig å få...er gravid med nr to og har begynnt å planlegge nr 3 og 4 alle rede...har tøffe svangerskap og fødsels angst,men ønsket om mangen barn er så sterkt...så få nr 4,du kommer ikke til å angre,når du ønsker det så mye:)

[maria isabell]

eg skal også utdanne meg til lærer,trur det er en familievennlig utdanning og jobb...er gøy å lære fra seg og jobbe med mennesker

[Anonym bruker]

takk alle sammen! da fortsetter vi å prøve :-) gleder meg til å få tr, slik at vi seriøst kan gjøre et forsøk. Godt å ha deres ord med meg når tiden kommer til å måtte informere familien, kjekt å vite at ikke alle ser på meg som egoistisk :-)

[Sånn kan det gå]

Lærer er ikke et familievennlig yrke. Man har aldri skikkelig fri.

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Håper du ligger tanken om du er egoistisk,langt ned i skuffen.

At svigerinnen din har valgt å vente med å få barn eller at mannen henns gikk ifra henne,synes jeg IKKE du skal tenke på.Ikke noe du kunne gjort med det:

.

Du kommer ALDRI til angre på de barna du har fått,heller på dem du aldri fikk.Og nå når du er så heldig at dere begge er enige;-)

Go for it girl,kunne ønske det var meg;-)

 

Good luck

[tompis]

Hei:-)

Er nesten i samme situasjon, selv om jeg har to barn med en mann, og ett barn med min nåværende mann. (Vi giftet oss forresten i des 07, så vi er relativt nygifte:-)).

Vi har lenge diskutert det å få nr 4 (for min del), og alle hensyn det er å ta. Bla til de to eldste(7 og 9). Vil de føle at jeg begynner en ny familie, der en bare av og til er innom? Jeg vil for alt i denne verden unngå at de føler det slik, da de er det kjæreste jeg har. Min nåværende mann er helt fantastik å innkludere dem, og planlegger vi en ferie, er det alltid en selvfølge at de er med osv. Han sier hvis folk spør han hvor mange barn han har, svarer han 3:-). Men allikevel, tvilen melder seg om det er rett overfor de.

Og som deg, har jeg også en mor som mener at nå må jeg sette meg selv først, og ikke få flere barn. Jeg fikk hun første når jeg var 19 år. Hun mener nå bør jeg begynne å prioritere videreutdanning (jeg er sykepleier. Et yrke hun i utgangspunktet var sterkt imot at jeg tok, pga lavtlønnsyrke.). Hun mener bare godt, og er kjempeflink å støtte meg. Hun stiller fantastisk opp for oss og barna, men er veldig tydelig på at nå er det nok barn.

Og det er ikke lett å planlegge en graviditet når du vet at mange rundt deg ikke blir glade. Selv om det ikke er deres sak, er allikevel familie viktig.

Vi har valgt å ignorere alle tvil og familiemeninger, og har gått i gang med prøvingen. Faktisk fikk jeg positiv test her på mandag:-). Føler nå at dette er riktig.

Jeg er glad i barn, og elsker å tilbringe tid med dem. Det er utrolig givende å få lov å følge dem i deres ulike faser av livet. Jobben min er viktig for meg, jeg tror ikke jeg kan blir en "heltidsmor", men familien og barn kommer først for meg. Videreutdanning(som jeg har veldig lyst å ta), får komme etter hvert.

 

Når det gjelder svigerinnen din, ignorer henne!!! Det er ingenting som heter "hennes tur", iallefall ikke nå når hun ikke har noen mann lenger.

 

Mitt råd er (som funket for oss:-)), gjør det som er rett for dere. Det er dere som tar valget, og har dere tid og kapasitet til ett barn til, er det det riktige for dere.

Hør på andres meninger og råd,men ta et selvstendig valg utifra hva som er rett for dere:-).

Lykke til.

Hører gjerne fra deg hva resultatet ble:-)

God klem

[noia]

Heilt topp!

Eg er 33år og ventar barn nr. 4 neste månad. Var også spent på kva familie ville seie, men dei har da vel eigentleg ikkje noko med det?Dette er opp til dei som skal bli foreldre. Ver stolt og takknemmeleg for at dykk er så priviligerte! Det er eg og mannen min! Det viktigaste er å vrer gode foreldre og fylgje opp barna sine.

Er utdanna lærar. Det som er familievennleg med det er at du har skuleferie samtidig med barna, det er kjekt. Elles så er det eindel kveldsjobbing, men,men......

Lykke til med graviditet:)

[mor til snart fire]

Hei..

 

Når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg på hvem sitt liv er det. Hvem er det skal passe for å få de barna de ønsker. Skal en ta hensyn til alle passer det aldri.

 

Selv har jeg 3 barn i alderen 10, 15 og 17. For 1,5 år siden møtte jeg en fantastisk mann, som har ei datter på 10. Da vi inngikk forholdet snakket vi veldig mye om barna vi har, at vi ville fokusere på oss to og dem. Men så ble det plutselig riktig at vi skulle få et barn sammen. I den sammenhengen tok vi kun hensyn til den familien vi er og hva vi kommer til å bli. Så får de som er rundt ta hensyn til våre ønsker. Det er kun vår familie det gjelder og berører.

 

 

Vi gleder oss til sønnen vår blir født 21.mai. Og vi har fått masse positiv tilbakemelding, men en og annen kommentar på at vi må vel ha nok unger som vi har. Men det er noe vi ikke har brydd oss om. Det er heller ikke noen egoistisk tanke på at du skal få barn nr 4..

Jeg ønsker deg lykke til med å bli gravid. Ikke tenk på hva andre mener og syns. Dere må ta hensyn til deres familie og hva som passer best for dere.

 

 

[Anonym bruker]

For d første vil jeg bare si at du ikke har noe ansvar for hva svigerinnen din føler... Dette er noe kun du og mannen din kan avgjøre !!

 

Men siden du er bare 29 år, så hadde jeg kanskje ville ventet til du var ferdig med studiene, og jobbet iallefall i ett år. D føler jeg hadde vært et litt "smartere" trekk..

 

Men bortsett fra d; MASSE LYKKE TIL !!

 

*klem fra en som ønsker seg nr.4*

[Anonym bruker]

Ser at du har fått mange fornuftige svar her, så jeg vil bare si: "Du angrer aldri på de barna du har fått, bare på de du ikke fikk..."

 

Hilsen snart 5-barns mamma

[pusur26]

E gravid me mitt 3 barn e 26 år fikk så øran flagra når vi førtelte familien at vi sku ha nr 3. Va ikje måte på tips ka vi kun gjør me den ufødte.! tips gikk igjen: å d va ta abort alle meinte vi sku fjern ett ufødt liv som ikje har bedt om å bli født.Nei gjør som mæ dritt i ka familien sei d e jo dåkker som ska ha ongan å fostre dæ opp.Å koffer ska du ta hensyn te andre i familien nei få di ongan dåkker vil andre ska ikje bestem.

[Lampe77 , en spire i magen]

Jeg venter mitt 4 barn og jeg er 30 år.. Var litt usikker på den fjerde vi å, men jeg sa at jeg ønsket meg en til, min mann mente det var nok med 3. Men jeg så det på han at han var litt usikker, han sa i jul i fjor at vi måtte nok får en til siden vi fikk så pene barn:-)... Så jeg har ikke gått på noe prev siden vi fikk vår siste som nå er 18 mnd. De to andre er snart 11 og 9 år.Måtte manne meg opp a jeg skulle si det til min mor, men det gikk kjempe fint. Har ikke sagt noe til min pappa viss ikke mamma har sagt det. Men min søster og bror vet det ikke enda...Men ikke bry deg om hva andre sier, tenke på hva dere vill. Det er jo det som teller:-)

[Hilde86**to tette**]

Venter mitt barn nr 3 og e bare 21år. Har ei på 2år og ei på snart 1 år.

Trodde alle i familien ville bli glad at man får flere barn og ikke sture og være irritert. E d slik en ufødd unge skal komme til verden? Uønska av resten av familien??? Fatte ikke kor de har d fra egentli. Vår nr tre va jo ikke planglagt eller nåkka. Gikk på p-sprøyte men merka jo alikevell at nåkka ikke stæmte da æ sprang så mye på do.... Og da resten av familien tel gubben fikk vite d da ble de ikke glad...Mi mamma vart jo selfølgelig i skyene glad at nyheten. Og e d ikke skil d skal være egentli?? Man lev jo bare en gang så koffør ikke gjøre d bæste ut av d??

 

Hilde.

[nr4iaugust]

Skjønner ikke hvorfor foreldre/svigers reagerer negativt på et nytt barnebarn? Blir så sint! Er jo ikke de som skal oppdra det! Minne foreldre ble kjempegla når vi fortalte att nr fire er på vei. Det blir barnebarn nr 14. Mens svigers var ikke overlykkelig, skjønte det selv om de ikke sa så mye. Det blir deres barnebarn nr 7. Og de har sjelden vært barnevakt, og vi treffes ikke så ofte heller. Men det er deres tap. Få de barna dere vil, og når det passer dere. Ingen andre har noe de skal ha sagt, selv om de tror det selv! Lykke til!!!