elsker han meg ikke?? hva skjer nå??

[snuppelure83]

Vi har slitt en del i samlivet vårt, men har aldri hatt det så ille som nå.. I høst kontaktet vi familievernkontoret for veiledning og har vært der 3-4 ganger. Synes det har hjulpet mye og vi har hatt en veldig god periode. Han har prøvd å nærme seg meg litt mer slik jeg vil, og jeg føler jeg har gjort så godt jeg kan iforhold til hans ønsker. Men jeg tror ikke det holder...

 

I det siste (2-3 mnd) har han trukket seg lenger og lenger fra meg. Jeg har prøvd å nærme meg han, ta litt mer initiativ, innvolvere han mer i vårt samliv (sammen med vår sønn), men føler han avviser meg blankt. Sex med meg har han ikke lyst på (og han som alltid har vært så flink til å ta initiativ og ikke jeg. Blir skikkelig sår når han faktisk avviser meg når jeg tar initiativ)

 

Hverdagen går sin gang ved at jeg eller han kjører/henter i barnehagen. Han er sykemeldt om dagen og jeg går fra før av hjemme så vi har hele dagen hjemme sammen. Han snakker knapt til meg og snakker jeg til han svarer han bare mutt tilbake. Han sitter som regel på PC'en og begrunner det med at det er ting han må ordne. Middager som vi har blitt enige om å planlegge sammen er han lite interessert i å delta i. Han sitter oppe sent og bare slenger seg vedsiden av meg når han først legger seg.

 

Han er heldigvis aktiv mtp sønnen vår, har hatt noen diskusjoner ang oppdragelse, (det typiske at han mener jeg er for snill, og jeg mener han er for streng). Har i det siste følt at han har styrt livet sitt utenom "vårt" (altså meg, sønnen vår og han, blir mye meg og sønnen vår alene) Han planlegger ting uten å planlegge sammen med meg. Forrige uke fks: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag var jeg alene fra etter middag til ni-ti tiden. Han er da å jobber for en kamerat. Fredag ba jeg han være hjemme fordi jeg skulle bort. Igår skulle han også bort å jobbe men da ba jeg han om å bli hjemme sammen oss, noe han heldigvis hørte på og vi hadde en grei kveld sammen.

 

Prøvde å prate litt med han etter at han kom å la seg sent i går. Han føler han prøver å få sagt i fra hva han ikke er fornøyd med men det blir jo ingen endring (ifht veledningen har det vært mye han har syntes jeg skal jobbe med i samlivet vårt) Og jeg som har følt jeg har prøvd og prøvd. Men da sier han at da har jeg ikke gjort de riktige tingene, men da vet jeg ikke hva han mener jeg skal gjøre for jeg har jo jobbet med akkurat det han har nevt. Da nevnte han noe ifht konsekvethet og sønnen vår, og det har da ikke vært noe veiledningstema, og jeg mener da at han ikke kan velge meg bort og være kald mot meg om han ikke synes jeg er konsekvent nok mot sønnen vår.

 

Jeg fortalte han at jeg synes han lever sitt eget liv vedsiden av meg og sønnen, og at jeg ikke føler det blir noe familie ut av det. Da sier han faktisk at han orker ikke akkurat nå å være noen familie med meg og sønnen og at han heller vil styre seg selv vedsiden av. Jeg blir kjempefrustrert og skjønner at han kanskje ikke elsker meg lenger. Så jeg sa at da, om han ikke kunne tenke seg å leve og bo sammen med meg og sønnen vår som en familie så burde han jo flytte. Vil jo selvfølgelig ikke at han skal flytte, for jeg elsker han masse. Men kan ikke leve et kjærlighetsløst forhold så da er vi jo bedre hver for oss.

 

Idag er han like avvisende, trekker seg unna når jeg vil kysse han, svarer ikke når jeg sier elsker deg, ville ikke at jeg skulle ligge vedsiden av ham når han lå på sofaen. Vet ikke om jeg stiller for store krav til han, men nå er jeg veldig frustrert og han vil jo ikke snakke noe særlig med meg heller, så jeg vet jo ikke hva som skjer, om han faktisk ikke elsker meg lenger og vil skilles eller hva... Kan jo også nevnes at han for 1-2 mnd siden begynnte på remeron mot depresjon, og jeg synes han har forandret seg etter dette. (slik han er nå, kald, lite sexlyst, mutt, avvisende og trekker seg unna)

[Anonym bruker]

Uff, høres ikke greit ut. Har ingen gode tips eller råd jeg. Men har du prøvd å legge ut denne på aleneforsørger debatten og skravle på DiB. ?? Kunne vært en ide