Velge å ikke ta blodprøve?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om man kan velge å ikke ta blodprøvene under graviditeten. Jeg vurderer å bli gravid, men kvier meg fordi jeg har så forferdelig fobi mot blodprøver at jeg skjelver, hyperventilerer og nesten besvimer av det. Det må da være verre for fosteret å utsettes for dette stresset? Finnes det eventuelt andre måter å måle tingene på? Man får jo en del ut av urin og gynekologisk undersøkelse.

[Undrende85]

Du kan velge det bort ja, men det er jo noen ting de må ha blod for å teste.

 

Har du pleid å få EMLA-krem? De ter en bedøvende krem du skal ha på i 1 til 1,5 timer før de stikker deg, og da er du bedøvet tvers gjennom alt av hud og alt. Den kremen bruker de hvis de skal operere bort føflekker til og med, så den bedøver skikkelig!

 

Den er min redning altså, med den kjenner jeg INGENTING så jeg konser bare på å puste jevnt, se bort, puste med magen, magen, magen, og så får jeg gå

 

Den koster ikke mange kronene heller, så bare spør om en resept fra legen din

[Anonym bruker]

EMLA-kremen får bort smerten, ikke angsten. Det blir ikke det samme! Men takk for svar:)

[Anonym bruker]

Det de vil ta blodprøve for er å finne ut blodtypen din og om du er rhesus negativ,noe med at du må få antistoffer ved fødsel eller noe, du kan sikkert lese om det på gravidsidene,det andre er at de vil gjerne ta hiv test av deg, der kan du fullt nekte å ta, men da vil de på sykehuset behandle deg som om du skulle være smittet av hiv sa de på legekontoret til meg...

[Elisabeth777]

Hei,

 

De har sluttet å ta gynokogiske undersøkelser. Det beste er nok å overvinne angsten, men det er jo lett for meg å si! har du prøvd hypnose eller noen form for behandling?

[Anonym bruker]

som sagt over, dersom du nekter å ta blodprøve er de nødt til å behandle deg som HIV-positiv.

 

men, for å komme med litt oppmuntring.. sist jeg tok blodprøve før jeg ble gravid var jeg 6 år. alt jeg husker er at det var vanvittig vond og at jeg hylte.. var hvertfall noe jeg aldri ville gjøre igjen!

 

var nærmest dette jeg gruet meg mest til med alt som kom fremover.. ikke gu osv, men blodprøve... men da vi kom til stykke måtte jeg nesten le av meg selv etterpå, fordi jeg kjente det virkelig ikke..

 

eller, mindre enn å rive ut et hårstrå.. så det er tydelig at jeg kun har skremt opp meg selv.. for dette var den minste tingen i verden å grue seg til.. innen et halvt minutt hadde hun jo allerede tatt 5 glass og jeg kunne ikke kjenne nåla i armen... nå vurderer jeg faktisk å bli blodgiver etterhvert, siden dette var jo bare en fillesak..

 

skjønner du er nervøs, men som nevnt over, det er mange bedøvende kremer du kan prøve, kansje dette får deg til å slappe av..

 

men er overbevist om at noen kunne tatt en blodprøve av deg mens du hadde sovet uten at du hadde merket en ting!! helt sant!

[Anonym bruker]

men så må jeg bare spørre om et spm til.. så jeg ikke hadde lest alt over før jeg svarte..

 

hva er angsten knyttet til? smerten ved å bli stukket, nåla i seg selv, eller at de tapper blod? kansje det er lettere å finne ut hva du kan gjøre for å slippe angsten hvis du vet hva du egentlig gruer deg til med en blodprøve..

 

anonym over her..

[Ella-83]

Det er jo en grunn til at de tar blodprøver, så jeg ville nok prøvd å vinne over angsten. Jeg har en helt ubegrunnet angst for blod. Jeg blir kvalm og besvimer av "ingenting". Jeg har vært helt åpen om dette når jeg har tatt blodprøver og sykepleierne tar som regel ekstra hensyn. Det hjelper å se bort og å holde beholderne med blod. Dessuten må jeg få litt vann og sitte litt lengre i stolen før jeg reiser meg.

Det virker jo helt teit, men jeg kan ikke noe for det. Dessuten hjelper det (for meg) å tenke at det er jo helt tullete å grue seg til blodprøver. Det er jo overhodet ikke farlig. Sykepleierne gjør dette 100 ganger om dagen. Hvis du går og gruer deg og tenker at det blir helt krise, ja så blir det nettopp det.