Gå til innhold

Vår lille Waldemar orket ikke mer...


Forvirret - Har fått Waldemar!

Anbefalte innlegg

Da er bisettelsen overstått, og vi sitter her og lurer litt på hva som skjer videre... Nå er det jo ingen ting å planlegge lenger... Men vi koser oss med Andreas og prøver å ta en ting av gangen.

 

Alle de varmeste klemmer til dere som er her inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

åååå :( dette var heilt grusomt å lesa :( huske eg snakte masse me deg rett før du sko ta keisersnitt, for eg sko t syden den dagen og fekk ikkje snakt me deg ite d :( så nå eg leste dette kom der tårer her :( der e ikkje ord å forklara , det sko aldri skjedd sånne ting..... håper at alt går bedre og det e kjempe bra at dokk har Andreas :)

mange klemmer og varmetanker t deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for varme tanker, vennen!

 

Du har helt rett i at det aldri skulle ha skjedd.. men det gjorde det altså! Det har vært, og er fremdeles, en tøff tid, men vi klarer det. Andreas er et kjempestort lyspunkt i disse dagene!

 

Håper vi snakkes på chatten snart, vennen! Jeg vil jo så gjerne høre hvordan DU har det også :-)

 

Mange klemmer fra meg til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Har så lyst å skrive noen ord til deg, men vet ikke helt hva.

Så utrolig trist å lese om det som har skjedd med dere...

Tenker masse på deg, engelen din og familien din!

Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

 

Tusen takk for de ordene! Du sier at du ikke vet hva du skal skrive... Vel, du HAR jo allerede skrevet og vist din medfølelse! Det er så godt med sånne ord, vet du!

 

Mange klemmer fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Åååå...så trist dette var å lese!! Jeg snakket endel med deg på chat'n før du skulle inn å ta keisersnitt, og jeg var kjempespent på hvordan det gikk med dere. Så kom glad meldingen om at Waldemar var født, og det var så koselig å lese :) Også har jeg lurt på hvor du ble av etter det...så deg liksom aldri mer, men tenkte kanskje du var opptatt med lille Waldermar jeg vettu....også sitter jeg her i dag og leser litt på forum jeg sjelder titter på....og hva ser jeg....det var ufattelig trist å lese at lille Waldemar måtte gi tapt...jeg er så lei meg på deres vegne. Det er jo ikke så godt å finne ord i en slik situasjon, men vit hvertfall at jeg tenker på dere og ønsker dere alt godt fremover!

 

Stor klem fra Lindus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære søte deg!

 

Tusen takk for gode ord! Det varmer, vet du!

Vår lille skatt orket ikke den tunge kampen, og det kan jeg godt forstå. Det var så urettferdig alt sammen, og det har vært en hard tid, men vi kommer oss gjennom det! Håper du har det bra!!!!!!!!!!

 

Kjempeklemmer herfra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen:)

 

Skjønner veldig godt at du syns det er urettferdig...for det er det jo....også er det jo totalt meningsløst at et nytt lite liv skal bli revet bort så fort. Men det er godt dere har hverandre!!!

 

Joda, jeg har det fint jeg....har vært sykemeldt en stund på grunn av skikkelig bekkenløsning....og det er jo litt stusselig da, for jeg får liksom ikke gjort noe særlig i det hele tatt. Men jeg er 25 uker nå, så det er jo ikke helt uoverkommelig lang tid igjen til vi får hilse på veslegutten.

 

Men du...si i fra om det er noe jeg kan gjøre da....om det så bare er å skravle litt her inne :)

 

Tenker på dere!

 

Go'klem fra Lindus

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen vennen!

 

Du kan jo bare sende meg en mail, vet du!

[email protected]

 

Så herlig at det ikke er så lenge igjen til du ser lillegutten! Vil gjerne høre masse mer!!!!!!!!!!!

 

Kjempeklem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Min lille Emil døde også etter en NEC operasjon...dvs at han ble først operert og operasjonen var vellykket. Dagene gikk og vi ventet i spenning på at tarmen skulle begynne å "virke/bevege seg", og at det skulle komme noe i stomiposen. Men dette skjedde ikke...og vi så at Emil ble dårligere, og et uke etter operasjonen gikk det på ny hull på tarmen, og ny operasjon var ikke et alternativ.....jeg fikk han for første gang på brystet mitt....og der koblet vi fra alle slanger og lille Emil sovnet stille inn..... en helt surrealistisk opplevelse.....bunnløs sorg, men må se framover.....8-9 uker på vei nå.....krysser fingrene for at alt skal gå bra denne gangen.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Kjære Forvirret.

 

Nå har jeg lest historien om lille Waldemar, og det gjør meg så vondt.Det gjør så vondt å se at flere må oppleve det å miste sine barn. Det er naturstridig og meningsløst. Tenk at vi skulle komme å dele en slik skjebne du og jeg. Du som var den aller beste støtte for meg da jeg var så redd for vesla da hun var så syk. Du som altid var der med råd og kunnskap når redselen for å mista enda et barn ble for stor. Så skjer dette grusomme med deg også.:((

 

jeg har ikke ord jeg vennen, annet en at Waldermar har verldens beste mamma, Og hans korte liv skal æres og minnes her altid. Tenner et lys for ham ikveld sammen med Marius sitt.

 

Er gla ideg, Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vennen min!

 

Tenk at vi skulle møtes igjen inne på englesiden....

Verden er jammen merkelig. Har jo sett nicket ditt der, men tenkt at det nok var tilfeldig! Og så er det DEG!

 

Veldig glad i deg også! Marius og Waldemar leker nok godt sammen, tror du ikke?

 

 

Kjempeklemmer til deg!!!!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Føler med dere. Jeg ventet også tvillinger. De var eneggede. Men rett etter fødselen døde den ene datteren vår. Den andre overlevde men vi var 6 mnd på sykehus før vi fikk dra hjem. Vi skulle jo også hatt to, men har heldigvis ei solstråle igjen.

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så trist å lese. Min datter ble født i uke 26+4 og da hun var en uke spakk tarmen. Hun måtte da opereres (Nec.)

Men vi var nok i den heldige situasjonen for hun overlevde. Men legene sa rett ut det var 50 % sjanse bare. Vi har hatt noen nerve dager og måneder men nå går det bra heldigvis. Hun er nå snart 10 mnd. Jeg ventet eneggede tvillinger så jeg vet hvordan det er å miste barn også. Datteren vår måtte opereres dagen før vi hadde begravelse til søsteren og det var en ekstra påkjenning og ikke vite om det er en el to vi skulle begrave dagen etter.

 

Føler med dere.

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Så utrolig trist.. Satt her å gråt mens jeg leste. Kan ikke forestille meg hvordan dere har det. Dere har vært sterke, å utrolig fint at han fikk ligge i armene deres og sovne stille inn . Nå sitter han nok oppe der og ser ned på dere, hvor sterke og gode foreldrer dere er. Å til slutt møtes dere igjen. . . Pleier alltid og tenke sånn når man mister noen som står meg nært, men å miste sitt eget barn, mors verste marrerit. Men det er utrolig godt og tenke sånn . Det varmer. Håper det går bra med dere. Å dere er utrolig sterke folk, som tenkte det beste for lille gutten deres, å gutten deres, det vil han alltid være. Han må være utrolig stolt :) Jeg er gravid, 20+6 i dag, terminen er 23 Januar, blir 18 en uke etter. Å er og utrolig redd for å miste, tenker på det hele tida, vet bare hvor mye jeg elsker babyen min allerede. Det skulle aldri ha skjedd, verden er så utrolig urettferdig. føler med dere å sender dere varmer klemmer. Ta godt vare på dere selv og lykke til videre.. Mange klemmer fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

føler med deg.

fikk selv en gutt i uke 33, og har nettopp født ei lita tulle i uke 24.

hun rakk ikke å leve mer en et halvt døgn, og vi har nettopp kommet hjem fra sykehuset uten henne.

er tomt, vondt og vanskelig.

heldigvis for gutten vår. ellers hadde jeg gitt opp for lengst.

han fikk leve og får lære om lillesøsteren sin når han blir stor.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Tenker på dere. Det må være 1 år siden dere mistet Waldemar? Vet at denne tiden er veldig tung.

 

Selv mistet jeg min førstefødte i dødfødsel og husker at alt var så vondt ett år senere, men samtidig litt bedre. Men vondt å tenke at et helt år hadde gått.

 

Så tenker på dere nå og håper dere får litt ro.

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Din historie stikker dypt i hjertet mitt, jeg er selv prematur mamma og frykten er der selv om de sier alt er bra!

Vi kom hjem med ei frisk jente, men å få prematur er en påkjenning uansett.

 

Kan ikke begynne å forestille meg hvor tøft du har det nå, men inderlig godt at dere fikk tatt farvell på den måten dere fikk, verdig for den lille gutten deres og ikke minst utrolig trygt for han å forlate verden i mammas armer.

 

Kondolerer så mye, og kos dere med lyspunktet i deres sønn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Takk for gode tanker, alle sammen! Har ikke vært her inne på en stund, men nå er jeg her igjen :-)

 

Litt over et år har gått, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på Waldemar. Men det er også masse glede i disse tankene nå, og ikke minst stolthet!

 

Masse varme klemmer fra meg til dere alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...