Kan noen hjelpe meg litt?

[Aquanimba]

Hei!!

 

Mitt første innlegg her på BIM. Ser ut som et seriøst sted, med mange medlemmer med masse kunnskap.

 

Grunnen til at jeg velger å legge ut dette innlegget, er ikke fordi jeg vil at noen skal ta et valg FOR meg, men rett og slett fordi jeg ønsker innspill min sak ,som er veldig spesiell og følelsesladet for meg.

 

Mandag viste graviditetstesten at jeg er gravid. Jeg er 24 år, mangler ett fag fra videregående (matematikk), før jeg skal studere videre, etter planen. Pga dårlig rygg ette r en stygg ulykke,skal jeg gå i behandling ett år, og får derfor rehabiliteringspenger, og skal ikke jobbe mens dette pågår.

 

Jeg er i et fast forhold, med en mann som helt klart kommer til å bli en god far for barnet vårt, men bakdelen er at han drar til USA på nyåret for å gjøre ferdig studier. Dette er ikkenoe han får gjort ferdig i Norge, selvom han hadde ønsket det.

 

Det vil si at jeg blir alene i svangerskapet, og de første mnd etter at lille barnet er født. Jeg er selvfølgelig klar over at veldig mange kvinner er alenemødre, og klarer dette med glans, (ære være dere for det ), spørsmålet er jo om dette er noe godt tidspunkt å få barn på-!

 

Jeg har abortert en gang før, for noen år siden, vet ikke riktig om jeg orker det igjen, og lurer litt på om jeg ikke har litt lyst på barn! jeg har aldri tidligere egentlig ønsket dette, men selvfølgelig, er man gravid, så blir saken en helt annen.

 

Er bare noen få uker på vei, skal til lege mandag... Håper på noen reflekterte synspunkter her, virker kanskje litt forvirret, men det er jo for øyeblikket også... Snakket masse med barnefar om det også, og han vil gjerne ha barn, men syns det er feil tidspunkt nå grunnet utenlandsstudier osv... Men som han sier, vi komme rjo til å bli en familie når han kommer hjem allikevel...

 

Stort og vanskelig valg synes jeg!!

 

Synspunkter taes i mot med takk!!

 

 

[Nætte;mortil2]

Oi! Ja dere har litt å tenke på! Har du familie og venner rundt deg som kan være sammen med mens han er borte? For det er uvurderlig hjelp og støtte i noen som kjenner deg godt og kan hjelpe deg når ting blir tungt..

For på meg så høres det litt ut som at dette er noe dere faktisk kunne tenkt dere, og det syns jeg er supert! Og kanskje noe som vil gjøre det ganske tungt å skulle gjøre noe med det.. Altså ta det vekk.. Som han sier så vil dere jo bli en familie igjen når han kommer tilbake, og det er jo ganske så viktig at dere finner løsningen dere begge kan ha det bra med.

 

Ja det kan være tungt å ha smått i huset og ha noen der hele tiden som er totalt hjelpeløst og avhenging av deg, men du og du for en glede det gir... Og hvis du da hadde noen rundt deg som kan støtte deg og hjelpe deg så vil det gå helt fint! Feks med husarbeid og handling i starten, og gi deg litt fri innimellom med å være trillehjelp eller sådan!

Utdannelse og jobb klarer man alltid å få til, selv med barn både i magen og utenfor! Kanskje det blir et hakk tyngre enn man hadde sett for seg, men det å ha en liten en/ei som er bare din.... Å det er en god følelse!

 

og som sagt, det lyser litt ut fra innlegget ditt at du kunne tenkt deg dette! :-)

 

Jeg kan jo ikke si at slik og sånn er det eneste rette, det er det kun dere som kan finne ut, men jeg vet at mange som lurer har hatt god hjelp i Amatea, så kanskje det hadde vært noe? Snakk også med legen din om det, kanskje h'n har kjempefine synspunkter på det??

 

At det er feil tidspunkt å bli gravid på tror jeg mange har opplevd, men gleden er myyyyyyyyyyyyyye større enn det!! :-)

(blant annet min mamma som fikk meg da hun såvidt var fylt 18, og de som søker ny jobb/nettopp fått ny jobb, er arbeidsledige eller nettopp blitt singel, og mange andre... )

 

Litt rotete dette, men ja! Jeg håper dere finner ut av det! :-) Lykke til!

[Sharlis]

Heisann:)

(Jeg er gravid)

Jeg er 23 år,og går selv på rehabiliteringspenger pluss at jeg tar sjenerelle studiekompentasen min:)Så tar bare nån fag av gangen i å med at jeg er gravid og er mye på sykehusbesøk.

 

Det jeg anbefaler alle angående om å ta abort , er at om du så har en liten stemme inni hodet ditt som sier ja til å beholde ,så er det grunn nokk til å beholde barnet.

Du kan angre på et barn du ikke har fått, men du angrer aldri på et barn du har fått.

Du kan ikke ta tilbake en abort, så det er et veldig viktig valg dere tar.

 

I de fleste tilfeller så passer det ikke å få barn..men det går bra til slutt.

 

Er det noe du lurer på så er det bare å spørre:)

 

Husk at du har familie, venner,leger ,jordmødre osv som kan støtte deg i graviditeten:)

[A og G]

Hei!

 

Jeg vet jo selvsagt ikke hva som er rett for deg, men hvis JEG var i din situasjon så ville jeg beholdt barnet.

 

Mest fordi dere er i et fast forhold, og selv om dere ikke tenker på barn nå, så kan det jo hende at dere muligens kan få problemer med å få barn senere hvis det er mange år til (jeg tenker bare på hvor kjedelig det kan bli hvis dere tar bort barnet nå, og så om 5-6 år prøver dere å få barn, men så får dere ikke det til). I tillegg sier du at du kanskje ikke ordker en abort til, og hvis du ikke er sikker på det, så burde du kanskje la være. Kjenner en som tok abort som enda sliter med det fordi hun ikke helt ville det, og det er vel sikkert nesten 25 år siden...

 

Når det gjelder at mannen din reiser bort, så er det mulig at det kan bli vanskelig for deg å være alene, selv om det finnes mange alenemødre der ute. Alle takler ikke slikt like bra, men hvis du har noen som kan støtte deg mens han er borte (mor, søster, venn osv) så vil jeg tro du klarer deg helt fint, også i starten etter barnet er født. Tror nok det kan bli litt kjedelig for barnefaren da, som ikke får se barnet sitt som nyfødt...

 

Når det gjelder om det er riktig tidspunkt å få barn på, så er det ingen som kan fortelle deg det, det er kun du som vet hva du føler om det. Men hvis alle skulle ventet til det perfekte tidspunktet å få barn, tror jeg ikke så mange hadde fått barn. Jeg er gravid nå, og er nok ikke helt det beste tidspunktet for meg å bli det på, jeg skulle gifte meg til sommeren og går på skole uten støtte, så kan derfor ende opp uten penger når barnet kommer. Men ting får gå som det går. Alt ordner seg vel til slutt!

 

Og sorry at det her ble litt langt og personlig.

 

[Linn_alexandra 06/02.2008]

*dytte oppover*