mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 20. november 2007 #1 Skrevet 20. november 2007 Nå har hun ringt og klagd igjen. Og jeg får helt fnatt. Jeg går med kroniske smerter i bekkenet, men prøver å unngå å klage så mye. Jeg har forstått at jo mer smerter men har jo høyere blir smerteterskelen. Men nok om det. Jeg har derimot en mamma som er som et persilleblad. Nå hadde hun visstnok så vondt i nakken at hun ikke kunne røre seg. Da ringer hun hit og klager og syter til jeg nesten legger fra meg røret og gjør noe fornuftig i stedet. Hun har aldri kommentert smertene jeg går med, men synes fryktelig synd på seg selv om hun får en flis i fingeren eller om hun er forkjølet. Hun ringer også hit med "dødsbudskapet" om hun får omgangsyke. Og det er ingen, ingen som blir så syk som henne. Nå får dere vel inntrykk av at jeg ikke eier empati, men det gjør jeg altså. Det er bare det at hun alltid ringer hit og roper ulv,ulv!!! Det er ikke det at jeg ikke tror hun er syk, det er bare at hun alltid er sykest. Kan hun ikke for engang skyld bare være litt syk uten å sette himmel og jord i bevegelse. Sånn! dagens utbrudd. Nå går jeg tilbake til bøkene mine.
Travelmor Skrevet 20. november 2007 #2 Skrevet 20. november 2007 Det er spesielt kjedelig når egne foreldre tar energi og ikke gir når du kunne trenge det. Jeg kjenner godt til det der. Jeg føler meg utmattet etter en telefonsamtale med min mor, men det går mer på at vi er så forskjellige at det blir diskusjoner og kritiske spørsmål ut fra det meste jeg gjør. Det kan jo tenkes at moren din ønsker å være den eneste syke i familien, og at dine smerter er en så stor trussel at hun må snakke om sine plager hele tiden? Jeg må si syns du er tøff som går rundt med kroniske smerter og ikke klager. Det står det respekt av.
Gjest Skrevet 20. november 2007 #3 Skrevet 20. november 2007 Høres ut som min søster. Hun roper alltid høyest og har alltid vondest, selv om andre er innlagt på sykehus eller ligger under kniven, så er hun alltid den som har mest ondt. Leit med sånne mennesker, og det ender bare opp med at man mister sympatien for dem. Og når de virkelig har det vondt, så klarer man egentlig ikke synes synd på dem da heller.. Nei, få ut litt galle du, det er det vi er her for. - Kos deg med bøkene dine, og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke helt klarer å synes synd på henne. Og god bedring med bekkenplagene dine, det er noe herk. Slet med det i svangerskapet, men har heldigvis klart å unngå noen plager i etterkant. og jeg unner ingen å slite med det!!
Ronja65 Skrevet 21. november 2007 #4 Skrevet 21. november 2007 Bare klag. Har en søster som har mye smerter både her og der. Samt er operert, mange ganger for en masse rart.Hun går til fysioterapi en gang i uken. (Har gjort det i årevis). Hun er singel og jobber full tid i en veldi krevendes jobb. For meg så tenker jeg at det er et skrik om oppmerksomhet.... At noen synes lit synd på dem. Min søster er singel. Jeg tenker at fysioterapi timen hennes, er et behov for fysisk kontakt. Hun klager ikke like mye lengre, nå som hun går jevnlig til fysioterapi.... Så kanskje fysioterapi er tingen?
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 21. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 21. november 2007 Ja, hun skal både til naprapat og fysioterapaut. Men det er visst ventelister. Og det betviler jeg ikke. Det jeg betviler, er at det er aldri noen som har større smerter eller er sykere enn henne. Og det er litt slitsomt.....
Ronja65 Skrevet 21. november 2007 #6 Skrevet 21. november 2007 Det er slitsomt med klaging. Min søster har nok skremt vekk noen friere opp i gjennom årene. Husker sist hun fant en sjekk kar, så sa jeg til henne. "Ikke snakk om dine sykdommer til han". Hva skjedde. Jo, hun endte med smerter i ryggen etter vannskikjøring...(hun er tøff, når hun glemmer at hun har vondt:-)Ble liggendes på sofaen et par mnd. Hva skjedde med den sjekke kjæresten. Jo han flyttet til Gøteborg...ca 50 mil... Phu... har verdens koseligste søster... Men det er slitsomt med å høre om migrener, ryggsmerter, menssmerter, magsår, snorkoperasjoner, øyeoperasjoner, nakkesmerter, neseoperasjoner, kjeveoperasjoner.mm.mm. Mamma og pappa synes ofte synd om henne. Så hun får masse omsorg fra dem, og fysioterapeuten, manlig sådan. :-)
Attpåklatten :-)™ Skrevet 21. november 2007 #7 Skrevet 21. november 2007 Her jeg bor er det en rasende dyktig naprapat og han har ikke så lange ventelister, kanskje tipse henne om hun kunne tenke seg å slippe fra seg vondtene sine;-)) Og du, jeg er imponert over deg!!! På fredag når det ble trasking frem og tilbake og opp og ned trapper..........godt vi fikk landet et sted til slutt! Jeg har ikke i nærheten like vondt som deg i mitt bekken, men jeg kjente det faktisk på lørdag jeg også! Så at du orker er helt utrolig!!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 21. november 2007 #8 Skrevet 21. november 2007 Ronja65, Er jo supert julegavetips til søsteren din da - rett og slett en MANN:-)) Jeg tror man kan få kjøpt dem også;-))
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 22. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 22. november 2007 Det ble litt mer gåing enn jeg hadde forutsett.... Og når jeg forstod at det ble trapper opp og trapper ned, da var jeg på nippet til å dra hjem. Men jeg har jo forstått at om jeg klager til krampa tar meg, så blir jeg jo på ingen måte bedre. Heller bare negativ. Dessuten kan jeg faktisk ikke huske hvordan det er å være smertefri. Noen dager er selvsagt bedre enn andre, men helt smertefri har jeg ikke vært siden des.2001. Mamma ringte igjen i går, nå var det ikke bare nakken. Nå var det feber og vond hals og snørr...... Og jeg har to syke gutter hjemme fra bhg. men det teller ikke=0))
Attpåklatten :-)™ Skrevet 22. november 2007 #10 Skrevet 22. november 2007 Uff, du må jo bare prøve å koble ut og ikke høre med det øret...... Må være fryktelig slitsomt og ikke minst irriterende når det blir på den måten!!!
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 22. november 2007 Forfatter #11 Skrevet 22. november 2007 Ja det er det. Men jeg prøver å koble ut alt jeg kan. Og når vi prater om sykdom, så er hun allllllldriiiiiiiiiiii syk. Da kan hun ikke huske sist hun var syk.... Hjelpes meg... Og så skal de på fest i helgen. Og da jeg spurte om hun orket det, så var jo det en selvfølge. Det var jo avtalt for lenge siden...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 22. november 2007 #12 Skrevet 22. november 2007 Oki, da ser en jo tegninga, og da er det ihvertfall litt lettere å ikke synes synd på;-)) Selv om det kanskje er akkurat det en synes..............hmmm..........
♥Snulder Skrevet 22. november 2007 #13 Skrevet 22. november 2007 Du er en fighter msb..osv:=) Tenkte på deg dagen etter treffet vårt jeg og... satt i sofaen med verkende hofte, og synes egentlig at jeg er heldig som ikke har det verre! Jeg har en venninne som er syk heeeele tiiiiiiden... Hennes liv består av sykdom!!! Er det ikke det ene så er det det andre... Og hun har det allltid mye verre enn alle andre til sammen.... Men det som er så merkelig er at hun aldri er syk når det skjer noe morsomt.... eller når hun skal på en planlagt tur....
Karomamma Skrevet 22. november 2007 #14 Skrevet 22. november 2007 Fy f.... så slitsomt, msb!!! Skjønner at du blir irritert på henne. Er det ikke typisk at hun orker det morsomme...?? Litt tragikomisk, spør du meg. Og du!! Du er TØFF!! Så på deg på fredag at du strevde på slutten, men du biter tennene sammen. Heia heia heia og en klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå