Hvordan best støtte en som har mistet? =(

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som etter mange!! år med prøving endelig ble gravid )

En kjempe gledelig nyhet for oss alle.

Og tillegg var det tvllinger!

Hun hadde mye problemer under svangerskapet, men fikk for to uker siden beskjed om at ting begynte å stablisere seg.

 

I dag fødte hun ufrivillig i uke 20.

I morgen skal hun og mannen få tilbringe tid sammen med barna.

Noe jeg mener må være helt ubeskrivelig tøft.

 

Hvordan kan jeg best støtte de i denne tiden?

Jeg er redd for å "blande meg" i deres sorg.

Skal jeg vente en stund med å besøke dem?

Skal jeg besøke dem så fort som mulig?

Sende blomster?

Vente til jeg hører noe mer?

Det var mannen hennes som ringte meg i dag med de triste nyhetene...

Jeg har selv en datter på 2.mnd, og føler litt på det å måtte ha med henne på ett evt besøk... Rart med det, men sånn kjennes det..

 

Om noen her beklageligvis har opplevd en slik smerte, om dere minnes hvordan dere ønsket at venner rundt dere skulle te seg?

 

(Hun har ingen famlie her)

[inits]

Så trist å høre...

 

Jeg synes det er kjemp flott at du spør, det viser at du bryr deg.

Dersom du går inn på www.englesiden.com. der finner du en meny på venstre side. Gå inn på ABC for pårørende.

Der er det samlet en masse råd og tips.

Det er bedre å bry seg litt for mye enn ikke i det hele tatt.

Og vet du ikke hva du skal si eller syns dette er vanskelig - så fortell dem det..

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg mistet selv i uke 38. Den støtten jeg fikk, og fortsatt får fra venner er helt uvurdelig godt å få. Jeg orket ikke så mye de to første ukene, men ble utrolig takknemlig for hilsner. sms er ypperlig de første dagene ...Det beste synes jeg var venner som sendte en sms og sa at "de ringer, så kan jeg ta den om jeg orker"...Jeg synes du skal spørre henne rett ut om hun vil ha besøk eller vente litt, og spørre henne rett ut de spørsmålene du har. Jeg setter iallefall pris på de som sier de ønsker å støtte men ikke helt vet hvordan, da blir liksom isen brutt og det i seg selv er nok en stor hjelp. Slik har jeg det iallefall.Det er ikke lett for noen, men å være ærlig for alle parter er nok lurt. Jeg har og venner med baby, og ble veldig lettet da de kom på besøk uten babyen sin. Det var veldig hardt for meg å se andre babyer med en gang. Godt å vite hun har en venn som deg,- du blir nok en god støtte!

[tjorven 1]

ikke vent bry deg spør og se gjerne bilder om de har, hun er likestolt av barna sine som en annen mamma.... jeg satte pris på blomster kort og alt jeg ville ikke være alene og bare det å gå i butikken var ett msreritt for meg spør henne etterhvert om du skal bli med henne på ting og prat om barna!