Search the Community

Hei! Jeg er 20 år og har hatt syyykt lyst på unge siden jeg var 15, og nå mer en noensinne, jeg og min forlovede har vært sammen i 4 år og har begynt å prate om å få unge, begge har bil uten gjeld, vi har kjøpt leilighet og ligger veldig bra ann økonomisk og føler oss egentlig veldig klare begge 2 for å få unge, MEN, jeg skal begynne på studie til høsten og planen er da egt å begynne på studiene før vi prøver også se om vi tror det går med tankepå vanskelighetsgraden på studiene osv. Men så har vi også bare lurt på om vi kanskje bare skal kjøre på nå. Så mitt spørsmål til dere er, er det noen som har lignans erfaring, og er det dumpt å ha unge imens man går på skole? (Vi vil helst ha unge tidlig i livet også, er dette dumpt?) Anonymkode: bdb0d...a70

Hei, vi skal skille lag og må selge huset vårt, bør vi selge i august eller vente til januar mtp korona etc? Vi skal selge og kjøpe i samme marked og vi har økonomi til å vente til januar om vi må. Takk for alle svar!

Booket innenlandsreise tidig i mars, med avreise første uka i juni. Ser nå at de flytidene jeg skal ta, er fjernet, men har ikke fått noe melding fra SAS enda. Det går fly både dagen før og dagen etter. Ønsker å gjennomføre reisen, og jeg er fleksibel mtp tidspunkt. Noen som vet hvordan dette blir? Kommer de til å booke meg til et annet tidspunkt, og slipper jeg da å betale mellomlegg? Har skjønt at hvis man selv går inn å booker om, så er det tatt bort endringsgebyr, men man må altså betale mellomlegget på den nye reisen. Anonymkode: ef5de...7d3

eg er far til tvillingjenter på snart 13 år, de bor 50/50 hos mor og far. De ønsker i sterkere grad merkeklær, nytt tøy, følge trender, kjøpe det «alle andre har». Jeg ønsker ikke å bidra til dette jaget, ønsker ikke at de skal «skjemmes» bort med alt de ønsker seg. De har fulle skap med det de trenger men ønsker mer. De får mye merkeklær av mor og mange av vanene kommer fra henne. Jeg ønsker å gi dem frihet til å kjøpe det de vil uten at mine meninger skal «farge» alle deres valg. SIFO sin økonomikalkulator sier at en Norsk 13-åring har et ca-behov for 580kr pr mnd til klær og sko, https://kalkulator.referansebudsjett.no/php/blank_template.php Da jentene bor hos sin mor annenhver uke så vurderer jeg å gi dem 300kr hver i mnd (3600.- pr år pr jente) til klær så de kan shoppeselv. Resten kan de få av mor. De får da en konto som heter eks «jente 1 klær». Jeg tenker at dette kan dekke alt av klær inkl sko, jakke, vintertøy og sommertøy. Noen mnd bruker de mer, noen mnd mindre.Vurderer også truser og sokker. Kan/skal selvsagt hjelpe dem med å velge, finne gode tilbud etc, men det er deres penger og deres «budsjett» Hva tenker dere? Er det nok? For mye, for lite?

Jeg er far til tvillingjenter på snart 13 år, de bor 50/50 hos mor og far. De ønsker i sterkere grad merkeklær, nytt tøy, følge trender, kjøpe det «alle andre har». Jeg ønsker ikke å bidra til dette jaget, ønsker ikke at de skal «skjemmes» bort med alt de ønsker seg. De har fulle skap med det de trenger men ønsker mer. De får mye merkeklær av mor og mange av vanene kommer fra henne. Jeg ønsker å gi dem frihet til å kjøpe det de vil uten at mine meninger skal «farge» alle deres valg. SIFO sin økonomikalkulator sier at en Norsk 13-åring har et ca-behov for 580kr pr mnd til klær og sko, https://kalkulator.referansebudsjett.no/php/blank_template.php Da jentene bor hos sin mor annenhver uke så vurderer jeg å gi dem 300kr hver i mnd (3600.- pr år pr jente) til klær så de kan shoppe selv. Resten kan de få av mor. De får da en konto som heter eks «jente 1 klær». Jeg tenker at dette kan dekke alt av klær inkl sko, jakke, vintertøy og sommertøy. Noen mnd bruker de mer, noen mnd mindre. Vurderer også truser og sokker. Kan/skal selvsagt hjelpe dem med å velge, finne gode tilbud etc, men det er deres penger og deres «budsjett» Hva tenker dere? Er det nok? For mye, for lite?

Hei, er alenemor til ei på snart 7mnd. Som mange aleneforeldre er ikke lommeboka så stor og barn trenger mye. Nå så sitter jeg i den situasjonen at mitt barn må ha seng og lekeplass på stua, som vi deler med bestefar. Mitt spørsmål er da om jeg kunne kjøpt en reiseseng, med ordentlig madrass, som er enkel å flytte på og bare hatt det og ikke kjøpt sprinkelseng og lekegrind? Anonymkode: c7696...d1f

Beklager litt langt innlegg her og kopierer over fra skriveprogram, så,ble visst litt stor skrift...men håper noen vil lese og svare likevel. Samboer og jeg har hver vår økonomi, der det eneste vi eier 100% sammen er huset vårt. Utenom dette har vi hver vår inntekt og betaler 30% av lønna vår inn på en felleskonto vi har. Fra denne betaler vi mat og ellers alle regninger. Jeg har for tiden 6 måneder med ulønnet permisjon med det andre barnet vårt. I disse månedene forsørger samboer oss med mat og regninger. Det er han som får foreldrefradraget hele året og barnetrygden overført på sin konto disse 6 månedene. Utenom dette setter jeg barnetrygden på felleskontoen vår. Han tjener ellers 3 ganger mer enn meg, så dette klarer han greit. Jeg hadde spart opp ‘lommepenger’ i forkant av den ulønnede permisjonen, men begynner nå å gå tom. Har forøvrig en del sparepenger i aksjesparekonto etter arv. Disse hadde jeg tenkt å bruke på pensjon...Så vil prøve å unngå å bruke av disse nå. De siste to månedene har jeg jobbet noen vakter ekstra som helsefagarbeider, slik at jeg kan tjene litt lommepenger. Da har det vært mannen som har tatt størstedelen av arbeidet i huset og med barna disse dagene. Jeg har tjent mellom 3000-6000 kr netto i måneden på disse vaktene. Mannen ønsker dermed at jeg skal være med å bidra på familieutgiftene ved å betale ham 30% av lønna mi direkte til ham. Det har jeg gjort. Så på denne måten har vi jo klart å bidra økonomisk begge to i den litt økonomisk skrale permisjonstiden min. Og det virker i og for seg som en rettferdig fordeling. Men jeg er likevel litt usikker innimellom. Hører jo om kvinner i ulønnet permisjon som mottar både lommepenger og pensjonsparing av mennene sine i tillegg til å bli forsørget med mat og strøm. Jeg ofrer meg jo egentlig en god del for familien vår ved å jobbe så lenge ulønnet hjemmet, og fram til nå uten noen som helst egen inntekt forøvrig. Hva er deres tanker om denne familieøkonomien/fordelingen vi har hos oss? Burde jeg fått beholdt den symbolske summen av tjente lommepenger for meg selv eller er der en selvfølge at jeg skal bidra så lenge jeg jobber litt utenom? Vil gjerne har deres syn på saken:) Anonymkode: d2077...2d1

En familie som har flyttet til Norge og har bodd her i la oss si 10 år velger å flytte tilbake til hjemlandet (i EU). Det eldste barnet går på ungdomskolen og ønsker ikke å flytte. Har det barnet rett på skoleplass i Norge hvis det blir igjen? Hva med barnetrygd? Medlemskap i folketrygden? Rett til videre utdanning? Noen som vet hvilke rettigheter barn som ikke er norske statsborgere har hvis foreldrene flytter ut av landet? Anonymkode: 9f9a9...889

Hei. Hvor mange månederslønn er vannlig å få i sluttpakke etter 10 år i samme jobb? Sånn circa? Rr det noen som har erfaring med det? Veldig takknemlig for svar Anonymkode: 5d3f8...2e4

Søsteren min som jeg egentlig er kjempe glad i hater meg plutselig uten grunn (som jeg kan se) Hun sliter med psyken og alkoholavhengighet samtidig som hun har ansvar for barna sine... Jeg har forsøkt å hjelpe og også meldt fra noen ganger til BV. Men nå er jeg djevelen reinkarnert av en eller annen grunn... Jeg er også høygravid med intense bekken og ryggplager som gjør hver minste ting vondt og krevende, slik at jeg ofte må spørre om hjelp fra mannen min. Noe han tidvis gir litt furtent. Har utrolig dårlig samvittighet ovenfor mitt første barn, da jeg ikke har kropp og energi nok til å gjøre alt med han som vi gjorde før... Det blir mye TV. Økonomien er på bånn og mannen er ikke veldig god til å følge opp regninger og slikt, så det har jeg ansvar for. Forrige uke fant jeg plutselig ut mens jeg holdt på å skulle betale regninger fra mailen at han er utro mot meg... Jeg konfronterte han med det og han påstår det bare var prat på nett og at han aldri traff noen, men klarer ikke helt å stole på det og føler at det også er et ganske stort svik... Skal på parterapi på familievernkontoret imorgen og ta ting derifra. Men jeg vet ikke om jeg klarer å stå i dette forholdet lenger... Dette er heller ikke første gangen noe sånt har skjedd... Itillegg har jeg svangerskapsdepresjon, så alt dette hjelper jo jævlig på det! Har bare lyst å grave meg ned i et hull og bli der. Anonymkode: fef78...6a7

Hei. Lurer litt på hva alle dere her som jobber med økonomi eller i bank tjener. Jeg føler jeg er veldig underbetalt men får ikke tallene helt til å stemme med econa sin lønnskalkulator. Jeg får svært forskjellige svar fra de rundt meg også. Forrige lønnsforhandling gikk det heller ikke svært bra med Hva er normal lønnen til en med master i finans/siviløkonom med ca 3,5 års erfaring? 448 000 anser jeg som veldig lavt. jobber backoffice i en storbank innen wealth management og tidligere markets. Har fått mer ansvar og er blitt fagansvarlig innen mitt område.

Hvordan kan det være sånn her har vært aleneforsørger for mitt barn i snart 11 år å har aldri fått ei krone i barnebidrag bortsett fra 710kr ifra nav... Så fikk jeg da ett til barn som jeg har delt omsorgen for, helt til Moren til dette barnet valgte å flytte langt bort så jeg mistet de dagene i uken jeg kunne hatt barnet, noe som er en straff i seg selv. Så 5 måneder etterpå så får jeg en faktura på over 30tusen som jeg da er nødt å betale innen 14dager, for barnebidrag til dette barnet... å 5tusen i måneden framover.. For det første så tar mor ifra meg mitt barn så jeg mister de dagene jeg skulle hatt, å får ikke mulighet til å bli med på de store tingene i livet, som første skoledag bursdager fotballtreninger osv.. jeg bare får sett barnet bare annen hver helg vist jeg er heldig at mor følger opp avtalene sine.. For det andre så bor mor nesten gratis å har samboer som tjener godt. For det tredje så har jeg ikke sjangs til å betale 5000kr i måneden ekstra, strengt tatt umulig, å jeg bor så billig som det overhodet er mulig å bo i en by.. Å nå skal de tvangsinnkrave dette å ta det fra arbeidsgiver noe som gjør at jeg ikke kan bo her jeg bor å vet jeg ikke finner noen billigere boplasser enn det jeg allerede har. Å jo jeg mener selvfølgelig at jeg skal betale barnebidrag for barnet, men å gå personlig konkurs, å aldri få lov til å kjøpe noe selv til mitt barn ? eller få dra på ferie ? å må melde ut det barnet jeg er aleneforsørger for ut fra fritidsaktiviteter ? jeg kan bare ikke fatte at det virkelig kan være så urettferdig system ? noen andre som er i samme situasjon ? hva kan man gjøre ? Har mannfolk virkelig ingen form for rettigheter ? (spør du NAV så nei det har du ikke) Anonymkode: 92478...dc0