All aktivitet

Men tror du at det er best for ungene å komme hjem om noen måneder? Har noe endret seg, så de kan være i hus sammen, har det blitt bedre? Anonymkode: 81c5e...582

Ja, begynn å oppfør deg som en voksen. Ikke lemp voksne valg over på ungene. Du må ha økonomisk hjelp av naboene dine….. vi skjønner at det er foreldrene dine, men likevel. Bli voksen og ta ansvar for alle ungene Anonymkode: 2d273...781

Siden når? Hva mener du? Anonymkode: f7066...daf

Ja, er derfor det er vanskelig! Fordi barna kommer først, men jeg skal jo overleve også Anonymkode: f7066...daf

Ja, det er tøft. Men når situasjonen er som den er, så er det trygt og godt fot barna å bare løpe innom meg. Og de skal ikke bo hjemmefra mer enn noen mnd til Anonymkode: f7066...daf

Rundt meg er det mange som er kronisk syke eller skadet. De ringer gjerne meg for råd, bistand eller praktisk hjelp. De ringer for å ventilere og kommer gjerne til meg for å føle seg bedre. Det er helt i orden for meg å hjelpe. Jeg er tross alt frisk. Men av og til savner jeg veldig det at noen er der for meg. At noen ser at jeg har mye på meg og avlaster meg. Bare fikser noe for meg en dag jeg har for mye på listen. Kanskje hjelper en av de andre som trenger hjelp. Løfter humøret mitt en dag jeg er litt ekstra sliten. Inviterer på treff uten tanke om at jeg skal være hobbypsykolog eller bistå med praktisk hjelp. Nå tilrettelegger jeg hele tiden for andre (kanskje også på bekostning av meg selv), men det er ingen som tilrettelegger for meg. Noe flere som har det på denne måten? Anonymkode: a9593...acc

Hvorfor mener du det? Anonymkode: 49868...cc6

Da tar du kontakt med lærer og sier at lekser for dette barnet utgår da det bare ender opp med utagering og dårlig stemning. Hvorfor presse igjennom lekser når det ender opp med utagering? Ingen av dere som vinner på det. Anonymkode: 26d96...4b5

Dette svaret er så typisk utlendinger! Tåler liksom folk så bra, men bare innen deres egne oppsatte rammer. Anonymkode: a6e0c...f68

Tannlege, bup, betale regninger, bestille sommerferie, gå på posten, levere bøker på biblioteket og bestille ting dere trenger til oppussing er ikke noe man gjør hver dag. Så det du egentlig gjør i løpet av en dag er å starte 1-2 maskiner med klær og henge disse opp til tørk og brette klær som er tørket, lage middag, kjøre og hente barna på aktivitet og hjelpe til med lekser og legger to av barna. Helt ærlig så er ikke dette så veldig mye, men samtidig så mener jeg at mannen ikke kan forvente at du gjør alt alene fordi han er i jobb og du er hjemme pga du er uføre. Du er jo tross alt uføre og ikke hjemme fordi du er frisk. Når han jobber dagvakt forventer han da at du skal hjelpe ungene med lekser, kjøre og hente på trening og legge ungene som trenger ekstra om kvelden? Og han har liksom fri i det øyeblikket han er ferdig på jobb? Hadde jeg aldri godtatt. Anonymkode: 26d96...4b5

Kort fortalt. Venninne. Akutt psykisk syk. Alvorlig deprimert. Tvangsinnlagt i 3mnd. Forsøkt medisiner og ect behandling. Sendt til dps på døgnopphold, de klarte ikke håndtere henne, sendt til sykehus, dps også sykehus. Sykehuset, psykiatrisk sier de ikke tar henne inn mer. Dps har ikke døgntilsyn på henne å sier da blir det hjem om hun fortsetter selvskadingen. Går dette an? Forventer de at ektefelle og ett barn skal pleie en alvorlig syk mor? En mor som forsøker å henge seg «hele tiden» og har delt tanker om å skade mann og barn? Psykiater mener hun ikke kommer til å skade andre, men det tror jeg null og niks på. Tenker de at ett barn skal stå opp som første i huset kl 06 om morgenen å finne mammaen sin hengt i trappen? Det kan vel ikke gå an at de sender hjem en så syk person?? Hva kan man gjøre for å forhindre dette? Sykehuset kan ikke tilby mer behandling, dps (distriktspsykiatrisk senter) klarer ikke håndtere selvskadingen og selvmordsforsøkene. Forventer de da at far og barn skal håndtere det? Vi er villige til å gå ut i media anonymt (av hensyn til barn) å fortelle alt om dette er deres svar på problemet (min venninne). Anonymkode: 10441...26b

Hvordan vet du hvor mye andre er her inne? Forøvrig så har jeg selvsagt rapportert deg, makan til drittoppførsel er det sjelden man ser, selv fra deg. Anonymkode: 930a9...2d7

Det kan være at det er slik hos dere, men jeg kjenner meg ikke igjen i problemstillingen. Vi spiser sunt i hverdagen og det er kun ‘noe godt’ (som i boller, kjeks osv) i matboksen på turdager. Så da er det null problem at barna spiser kake i bursdager eller en vaffel mens storebror spiller fotballkamp. Det er like viktig å lære barna å forholde seg til såkalt usunn mat som å passe på at hverdagen består i sunn og næringsrik mat. Anonymkode: 5344e...52c

Hi spør jo, du trenger ikke arrestere folk for at de svarer på det hi spør om. Anonymkode: 22a02...772

Det høres veldig veldig godt ut hi, men jeg støtter det med at det burde kanskje være litt mer proteiner. Anonymkode: 22a02...772

For min del hjelper det å bare få luftet ut og snakket. Jeg har en fantastisk fastlege og har jevnlige samtaler med ham i vanskelige perioder. Ellers enig med adhd-mammaen innspill om foreninger, støttegrupper, stønader o.l. Anonymkode: 2956b...109

Hvordan i alle dager er situasjonen så endret siden sist? Anonymkode: 6d8dd...f14

Det feiler meg ingenting så vidt jeg vet, Annet enn at jeg skriver hva jeg tenker og observerer her. Og det ble plutselig et veldig engasjement- Wonder why.

Det har vel kanskje med at det er lite proteiner som serveres, og da kan det være vanskelig for store mannfolk å bli mette. Jeg feks liker ikke karbonader, og ville da hatt kun spekeskinke som protein. Vi skal ha konfirmasjon nå vi også, og har varmrøkt laks, glasert kyllingbryst, karbonader, varm chorizo, kylling spyd, to spekefat og lettstekt andebryst. I tillegg til dette kommer potetsalat, eggerøre, brød, ostefat, stekte poteter osv. Men man kjenner sin egen familie best, og tipper HI vet at dette holder. Anonymkode: 1c878...021

Kanskje du trenger den lille tiden til å tenke like mye som søvn, akkurat nå. Lett for meg å si, ikke bli irritert på deg selv, for jeg vet at når du er sliten så kommer det litt snikende på uansett. I perioder hvor en er sliten, så vil ikke ting være optimalt og man tråkker feil. Gi deg selv også litt aksept for situasjonen, du er også et menneske med feil og mangler, uten at det gjør deg dårlig på noen måte. Kanskje en dagbok kan hjelpe deg litt med å sortere? Skriv også ned hva du føler du fikk til, de situasjonene du mestret. Det er nok mange av de også, selv om en som regel blir liggende å tenke på det en ikke fikk like bra til. Anonymkode: 7ced7...c7d

Du har et lite avsnitt på et anonymt forum. Du kommer med et råd som ikke er til hjelp og blir snurt og ufin. Ser du hva som skjer? Anonymkode: 6800d...c9c

Ja. Anonymkode: 7a7e4...95e

Nei. Men noen må si : Ser dere ikke hva som skjer her?

Hva er det som feiler deg?! Snakk om å trø på folk som ligger nede! Anonymkode: de1f8...1fe

Ufin, men med nick for en gangs skyld. Sikt enda bedre og se om du klarer å sparke HI med enda bedre treffsikkerhet mens hun ligger nede. Mitt ene barn ble alvorlig psykisk syk. Det er det jævligste jeg har stått i noen gang. Da det stormet som verst fikk jeg pleiepenger. Det gjorde det mulig å stå på bena selv i de hardeste kastene. Jeg lærte meg viktigheten av selvpleie. For at jeg skulle klare det måtte jeg av og til ta hensyn til meg selv. En fjelltur, en halvtime for meg selv med lydbok på øret. En liten time i kjøkkenhagen. Har du noen lommer med egentid du kan få til? Anonymkode: 6800d...c9c